Da bildene av bjørn på Gjerdrum på Østlandet begynte å dukke opp i mai 2023, var det mange som satte kaffen i vrangstrupen. For er det normalt at bjørnen løper langs veiene, eller tar seg inn i innhegningen til hester og andre husdyr?
– Å se bjørn i nærheten av folk er ikke unikt. Vi har sett bjørn i Østerdalen spise fra fuglebrettene til folk. Det skjer mange bjørneobservasjoner uten at det kommer i avisene, sier Jon Martin Arnemo.
Han er professor og veterinær ved Høyskolen i Innlandet, og som del av det Skandinaviske Bjørneprosjektet har han i løpet av 25 år vært med på å fange og radiomerke over 2000 bjørner.
– Bjørnen som har vært i mediene i det siste er en relativt liten, ung hannbjørn på 2–3 år, som sannsynligvis skal finne seg territorium. Mange unge bjørner kommer fra Sverige og over grensa, men i Norge skaper de flere problemer. Vi er ikke så vant med bjørn her, og den kommer ofte i konflikt med beitedyr.
– Så den har ikke kommer grunnet matmangel fordi våren er sen?
– Nei, bjørnene har mer enn nok å tære på, sier Arnemo.
Han utdyper at bjørnen graver seg inn i maurtuer og spiser mauregg og også fersk gran, i tillegg til kadaver, slakterester og døde dyr.
– Bjørnen er et rovdyr, men ser etter alt spiselig og kan velte søppeltønner. Ved jevne mellomrom kommer de lengre sørover, og vi har sett bjørn så langt sør som Arendal. De kan fint på 50- 60 mil i luftlinje, så det er ingen sensasjon, men de blir ofte forhindret av moderne infrastruktur, slik som veier og gjerder.
Skulle utryddes
Ifølge Store norske leksikon er ble bjørnebestanden i Skandinavia rundt 1850 anslått til 4000–5000 dyr, av disse 65 prosent i Norge. Deretter gikk bestanden kraftig ned som følge av jakt med utryddelse som mål. Siden 30-tallet har bjørnen nærmest vært utryddet i Norge. I Sverige begynte stammen å ta seg opp fra 1930, og fra 70-tallet har det kommet en del bjørn fra Sverige, Finland og Russland. Den norske bestanden deles i dag inn i en norsk/finsk/russisk bestand i Troms og Finnmark, og en felles skandinavisk bestand i østlige deler av landet sør til Innlandet.
– Bjørn som dukker opp der det ikke er satt av areal, ender ofte opp med å bli avlivet, forteller Arnemo og utdyper at bjørnen ofte kommer i konflikt med husdyr, og at folk blir redde.
Brunbjørn har status som sterkt truet, på Norsk rødliste for arter 2021, men kan likevel felles av jegere via såkalt lisensfelling eller skadefelling. Under lisensfellingen er det myndighetene som bestiller felling, som et tiltak mot at bjørnen kan påføre skade, eller tap av beitedyr. Ifølge Miljødirektoratet har Stortinget har bestemt at Norge skal ha 13 årlige ungekull av bjørn fordelt på utvalgte rovviltregioner. Innenfor de fire regionene har man fastsatt forvaltningsområder der bjørnen er prioritert og det legges til rette for yngling. Utenfor disse områdene vil beitedyr prioriteres og det er lavere terskel for felling av bjørn.
Ifølge Arnemo er det ikke noen automatikk i felling av bjørn som ferdes utenfor avsatt areal.
– Ikke så lenge det ikke inntreffer noen hendelser. Men for mange er det eksotisk å se ville dyr, og få har sett en levende bjørn. Derfor blir mange nysgjerrige og oppsøker ville dyr for å ta bilder. Se på moskusen på Dovre og hvalrossen i Oslofjorden. Men det er problematisk når folk oppsøker store og potensielt sett farlige dyr. Selv en elg i eplehagen han være farlig om den slår eller sparker.
Sjeldent med angrep
Dødelige angrep av brunbjørn er svært sjeldent. Siden begynnelsen av 1800-tallet har 28 mennesker dødd i Norge og Sverige, de fleste på 1800-tallet. Det siste norske dødsfallet var i 1903 skriver Dagbladet og viser til tall fra Direktoratet for naturforvaltning.
En skandinavisk studie viser at bjørnen vanligvis flykter i møte med mennesker. Bjørnen opptrådte truende i tilfeller der bjørnunger var til stede, når mennesket var akkompagnert av hund og når det var en dyreskrott som bjørnen fôret på i nærheten, skriver Tidsskriftet Den norske legeforening. I fire prosent av møter mellom mennesker og bjørn opptrådte bjørnen som om den ville angripe. Ifølge en studie fra 2013 synes de fleste bjørneangrep i Sverige å skje om høsten under jaktsesongen. Angrepene forekom gjerne i nærheten av bjørnehiet, og i flertallet av tilfellene ble bjørnen skutt mot før den skadet jegeren.
– Hun passet på meg da jeg hadde kreft
Råd om du møter bjørn
Men hva skal man gjøre, om man skulle møte på bjørn i skogen? Eller i mer tettbygd strøk, for den saks skyld? Legge seg ned? Spille død? Løpe? Gjøre seg stor og skremmende? Det har ikke manglet på råd opp gjennom.
– Ikke begynn å løpe! råder Arnemo.
– Du kan aldri løpe fra en bjørn. Den løper hundremeteren på ni sekunder, så selv Usain Bolt er sjanseløs mot bjørnen.
Han utdyper:
– Et råd er å lage lyd når du ferdes i skogen. Ved nærkontakt, prøv å ikke få panikk. Trekk deg rolig tilbake, og legg for eksempel fra deg ryggsekken, slik at bjørnen blir opptatt med den mens du fjerner deg.
Han forklarer at en bjørn som står på to bein ofte feilaktig oppfattes som aggressiv:
– Den reiser seg på to for å se bedre, over hauger og tuer. En fun fact er at folk som har møtt bjørn ofte beskriver den som «kjempesvær». Da har vi et kontrollspørsmål: «Hvor store var ørene?». «Kjempestore» svarer folk. Da vet vi at det var en liten bjørn. Ørene vokser nemlig ganske lite med alderen, mens kraniet vokser veldig mye, og på en fullvoksen bjørn er det så vidt du ser ørene. Jo større ører, jo mindre bjørn.
«Navnet er Arion Vulgaris. Nei, jeg snakker ikke om hunken i en latinsk såpeopera. Men om Arion brunsnegle»
Svensker på flukt
Ifølge Arnemo er ni av ti bjørner i Norge unge hanner på 3–4 år som har kommet over grensen.
– De veier rundt 60–70 kilo, og er egentlig ganske små. Når de går på alle fire, rekker de deg knapt til hofta.
Han forklarer at ville dyr som havner utenfor sitt vante miljø ofte får panikk, slik som elg på E8 eller ulv innenfor husdyrgjerde. Arnemo har selv vært tett på bjørn, og beskriver en prustende lyd, som ikke nødvendigvis er et tegn på aggressivitet. Han forteller at han i arbeidet med radiomerkingen flere ganger har hatt nærkontakt med brunbjørn:
– En bjørn som blir aggressiv vil ofte gjøre et såkalt skinnangrep, der den løper mot deg for å teste deg, før den stanser. Jeg har opplevd flere skinnangrep.
– Hva vil du si til dem som tenker at et bilde av en bjørn hadde vært kult på Instagram?
– Ikke oppsøk bjørnen, det vil gjøre den stresset og usikker. Hold dere hjemme. Det finnes nok av bilder av bjørnen allerede.
