Da Ethel Margaret Whigham ble født i Skottland i 1912, skulle hun forbli det eneste barnet til Helen Mann Hannay og George Hay Whigham. George var blitt millionær etter å ha funnet opp en kunstig silke kalt Celanese, og Margaret vokste opp i rik overflod.
De første 14 årene tilbrakte hun i New York, hvor hun gikk på privatskolen. Tilbake i London fikk hun raskt sosietetsstatus, og magasiner skrev stadig om hennes skjønnhet og stil. Spesielt porselenshuden og det grønne blikket ble trukket frem.
På debutantballet i 1930, da Margaret var 18 år, prydet hun forsider, og fotografene knipset henne på vei inn til festen.

Men allerede tre år før 18-årsdagen hadde mørke skyer samlet seg på himmelen. Ikke sånn å forstå at Margaret var ukjent med fest og moro. Den unge arvingen hadde i løpet av ungdomstiden vært forlovet flere ganger og hatt romanser med prins Aly Khan, millionærflyger Glen Kidston og forlagsarving Max Aitken. Ja, hun skal til og med ha hatt en romanse med prins George, hertugen av Kent.


Hun var 16, han var 46
Ble gravid
Da hun som 15-åring var på ferie på Isle of Wight i England, skal hun ha møtt skuespiller David Niven, som var tre år eldre enn henne. Margaret skal ha blitt gravid med Niven, og ifølge familiens kokk skal «helvete ha brutt løs» da Margarets fars fikk vite om graviditeten.
Unge Margaret skal ha blitt tatt med til en privatklinikk, der hun tok abort. I sine memoarer fra 1975, nevner hun imidlertid ikke aborten, og hun hadde et nært forhold til Niven helt frem til hans død.
Etter debutantballet kunngjorde Margaret at hun hadde forlovet seg med Charles Guy Fulke Greville, den 7. jarlen av Warwick. Men lykken skulle bli kortvarig, om i det hele tatt eksisterende. Margaret brøt snart forlovelsen og valgte istedenfor å gifte seg med den velstående amatørgolfspilleren Charles Sweeny fra Pennsylvania.

Ekteskapet ble ikke uten problemer. Margaret hadde hele åtte spontanaborter og en dødfødsel før hun endelig ble mor til to,
Men dramatikken stanset ikke der. I 1943 var Margaret døden nær etter å ha falt ned en heissjakt.
– Det eneste som reddet meg var heiskabelen, som tok av for fallet. Jeg må ha holdt i den, for senere så man at alle neglene var revet av. Jeg falt visst på knærne og slo baksiden av hodet mot veggen, mintes Margaret senere.
Selv som gift fortsatte hun sitt sosiale liv. Mannen Charles sa senere om Margaret:
– Av alle Englands vakre piker på 30-tallet, var hun uten tvil ballets dronning.

Men ekteskapet med Sweeney begynte å skrante, og da paret gikk hver til sitt i 1947 hadde Margaret noen kortere forhold, før hun i 1951 giftet seg med Ian Campbell Douglass, den 11. hertugen av Argyll.
Og ekteskapet med nettopp Ian dannet bakteppet for det som skulle bli en langvarig ydmykelse for Margaret, og en offentlig skittentøyvask som Storbritannia sjelden hadde sett maken til.

Larissa falt fra flere kilometers høyde og overlevde
Tilfeldig arving
Ian Campbell hadde vært gift to ganger før, og han var fortsatt gift med kone nummer to da han møtte Margaret. I serien «En britisk skandale», regissert av norske Anne Sewitsky, som kom på NRK i mars 2022, får vi se en skruppelløs hertug som er utro i full offentlighet.

Serien viser også en mann med psykopatiske trekk, og en Margaret som allerede på bryllupsdagen oppdager en svært mørk side av sin mann.
Margaret skrev senere i sine memoarer:
Jeg hadde rikdom og utseende. Som ung kvinne hadde jeg stadig blitt fotografert, skrevet om, smigret, beundret, inkludert på listen over ti best kledde kvinner i verden og nevnt av Cole Porter i hitlåten hans «You're the Top». Toppen var det jeg skulle være. Jeg hadde blitt hertuginne og frue på et historisk slott. Datteren min hadde giftet seg med en hertug. Livet var tilsynelatende en dans på roser.

Ian var egentlig ikke arving til hertugtittelen, og ei heller til slottet i skotske Inveraray. Men da den 10. hertugen av Argyll døde, var Ian tilfeldigvis nærmeste mannlige slektning.
Ian og Margaret flyttet inn på slottet, der den nyslåtte hertugen blant annet satte i gang en kostbar dykkeoperasjon i fjorden utenfor. Målet var å finne et sunket skip som etter sigende skulle være fullt av gull. Det hører med til historien av noe slikt skip aldri ble funnet, noe hertugen skal ha tatt tungt, ettersom han hadde satt seg i dyp gjeld.

Ian skal ha vært avhengig av alkohol, gambling og reseptbelagte medisiner. Hans to tidligere koner sa senere at han hadde vært fysisk og psykisk voldelig, og at han brukte opp midlene deres, og forlot dem når pengene tok slutt.

Hun er Tinder-svindlerens nye kjæreste
Mistenker utroskap
Også ekteskapet mellom Margaret og Ian var preget av turbulens. Hertugen bedrev økonomisk gymnastiske øvelser, og store regninger skal ha falt på Margaret og hennes far. Hun tilbrakte mer og mer tid i selskapslivet i London, ofte i mannlig selskap, og Ian begynte etter hvert å mistenke at Margaret var utro.
Og det var nå, mens Margaret var bortreist, at Ian hyrte en låsesmed for å bryte opp skatollet hennes i leiligheten i Mayfair i London. I den låste skuffen fant han Margarets dagbøker gjennom mange år, med nitide nedtegnelser over hennes avtaler og sosiale liv.
Men det mest oppsiktsvekkende var ikke dagboken. I skatollet lå det nemlig også en konvolutt med polaroidbilder, noe som var en sjeldenhet på 60-tallet. Likevel, det var ikke formatet som fikk Ian til å se rødt, snarere motivet.
På et av bildene så man nemlig en kvinne på knær foran en naken mann. Mannens hode var utenfor bildekanten. Heller ikke kvinnens ansikt var synlig, men Margarets karakteristiske frisyre, samt diamantlåsen på hennes treraders perlekjede ble senere ført som bevis for at det var Margaret.
Bildene gjorde hertugen rasende. Riktignok skrantet ekteskapet kraftig allerede, med Ian reagerte med å bannlyse Margaret fra slottet, og krevde skilsmisse, med bildene og dagbøkene som bevis på utroskap.
Den svært ydmykende skilsmisserettssaken skulle gå ned i historien som en av de lengste og styggeste i britisk historie, og mange mener Margaret var et tidlig offer for det vi i dag regner som hevnporno og slutshaming.

– Alle måtte ligge med ham
Hvem var mannen på blowjob-bildet?
Ian hadde sine teorier om hvem som figurerte på bildene, og i retten navnga han tre mistenkte. Videre leste han i retten opp navnene på hele 88 (!) menn han mente Margaret hadde vært utro med, basert på dagbøkene hennes.
Listen skal ha inneholdt navnet på to statsråder og tre medlemmer av den britiske kongefamilien. Flere av mennene på listen var homofile, noe Margaret følgelig ikke kunne bruke som argument for å renvaske seg, ettersom homofili var forbudt i England på den tiden.

Penis ikke lik
Også pressen spekulerte i hvem de nakne overkroppene på bildene tilhørte, og flere navn ble foreslått, for eksempel minister Duncan Sandys, og krigshelt og Hollywood-skuespiller Douglas Fairbanks Jr. Fairbanks selv nektet for dette. Minister Duncan var mistenkt på bakgrunn av Margarets egen uttalelse om at «Det eneste polaroidkameraet i landet på den tiden hadde blitt lånt ut til Forsvarsdepartementet».
Ifølge en artikkel i Tatler skal Margaret ha hevdet at det var mannen Ian som figurerte på bildet. Hertugen av Argyll måtte derfor gjennom en medisinsk undersøkelse, for å sammenligne penisen på bildet med hertugens egen. Ian ble imidlertid utelukket som kandidat, ettersom dimensjonene på hans edlere deler ikke lignet de på bildet.

Dolph valgte bort kjemilabben til fordel for actionfilmer og gruppesex
– Motbydelige seksuelle aktiviteter
Da dommeren Lord Wheatleys i 1963 leste opp sin tre timer lange sluttprosedyre var det en harmdirrende oppvisning i moralsk fordømmelse, og han slo fast at hertuginnen var «en svært seksualisert kvinne som hadde sluttet å være fornøyd med normale forhold, og hadde begynt å hengi seg til motbydelige seksuelle aktiviteter for å tilfredsstille en fornedret seksuell appetitt».
Ian ble innvilget skilsmisse, og den ydmykende rettssaken fratok Margaret både ære og ressurser. De neste 30 årene bodde hun i London sammen med sine pudler, og levde etterhvert langt mindre ekstravagant, ettersom hun hadde stor gjeld etter å ha blitt idømt å dekke sju åttendedeler saksomkostningene.
Ian ble pålagt av retten å betale kun en åttendedel av saksomkostningene, men det betød ikke at ikke også han ble utlevert. Under rettssaken ble han fremstilt som voldelig, utro og drikkfeldig, og han fikk dessuten sin forkjærlighet for pornografiske postkort blottlagt.
Fem uker etter at skilsmissen var et faktum, giftet han seg med en amerikansk arving.
Senere, da hertugen forsøkte å publisere Margarets legejournal, måtte han si fra seg medlemskapet i den eksklusive herreklubben han tilhørte, da oppførselen ikke ble regnet som en gentleman verdig.

– Han er en veldig intelligent, sykelig narsissist
Kunne ikke re opp sengen selv
Til tross for at Margaret etter skilsmissen for alltid skulle knyttes til skandalen, ble hun i kraft av hertuginnetittelen fortsatt invitert til celebre selskaper. Ifølge Tatler lærte hun seg aldri å koke vann eller å re opp sengen selv.
I et intervju med New York Times beskrev hun seg som «alltid forfengelig» og som:
– Alltid en puddel. Bare en puddel! Det, og treraders perlekjede! Sammen utgjør det de essensielle tingene i livet.
I 1975 ga hun ut sine memoarer «Forget not», og en stund var hun spaltist i magasinet Tatler, der de ansatte minnes at hun på eldre dager rotet med staving av navnene.


Den norske Hollywood-stjerna skjøt og drepte seg selv ved en feil
Hvem var mannen på bildet?
Margaret døde i 1993, etter et fall på pleiehjemmet hun bodde. Hun skal aldri ha røpet hvem den hodeløse mannen på bildet var. Men stridighetene om identiteten hans skulle fortsette også etter hennes død.
I 2013 påsto Ians svigerdatter, Lady Colin Campbell, at den «hodeløse mannen» var en amerikansk forretningsmann ved navn Bill Lyon, skriver Tatler.
Margaret ligger begravet på Brookwood Cemetery i Surrey i England, der hun deler gravstein med sin første mann Charles Sweeney. De to døde samme år, i 1993, og barna deres Brian og Frances førte opp foreldrenes gravstein.
Mange beskrev Margaret som uforutsigbar, og en umoralsk nymfoman, og det i et dobbeltmoralsk England på 60-tallet der man neppe ville hevet et øyebryn om en mann oppførte seg likedan. Hennes påståtte appetitt på sex skulle bli brukt mot henne på den mest ydmykende måte, og ribbe henne for både ære og verdier.
Da Margaret ble intervjuet av biograf Charles Castle sa hun om sin ungdomstid:
– Årene mellom 1930 og 1933 var fulle av glede og moro. Det var himmelsk. Helt himmelsk. Tre fester på en kveld. Ikke en alvorlig tanke i hodet. Letthodet. Lykkelig. Jeg tror ingen hadde det så bra som meg. Ingen. Ingen Ingen.

Kilder: Daily Mail, New York Times, Tatler, Scotsman, Express, wikipedia
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
