– Hun passet på meg da jeg hadde kreft

Da Riana ble rammet av brystkreft skulle hun få støtte og trøst fra uventet hold.

VENN I NØDEN: Riana van Nieuwenhuizen sammen med geparden Fiela, hjemme i Bloemfontain i South Africa i 2009. På bildet er geparden fire år. Den skal senere bli Rianas store trøst, når hun blir syk. FOTO: NTB Scanpix
VENN I NØDEN: Riana van Nieuwenhuizen sammen med geparden Fiela, hjemme i Bloemfontain i South Africa i 2009. På bildet er geparden fire år. Den skal senere bli Rianas store trøst, når hun blir syk. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Riana Van Nieuwenhuizen fra Sør-Afrika var 13 år da hun første gang så et bilde av en gepard i et blad. Selv hadde hun en vanskelig tid, og det var noe i det litt triste blikket til det store rovdyret som vekket noe i henne.

– Jeg hadde selv hatt en vanskelig barndom, så jeg kjente igjen noe i meg selv. Jeg bestemte meg for at en dag ville jeg passe på dem, sier Riana Van Nieuwenhuizen i en video fra 2015.

Sa opp jobben

Riana sto ved sitt ord. Men der andre kanskje nøyer seg med fjernadopsjon eller å donere penger til en bankkonto, tok Riana engasjementet en smule lenger.

I 2006 kjøpte hun sin første gepard-unge, etter at det kom henne for øret at arten var utrydningstruet, med kun tusen eksemplarer igjen i Afrika.

Riana sa nå opp jobben i Justisdepartementet, hvor hun hadde jobbet i 22 år, og begynte i et vikariat på en viltranch, der hun kunne passe på den foreldreløse geparden.

MATMOR: Riana van Nieuwenhuizen fikk sin første gepard i 2006 .Tre år senere tok hun til seg denne lille tassen, geparden Aviva, som er ti dager gammel på bildet. FOTO: NTB Scanpix
MATMOR: Riana van Nieuwenhuizen fikk sin første gepard i 2006 .Tre år senere tok hun til seg denne lille tassen, geparden Aviva, som er ti dager gammel på bildet. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Startet reservat

Siden startet Riana viltreservatet Cheetah Experience i Bloemfontein i Sør-Afrika, som ble hjem for 19 geparder, i tillegg til løver, tigre, leoparder, ulver og marekatter.

Senteret er drevet av donasjoner og frivillige, og har i tillegg et avlsprogram, i samarbeid med andre viltreservater.

Se videoen med Riana og geparden her:

Bodde med rovdyrene

Men det som kanskje er vel så oppsiktsvekkende, er at Riana i 2009 hadde boende hjemme hos seg hele ni geparder, tre leoparder, to ulver, en jaguar, i tillegg til sine tre hunder.

I et intervju med Daily mail i 2009 sa Riana:

– Jeg elsker dem alle. Men de kan være mye å holde styr på.

HUND OG KATT? Riana holder ulven Shakira på fanget, mens geparden Xena får seg litt kos. FOTO: NTB Scanpix
HUND OG KATT? Riana holder ulven Shakira på fanget, mens geparden Xena får seg litt kos. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Gepard i sengen

Rovdyrene vandret fritt rundt i huset hennes, og hoppet opp på kjøkkenbenken når hun laget mat, og noen sov til og med i sengen med henne om natten.

Og det var spesielt Fiela, hennes første gepard som hadde en plass i Rianas hjerte, og som senere skulle komme til å spille en helt spesiell rolle i hennes liv.

BARE SE, MEN IKKE RØRE: Riana og geparden Fiela, mens Riana spiser middag og Fiela håper på å få restene. Fiela er fire år på bildet, som er tatt i 2009. FOTO: NTB Scanpix
BARE SE, MEN IKKE RØRE: Riana og geparden Fiela, mens Riana spiser middag og Fiela håper på å få restene. Fiela er fire år på bildet, som er tatt i 2009. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Farlig jeger

Geparden lever i Afrika, sør for Sahara, og i nordøstlige Iran. Den er verdens raskeste pattedyr på land med en toppfart på 107–110 km/t, og kan akselerere fra 0 til 80 km/t på kun tre sprang. Rovdyret veier opp til 65 kg og er nesten en meter høy.

Den regnes som verdens mest effektive jeger, og feller byttet ved å slå bena under det med framlabbene, for siden å drepe det ved kvelning, gjennom å «klemme av» lufttilførselen ved strupehodet. Geparden trenger opp til tre kilo kjøtt pr. dag, i det fri dreper den opp mot 150 byttedyr i året.

