DØDSÅRSAK UKJENT: Anniken Hoel har brukt 11 år på å grave i storesøsterens dødsfall. Resultatet kan du se i dokumentaren «Dødsårsak ukjent» som sendes på TV 2 onsdag 24. mai. Foto: Privat
DØDSÅRSAK UKJENT: Anniken Hoel har brukt 11 år på å grave i storesøsterens dødsfall. Resultatet kan du se i dokumentaren «Dødsårsak ukjent» som sendes på TV 2 onsdag 24. mai. Foto: PrivatVis mer

Dokument2

- Hun viste ikke tegn til noen spesiell sykdom, så det var veldig plutselig at hun døde

Anniken Hoel mistet søsteren brått. I dokumentaren «Dødsårsak ukjent» legger hun ut på en reise for å finne svaret på hva som skjedde.

Sommeren 2005 mistet Anniken Hoel sin 10 år eldre søster Renate Hoel. Hun ble funnet død på institusjonen hun var innlagt på i Tromsø. (FÅ MED DEG: Renate gikk på store doser antipsykotika, men hvorfor hun døde fikk ingen vite)

«Hva var det hun egentlig døde av? Hva var det som gjorde at hun plutselig falt om 34 år gammel? Det er det jeg har lyst til å finne ut ved å lage denne dokumentaren», sier Anniken i et klipp som ble tatt opp i 2006.

DØDE BRÅTT: Renate Hoel var innlagt på en institusjon i Tromsø da hun ble funnet død sømmeren 2005. Hun ble bare 34 år. Foto: Privat
DØDE BRÅTT: Renate Hoel var innlagt på en institusjon i Tromsø da hun ble funnet død sømmeren 2005. Hun ble bare 34 år. Foto: Privat Vis mer

Nå, 11 år senere, er dokumentaren ferdig og resultatet, som sendes TV 2 onsdag 24. mai, har fått tittelen: «Dødsårsak ukjent».

- Hun døde mens hun var på en slags institusjon. Hvor de tok vare på henne fordi hun var psykiatrisk pasient. Schizofren. Hun var kjempefrisk i tiden før hun døde. Det begynte endelig å gå bra for henne. Hun viste ikke tegn til noen spesiell sykdom. Ingenting i det hele tatt, så det var veldig plutselig at hun døde, sier Anniken videre i dokumentaren. 

LES OGSÅ: - Et tabu er jo om all åpenhet om psykisk sykdom egentlig er positivt

Anniken bestemmer seg derfor for å grave i omstendighetene rundt dødsfallet, og tar blant annet for seg medikamentene som søsteren fikk utskrevet av sin psykiater. Det viser seg nemlig at psykiater økte mengden medisin hun gikk på betydelig de siste seks månedene av Renates liv.

Da hun døde hadde han satt henne på fem forskjellige medikamenter i høye doser, og noen år senere fant Anniken ut at «ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død)» var blant mulige bivirkninger på en av medisinene. Psykiateren har i ettertid bastant avkreftet overfor Anniken at dette kan ha vært en årsak til søsterens dødsfall. 

- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter?

Underveis mens hun holder på med graverarbeidet rundt den ukjente årsaken til søsterens død kommer hun i kontakt med flere familier som også har mistet sine kjære etter bruk av antipsykotika.

- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter? Er de mindre verdt? Er det greit at de dør? Det er i alle fall ikke det for oss som er pårørende, sier Rut Olsen, søsteren til Marit Agnes Slotten, i dokumentaren. Marit døde også i 2005, og hadde gått på medikamenter av samme type som Renate.

LES OGSÅ: - Det er langt flere kvinner enn menn som bruker antidepressiva

I dokumentaren blir vi med Anniken på en svært personlig reise, hvor hun ønsker å gå dypere inn det som skjuler seg i kulissene i legemiddelindustrien - både i Norge og i utlandet. Informasjonen hun kommer over var både overveldende og sjokkerende. 

