Beach House:
«Beach House»
Karakter: kkkkkk
Hvis bandnavnet Beach House får deg til å tenke på solfylte strender, luftige gitarer og allsangvennlig harmoni, er det bare å glemme det.
Musikken til amerikanske Beach House passer bedre til strandliv i oktober – se for deg en øde strand, sildrende regn og en ensom sjel som føler i fjæra, så nærmer du deg. Bandets selvtitulerte debut er skapt for høsten som er like rundt hjørnet.
Svevende og vakkert
Beach House består av vokalist Victoria Legrand og multiinstrumentalist og produsent Alex Scally. Sammen lager de drømmende, svevende spacepopelektronika i samme gate som band som Spiritualized, My Bloody Valentine og Mazzy Star.
Legrands vokal minner tidvis om Nico (Velvet Underground), og koplet opp mot slidegitar, tivoliorgel og en spinett som høres ut som den er hentet direkte inn fra 1800-tallet, blir resultatet helt spesielt.
Fine feilskjær
«Beach House» valser avgårde, med tydelige feilskjær her og der uten at det plager oss. Snarere tvert om: mye av musikken i denne sjangeren står i fare for å bli nærmest kjedelig i all sin perfektsjon, men Beach House inkluderer feilslagene og tilfører dermed menneskelighet og varme. Platen er av det særdeles rolige slaget, nesten hypnotiserende innimellom, den føles som en omsluttende vuggesang som bølger seg rundt oss.
Beach House lager popmusikk som er minimalistisk, men likevel grandios. Enkel, men komplisert. Har du sansen for drømmeaktig pop, er denne vakre debutplaten et utmerket valg for høsten.