JEGERMESTER: Gepard som har jaktlykken med seg i Serengeti i Tanzania. FOTO: NTB Scanpix
JEGERMESTER: Gepard som har jaktlykken med seg i Serengeti i Tanzania. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kvinne drept av gepard

Arten har opp gjennom tidene vært holdt som kjæledyr for rike og adelig, men har aldri blitt domestisert. Det er rapportert få tilfelle av geparder som angriper mennesker i det fri, men i 2012 ble en norsk kvinne såret av en gepard mens hun jobbet som frivillig i en park i Namibia. I 2007 drepte en gepard en kvinne i en belgisk dyrepark, noe som sier sitt om at dyrene ikke er til å spøke med.

Kosedyr

Men hjemme hos Riana hadde gepardene en annen rolle. Hun flasket dem opp fra de var små, og etter hvert som de vokste opp, ble de store kattene en del av dagliglivet.

Når Riana fikk besøk, kunne gepardene hoppe opp på bordet mens selskapet spilte kort, og bildene av gepardene som vandrer mellom kløver ess og spar dame, og gjestene som smiler anstrengt rundt bordet, gjør inntrykk.

LILLE KATTEPUS: Riana van Nieuwenhuizen
flasker opp en av de foreldreløse gepardene i 2009. FOTO: NTB Scanpix
LILLE KATTEPUS: Riana van Nieuwenhuizen flasker opp en av de foreldreløse gepardene i 2009. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Sutter på fingeren

Den etter hvert fullvoksne Fiela ga utendørs tydelige signaler på når hun ville være i fred, men så fort hun kom innendørs hadde hun et hengivent forhold til Riana. Hvert fall om vi skal tro Riana selv.

– Hun var min første gepard, og vi har et helt spesielt bånd. Hun liker ligge ved siden av meg i sengen, og hun sutter på fingeren min og vi har et veldig spesielt forhold. Ingen andre får ta på henne, men hun ser på meg som moren sin, forteller Riana i videoen.

– Vi kalle henne bare for Dronninga. Når hun er ute er det hennes territorium, og hun gjør som hun selv vil. Men når hun er inne hos meg, respekterer hun mitt territorium. Hun er så myk og så kjærlighetsfull når hun er inne i med meg i huset.

GAP OPP!: Rianas hund og geparden Mufusa i fredelig sameksistens på Rianas reservat i Bloemfontein i Sør Afrika i 2009. FOTO: NTB Scanpix
GAP OPP!: Rianas hund og geparden Mufusa i fredelig sameksistens på Rianas reservat i Bloemfontein i Sør Afrika i 2009. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Redd for å bli angrepet

Det var også Fiela som skulle komme til å spille en svært viktig rolle i Rianas liv, da hun i 2013 fikk brystkreft. Etter å ha gjennomgått dobbeltsidig kirurgi og cellegift, hadde Riana mistet alt håret, og da hun kom tilbake til reservatet var hun usikker på om hennes gamle venn ville reagere annerledes på henne. Ja kanskje til og med se på henne som en fiende?

– Da jeg kom tilbake fra sykehuset var jeg så redd for at hun ville angripe meg og skade meg. Men første gang hun så meg bare slikket hun meg på hodet, som om hun sa: «Du er ok. Jeg er fortsatt glad i deg», sier Riana i videoen.

Passet på meg

Riana kan ikke få fullrost støtten hun fikk fra geparden i tiden mens hun var kreftsyk.

– Hun passet på meg, på en måte. Malingen hennes når hun var sammen med meg. Da tenker du ikke på deg selv, du vil bare leve for dem, sa hun til Bacroft mediene, sitert videre av New York Post.

Men så, for et år siden, den 7. februar 2019 kom den trist beskjeden.

Etter å ha levd side om side med geparden i 13 år, la Riana ut en melding på Facebook om at hennes kjære venn nå var borte:

«I am lost and alone», skrev Riana.

Under delte hun meldingen fra Cheetah Experience:

We are beyond heartbroken to let you all know that this morning we said goodbye to our queen. Fiela, the hardest part of saying goodbye is learning how to live without you …

Lever videre

Fiela ble 13 år. Men Cheetah Experience lever videre, og frivillige fra hele verden kommer til viltreservatet for å fôre dyrene og delta i stellet.

Riana selv leder fortsatt stedet, og drømmen hennes er å en dag få en sponsor, slik at de kan få et stort landområde, hvor de de kan slippe dyrene fri.

Kilder: Dailymail, Wikipedia, cheetahexperience, New York Post, VG.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer