VOLDSOFFER: Vold mot menn i parforholdet er ikke uvanlig. Men snakker de om det? ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
VOLDSOFFER: Vold mot menn i parforholdet er ikke uvanlig. Men snakker de om det? ILLUSTRASJONSFOTO: NTB ScanpixVis mer

Kvinner som slår

- Hun tar telefonen sin og slår den så hardt i bakhodet på meg at jeg besvimer

I nesten tre år var «Lars» sammen med en kvinne som slo. Uten å fortelle det til noen.

- La jeg meg flat var det helt feil, og tok jeg til motmæle mente hun at jeg bevisst provoserte henne. Det var umulig å reagere riktig. Hun ble sint uansett. Jeg burde nok ha skjønt at det ikke var et sunt forhold på et tidligere tidspunkt, sier «Lars» (32) til KK, som ønsker å være anonym.

I tre år var han sammen med en kvinne som slo når hun ble sint. Eller kastet ting i veggen, eller på ham. Eller klorte. Det var som om hun gikk i svart. Etterpå ba hun alltid om unnskyldning, sa hun skulle endre seg.

- Så ventet jeg på neste utbrudd. Prøvde å forberede meg, tenkte på om det var noe jeg kunne gjøre annerledes. Men det var det ikke. Hun fant alltid noe å bli sint for, sier Lars.

Undersøkelser tyder på at omtrent like mange menn som kvinner blir utsatt for vold i parforholdet, men er det vanskeligere for menn enn kvinner å snakke om det? Føles det tabu å ta det opp med kompisene?

Lars forteller om et forhold der hun var nesten ti år eldre enn han selv. Kjemien mellom dem var i starten god, de møttes gjennom jobb og Lars opplevde at hun var en døråpner for ham. De samarbeidet om en rekke prosjekter, og Lars tenkte han var heldig som fikk muligheten. Likevel var det noe skurret.

- Mye var feil allerede fra starten egentlig. Ganske tidlig ble det tydelig for meg at hun hadde et stort behov for kontroll. Ettersom vi samarbeidet om jobb, stilte hun høye krav og forventet at jeg ga alt. Ofte anklaget hun meg for at jeg ikke var seriøs nok, eller jobbet hardt nok.

I tillegg merket han at hun var svært sjalu. Var han ute av leiligheten sendte hun utallige sms med spørsmål om hvor han var og hva han gjorde. Selv om han bare var på vei hjem fra jobb. Han visste hun hadde snoket på mobilen og Facebook-profilen hans. Ofte var det sjalusi som utløste kranglene. Anklager om at Lars hadde sett på noen. At han ikke prioriterte henne høyt nok. At han ikke hadde svart på sms. Det kunne også utløses av at han ikke hadde laget kaffe om morgenen til henne, slik han forsøkte å gjøre hver dag.

- Da mente hun at noe var galt, at jeg ikke brydde meg om henne lenger. Selv om det bare var så enkelt at jeg hadde litt dårlig tid.

Veien til skriking og roping var ifølge Lars kort. Så kort at han ikke rakk forberede seg på utbruddene, i hvert fall ikke i begynnelsen. De kom et par ganger i uka. Og rundt en gang i måneden ble hun så sint at hun gikk fysisk til angrep på Lars.

- Hun beskrev det som anfall. Panikkanfall. Etter nesten to år innrømmet hun at hun hadde psykiske problemer og begynte i terapi. Det var kanskje hovedårsaken til at jeg ble så lenge som jeg ble. Jeg tenkte at hun ville bli frisk. Og jeg følte på et ansvar for å være der for henne. Hun spilte mye på samvittigheten min, hvor viktig det var at jeg var der, sier Lars.

- Slo du noen gang tilbake?

- Nei, det føltes ikke som et alternativ. Jeg er ikke en fyr som slår. Hverken damer eller menn. Men jeg forsøkte å holde rundt henne, få henne til å roe seg, forklarer Lars.

Det tar ikke så lang tid før Lars begynner å ha mindre kontakt med venner og familie enn han pleide å ha. Kjæresten liker ikke at Lars er sosial, og vil helst ikke ha besøk hjemme. Vil han møte folk ute, sender hun han sms hele kvelden. Alltid vil hun vite hvem han er sammen med. Hva de gjør.

En episode skiller seg ut.

- Jeg hadde en avtale med noen kompiser om å se en fotballkamp, men hun mente jeg ikke hadde sagt fra til henne om det. Hun hisset seg opp og brukte mye stemme. Ble forbanna rett og slett. På et tidspunkt setter jeg meg ned i sofaen og legger hodet i hendene i frustrasjon, forklarer Lars.

- Derfor ser jeg ikke hva som skjer. Hun tar telefonen sin og kyler den så hardt i bakhodet på meg at jeg besvimer.

Lars segner om på gulvet og blør kraftig fra bakhodet. Kjæresten blir engstelig, og ber om unnskyldning, men håper at Lars kan la være å dra på legevakta. Hun er redd for hva de skal si. Det blir til at han plastrer det selv.

- Tenkte du ikke at nå er det nok?

- Jo, jeg gjorde egentlig det. Samtidig er det litt vanskelig å forklare. Jeg tenkte at jeg skulle holde ut, liksom. At det kom til å bli bedre.

Et typisk mønster

Ole Bredesen Nordfjell er sosiolog og seniorrådgiver hos Reform - ressurssenter for menn. Han har blant annet jobbet mye med temaet voldsutsatte menn, og med å forbedre tilbudene til menn på norske krisesentre. Reform har også et samtaletilbud til menn som er utsatt.

- Det er ikke uvanlig at menn som lever i et voldelig forhold tenker at de skal fikse opp i det selv. De oppsøker i mange tilfeller ikke hjelp, sier Nordfjell.

I en forekomstundersøkelse fra 2014 svarte 17 prosent menn og 17 prosent kvinner at de hadde vært utsatt for en eller flere former for vold fra nåværende eller tidligere partnere. I tillegg svarte 31 prosent av både menn og kvinner at de hadde blitt utsatt for en form for kontrollerende adferd fra partner.

Den groveste volden er mest sjelden, og den er det kvinner som er oftest utsatt for.

- Men det er en myte at kvinner ikke kan utøve alvorlig vold. Det handler ikke bare om styrkeforhold, menn har særlig sårbare områder på kroppen, og kan også bli utsatt for vold når de sover for eksempel, eller andre situasjoner det er vanskelig å beskytte seg. Mange menn utøver heller ikke vold tilbake, forklarer Nordfjell.

Han mener det meste er likt for kvinner og menn som lever i voldelige forhold. Ofte opplever offeret at partneren er kontrollerende og sjalu, og at utbruddene er uforutsigbare.

- Det å leve i frykt for neste utbrudd kalles «latent vold», og det er en stor psykisk påkjenning, forklarer Nordfjell.

Lovet å skjerpe seg

Lars forteller at etter episoden der han besvimte og blødde fra hodet, lovte kjæresten å skjerpe seg.

- Ting roet seg litt for en periode. Men jeg tror også det handlet om at jeg tilpasset meg hele tiden. Jeg forsøkte å unngå alt som kunne utløse raseriet hennes, og sluttet nesten helt å være sosial for eksempel. Hun så også fiender overalt, og skapte en sånn «oss mot verden»-stemning. Hun var blant annet veldig kritisk til familien min. Det likte jeg ikke, jeg syns hun var urimelig, forteller Lars.

Det tar et par måneder før hun mister besinnelsen nok en gang.

- Det var i forbindelse med at jeg skulle møte venner. Det var noe av det hun mislikte mest. Da kjente jeg at det var nok. Jeg sa at jeg ikke kunne ha det sånn som dette lenger. At det var over, sier Lars.

- Den frihetsfølelsen jeg kjente da jeg gjorde det slutt, den var helt enorm.

Lars kjøper henne ut av leiligheten. Et siste raseriutbrudd har hun tydeligvis alene, mens hun pakker tingene sine. Lars kommer hjem til en leilighet der det ser ut som det har vært innbrudd.

- Det var en slags siste hilsen. Det ble liksom enda en bekreftelse på at det var riktig å gå.

I dag er Lars i et nytt forhold som han beskriver som kjærlighetsfullt og harmonisk. Det er også noe av grunnen til at han ser hvor dårlig han hadde det tidligere.

- Med kjæresten min nå, gleder jeg meg over hver dag. I forholdet jeg var i, var hver dag en kamp. Noe jeg kom meg gjennom og som jeg tenkte at jeg skulle fikse. Jeg har alltid sett på meg selv som mentalt sterk. En som ikke gir seg. Jeg lot meg dominere, men ikke knekke, forklarer Lars som i etterkant har reflektert over hvor destruktivt forholdet var.

- Snakket du med noen om situasjonen du var i mens det pågikk?

- Jeg var med til psykologen hennes, og der var temperamentet hennes et tema, dette at hun kunne klikke helt. Men det handlet mest om at hun skulle få hjelp, og at jeg skulle støtte henne i den prosessen på en måte, forklarer Lars.

Han oppsøkte ikke hjelp på egenhånd, og snakket heller ikke med noen om hvor ille det var.

- Hvorfor ikke?

- Jeg følte at det ville være et slags svik mot henne, og at det ville gjøre situasjonen verre. Jeg følte sterkt på et behov for å alltid skulle forklare alt jeg gjorde, hva jeg snakket med folk om også videre. Da ville jeg vært veldig redd for å lyve, eller ikke si det i tilfelle hun fant det ut, sier Lars.

- En annen grunn var at dette bare var noe jeg skulle fikse, eller ordne opp i, og at jeg måtte se litt forbi utbruddene. Derfor undergravde jeg det, for situasjonen var som den var – uansett om jeg sa det til noen eller ikke, forklarer Lars som likevel inkluderte søsteren sin litt, og fortalte om at partneren var mye sjalu og at det var mye konflikt og krangling.

I etterkant har han fått høre fra sine nærmeste at det ikke virket som om han hadde det bra, eller var seg selv i denne perioden.

- Det er min nåværende kjæreste som brukte ordet mishandling om det jeg har vært gjennom. Og det var litt deilig, for da ble det satt et ord på det. Da blir det liksom ikke bare noe jeg har opplevd.

- Vurderte du å anmelde henne?

- Jeg har tenkt tanken, men jeg har jo ingen fysiske bevis og nå er det flere år siden allerede, sier Lars som forteller at han ikke tror det ville holdt til noen domfellelse.

- Jeg har en kompis i politiet og han har sagt at hvis jeg hadde gått til legen og fått dokumentert noe av det underveis, hadde jeg hatt en bedre sak.

Bare en fjerdedel anmelder

Yngvil Grøvdal er kriminolog og forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er for tiden i ferd med å fullføre en undersøkelse der hun har intervjuet kvinner og menn som har vært utsatt for vold fra partneren - men ikke har anmeldt til politiet - om hvordan de hadde tenkt omkring anmeldelse. Initiativet til den kvalitative undersøkelsen kom som en følge av resultatene i NKVTS-rapporten «Vold og voldtekt i Norge »fra 2014.

Der kom det nemlig fram at bare omkring en fjerdedel av kvinner og menn som var blitt utsatt for det forskerne betegnet som grov vold fra partner og andre, hadde anmeldt dette til politiet.

- Hvorfor anmelder ikke flere?

- Forskning har vist at anmeldelser ofte er siste utvei, og hvis man anmelder skjer det som oftest etter at man har gått ut av forholdet, eller har bestemt seg for å gjøre det, forklarer Grøvdal.

- Hensyn til partneren, til barn og øvrig familie tilsier ofte at man ikke ønsker å anmelde. I motsetning til hva mange tror er det ganske vanlig at kriminalitet ikke anmeldes, og i saker om vold fra partner kan det se ut til at de færreste ønsker at partneren skal straffes.

FORSKER PÅ ANMELDELSER: - Det er mange grunner til at voldsutsatte ikke anmelder, sier forsker Ynvil Grøvdal. Foto: NKVTS
FORSKER PÅ ANMELDELSER: - Det er mange grunner til at voldsutsatte ikke anmelder, sier forsker Ynvil Grøvdal. Foto: NKVTS Vis mer

Grøvdal tror også stadig flere er klar over at uten manglende dokumentasjon av skader eller andre former for bevis er det liten sjanse for at saken kommer noen vei i rettsapparatet.

- Statistikken viser at omtrent 70 prosent av alle anmeldte saker om vold i nære relasjoner på landsbasis, ender med henleggelse, sier Grøvdal og påpeker at det heller ikke er slik at alle de resterende sakene ender med domfellelse.

- Og hvis man kommer seg ut av forholdet uten at volden vedvarer, er det nok relativt lite sannsynlig at man vil anmelde, sier forskeren.

Tilbake til Lars. Han som har ny kjæreste som ifølge han selv er alt han har drømt om, som smiler over kaffekoppen og syns livet er godt å leve. Er han likevel preget av det han opplevde på noe vis?

Han tenker seg om litt før han svarer:

- Jeg var vant til å gå på eggeskall. Og at små bagateller kunne utløse veldig sterke reaksjoner. Det la kjæresten jeg har nå merke til, og hun lurte på hvorfor jeg var så stressa. Hvis jeg skal trekke fram noe som preger meg er det kanskje at jeg har kjent på et sinne overfor eksen. Jeg blir sint når jeg tenker på hva hun utsatte meg for. Jeg har møtt henne tilfeldig en gang på et arrangement, og da kom hun bort og sa på en litt tullete måte «er du sur fortsatt?» og ga meg en klem. Eller tok en klem, er vel mer riktig beskrivelse. Jeg stivnet helt. Det var skikkelig ubehagelig, forklarer Lars.

- Etterpå kjente jeg at det provoserte meg at hun bagatelliserte det som hadde skjedd. Om jeg var sur? Som om problemet lå hos meg. Det vet jeg at det ikke gjorde, avslutter han.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: