Dette er en historie om hudsykdommen alopecia. Men først og fremst er det en historie om å finne seg selv, og å våge å vise hvem man er. Sånt kommer nemlig sjelden gratis, selv ikke for glattbarberte, heltatoverte tøffinger.

Det er to kommentarer som dukker opp når Andrea Richardsen (25) tenker tilbake på ungdomstiden sin: «Ey, du har en stor, skalla flekk i hodet!» Og: «Du, det der var skikkelig kult! Den hatten kledde du.»

Den siste ble definerende for hvordan hun så seg selv. For den hatten var mer enn bare en hatt: Den var kamuflasje. Etter år med løshår, pålimt parykkhår og tuperte håroppsatser som skulle skjule de bare flekkene i hodebunnen som kom og gikk fra hun var 12–13 år, innså hun dette: Jeg trenger ikke å prøve å passe inn, jeg kan faktisk velge min egen stil. Jeg MÅ ikke ha langt, tjukt, lyst hår, jeg trenger ikke å ha hår i det hele tatt!

Med den erkjennelsen kom en ro hun aldri hadde kjent før. Borte var sinnet over hudsykdommen alopecia, som var årsaken til at håret falt av. Borte var frustrasjonen over flytting til ny by og voksne som ikke forsto.