- Veldig mye av informasjonen om legemidler som når leger og norske forbrukere, har blitt manipulert av legemiddelindustrien. En lege som skriver ut legemidler til pasientene sine, har ofte ikke den reelle informasjonen om et legemiddels risiko og nytte - og dette er svært nøye orkestrert av legemiddelindustrien. Vi har sett at legemiddelindustrien markedsfører produktene sine som mye bedre enn de egentlig er, og de nedtoner - og i mange tilfeller - fordekker alvorlige bivirkninger. Dette er et alvorlig folkehelseproblem, som myndighetene bør ta sterkere tak i, sier Anniken til KK.no, og legger til:

- Et annet problem er selve systemet for å godkjenne legemidler. De fleste tror det er Statens Legemiddelverk som sørger for at legemidlene våre er trygge - men i realiteten godkjennes de fleste medisinene våre gjennom EU-systemet, hvor Norges stemme ikke teller formelt. All testing av nye medisiner, gjøres kun av legemiddelfirmaet som ønsker produktet sitt godkjent. Dette er svært problematisk, og en av grunnene til at vi har så mange dårlige medisiner med farlige bivirkninger på markedet.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

GRAVER: Filmskaper Anniken Hoel har brukt kameraet som hjelpemiddel i søken etter svar på hvorfor søsteren døde. Resultatet er blitt dokumentaren «Dødsårsak ukjent». Foto: TV 2
GRAVER: Filmskaper Anniken Hoel har brukt kameraet som hjelpemiddel i søken etter svar på hvorfor søsteren døde. Resultatet er blitt dokumentaren «Dødsårsak ukjent». Foto: TV 2 Vis mer

- De livene som har gått tapt, ser ikke ut til å ha hatt nok verdi

- Hvorfor er denne dokumentaren viktig?

- På grunn av alle de overnevnte svarene. I tillegg handler den jo om en gruppe mennesker - som min søster - som ved å være psykiatriske pasienter har fått behandling som er svært kritikkverdig, og som har krevd manges liv. De livene som har gått tapt, ser ikke ut til å ha hatt nok verdi, til at hverken helsemyndighetene eller andre går systematisk til verks for å unngå at flere mennesker dør i fremtiden, av overmedisinering med legemidler som har «plutselig dødsfall» som en mulig bivirkning.

Dokumentaren har ikke hjulpet i sorgprosessen, men har snarere ført til at jeg er blitt nødt til å forlenge sorgprosessen

Anniken mener også at filmen er viktig fordi vi nå totalt må endre systemet for hvordan vi behandler mentale lidelser.

- Vi må bort fra det gamle, ideologiske tankegodset dagens system er basert på, og legge et helt annet verdisystem til grunn for behandling. Blant annet Stangehjelpa, med psykologspesialist Birgit Valla i spissen, er pionerer på dette nå, sier hun til KK.no.

LES OGSÅ: - Det er ikke uvanlig å få en psykisk reaksjon på en fysisk sykdom

- Hvordan har det vært for deg å legge ut på denne svært personlige reisen, over så lang tid? Har det hjulpet deg i sorgprosessen?

- Filmen er blitt til over en periode på 11 år. Den har ikke hjulpet i sorgprosessen, men har snarere ført til at jeg er blitt nødt til å forlenge sorgprosessen, og hele tiden rippe opp i og holde gamle sår åpne. Nå ser jeg fram til å kunne lukke de sårene. Reisen i seg selv har vært livsforandrende i og med at den har vart så lenge. Jeg har reist rundt med filmen siden slutten av mars, og reaksjonene på filmen er overveldende. Denne filmen betyr så mye for mange, og disse møtene, det å få satt sakene som jeg brenner for på dagsordenen, og det at filmen og jeg blir tatt faglig seriøst, har gjort at blodslitet de siste 11 årene er totalt verdt det!

Til informasjon: Dokumentaren som vises på TV 2 er en nedkortet versjon av langfilmen «Dødsårsak ukjent» som gikk på norske kinoer i mars og april i år.

«Dokument 2: Dødsårsak ukjent» sendes onsdag 24. mai klokken 21.40 på TV 2.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: