SKAM: Skammen kan være en følgesvenn gjennom hele livet. Kanskje er det bedre å ­akseptere den enn å rømme fra den? Foto: NRK
SKAM: Skammen kan være en følgesvenn gjennom hele livet. Kanskje er det bedre å ­akseptere den enn å rømme fra den? Foto: NRK
Skam

Hva betyr egentlig begrepet skam?

Begrepet har fått et oppsving med en viss TV-serie. Men hva er det egentlig, og hvordan kan vi få en mindre skamfull hverdag?

Skulle du ikke ønske at hjernen din spilte mer på lag, i stedet for å fortelle deg at du kunne vært bedre, flinkere, snillere eller slankere? Vi skammer oss, ofte uten at vi er klar over det selv, og gjør alle mulige snodige grep for å skjule feil og mangler eller unngår situasjoner helt av frykt for å tape ansikt og dumme oss ut. 

– Angsten for å bli avvist og være alene er noe som vi alle kan kjenne igjen, sier psykolog Carina Poulsen.  

Det er rent biologiske årsaker til det. 

– Vi har alle noen sider ved oss selv som vi betrakter som positive og som vi tenker kan øke sannsynligheten for å høre til og være ønsket. Så har vi noen sider som vi oppfatter som lite fordelaktige, og disse ønsker vi å skjule av frykt for hva andre vil tro om oss. Det bor en grunnleggende frykt i oss for å bli stående utenfor fellesskapet. Vi er jegere i bunn og var tidligere helt avhengige av flokken vår, så dette ligger dypt i oss, forklarer Poulsen.

– Men kan det ikke handle om selvinnsikt, at vi ikke ønsker å pådytte andre de negative sidene ved oss selv? 

– Jo, men det interessante med skam er at de sidene du selv definerer som negative, kan være akkurat de sidene som gjør deg fin. Når du tør være i skammen din og kjenne på den, hvordan er du da? Antakelig er du ganske nær og til stede. Folk får tilgang til deg på en annen måte. Ofte prøver vi å skjule at vi er sårbare – men sårbare skal vi også være, sier Poulsen, som nylig ga ut boken «Hverdagspsyk» sammen med psykolog Rebekka Egeland. Boken skal hjelpe folk å takle motgang midt i hverdagen, med konkrete råd og øvelser. 

– Skam er et fascinerende begrep, som er blitt revitalisert også i psykologkretser etter serien ved samme navn. Det viktige å huske er at skammen er en subjektiv opplevelse. Det er en følelse av utilstrekkelighet eller mangler på områder som vi føler at vi ikke mestrer eller ikke har mestret tidligere i livet. En enkelt episode kan være nok til å utløse en skamfølelse som blir sittende fast, sier Tomas Myklebust, nevropsykolog ved Oslo universitetssykehus. 

LES OGSÅ: - YES!! Vi digger at det nå er Sana vi skal bli bedre kjent med!

Skam er en følelse som oppstår når vi sammenligner oss med andre

Han forteller at vi ofte prøver å skjule skammen vår ved å gå i forsvar, eller vi kompenserer ved å vise fram hvor vellykkede vi er på andre områder. For eksempel ved å kjøpe dyre ting eller kjøre rundt i en fancy bil.

Skam er en følelse som oppstår når vi sammenligner oss med andre, og da er det store spørsmålet: Hvem velger vi å sammenligne oss med? Folk viser helst fram fasader, og vi kan kjenne at den gnager, misunnelsen. Utilstrekkeligheten. 

– Bærer vi alle på skam, eller slipper noen unna? 

– Vi snakker om å være skamløs og slenger ut at han eller hun ikke eier skam. Men jeg tror at alle kjenner på skammen innimellom. Den er riktignok relativ, den er ikke konstant og like sterkt til stede hele tiden. Livet består av opp- og nedturer. Når vi har det bra, kan skammen være mindre til stede, sier Myklebust.

LES OGSÅ: Føler du at alle andre er bedre enn deg?

Vet du hvem du er, eller hvordan du blir oppfattet av andre? Kanskje tror du det, men du har alltid dine egne, fargede briller på. 

– Du tror du ser deg selv objektivt, men det gjør du ikke. Vi tenker at andre opplever oss slik vi opplever oss selv, men vi har begrenset kapasitet til å ta inn slik informasjon. Vår opplevelse vil farges av tidligere erfaringer og tilstanden vi er i her og nå, forklarer Carina Poulsen. 

LES OGSÅ: Unni Askeland: - Jeg kan kjenne på skammen jeg også, men det er da jeg føler jeg nærmer meg noe bra

Andre legger mindre merke til deg enn du tror 

Forskning på sosial angst viser at andre er langt mindre kritiske til deg enn det du selv er. De legger også mye mindre merke til deg enn du tror. 

– Du føler at du er i spotlighten, at du blir vurdert hele tiden, mens andre antakelig har mer enn nok med seg selv. Hvis du holder et foredrag og en i salen virker fjern og gjesper litt, tenker du kanskje: «Jeg er ubrukelig!» Egentlig handler gjespingen om at toåringen var oppe hele natten, parforholdet skranter, og fyren på andre rad har en tung dag. Vi tolker og tillegger ofte andre personer meninger de ikke har. Men vi får ikke anledning til å korrigere våre tolkninger hvis vi skjuler hvordan vi selv har det, opplyser Poulsen. 

Men hjernen jobber og stiller det tause spørsmålet: «Hva er ytterste konsekvens av å tabbe seg ut? De vil ikke like meg, og jeg blir skjøvet ut i kulda.» Dypt i oss går krisealarmen, selv om vi aldri vil bli frosset ut. 

– Angsten handler om sannsynlighet eller forferdelighet. Det er kanskje ikke så sannsynlig at noe veldig pinlig skjer, men hvis det skjer, er det krise. Den forferdelige tanken skaper en beredskap i deg. En beredskap som i bunn er hensiktsmessig, men kommer på feil tidspunkt, sier Poulsen. 

Hvordan skal vi klare å skamme oss mindre i det skjulte? En nøkkel er å få innsikt i egne mønstre, og en god start er å identifisere skammen. «Hva er jeg mest redd for at andre skal finne ut om meg? Hva gjør jeg for å sikre at andre mennesker ikke finner ut av det?» 

– Når du kjenner din egen skam og strategier, er det lettere å forstå hva som skjer i deg i møte med andre mennesker. Mindfulness og yoga kan bidra til å gi en økt kognitiv innsikt i hvordan jeg virker på andre, og andre på meg. Når følelsene bobler, pust rolig, og tenk på hva det er som skjer inni deg. Vi blir følelseskapret, noe som igjen er knyttet til overlevelse, frykten er der for å beskytte oss, sier Poulsen.

– Vi er likere enn vi tror og har noen grunnleggende følelser som alle har en funksjon. Følelser er ikke farlige, men de kan være mindre konstruktive. De kan hindre oss i å leve livet vi ønsker, mener psykologen. 

– Det er helt ok å akseptere at du ikke trives med en haug fremmede, at det ikke er bra for deg og at du i en slik situasjon kanskje ikke har så mye å tilby andre. Men det er lurt å tenke over følgende: «Hva går jeg glipp av i livet mitt? Hva hadde vært særdeles givende for meg hvis jeg bare ikke hadde unngått det hele tiden?» Noen situasjoner kan det hende du får angst av fordi du ikke skal være i dem, men prøv å skille disse fra det som kan være til stor glede og nytte for deg om du bare tør, anbefaler Poulsen. 

LES OGSÅ: - Skammen førte til at jeg straffet meg selv enda mer

Har du en eller flere tidligere erfaringer som får det til å knyte seg inni deg? Som gjør deg flau eller redd for å havne i tilsvarende situasjoner igjen? Du er ikke alene. Skam kan ofte komme av måten vi tolket møte med mennesker og situasjoner som barn. Slike hendelser trenger ikke å gjøre stor skade, med mindre vi aksepterer følelsen de ga oss og adopterer den som sannhet. 

– Det som kan skje over tid, er at vi godtar skamfølelsen og gjør den om til en selvoppfyllende profeti. «Jeg gruer meg til å gå på festen for jeg husker aldri navn.» «Uff, jeg er så klønete, jeg klarer nesten ingenting praktisk.» Du går og sier det til deg selv, du føler deg utilstrekkelig og lever opp til dine egne påstander. Du kan gå et helt liv med et bestemt bilde av deg selv, men alt dette kan du faktisk jobbe med. Du trenger ikke å godta at du er klønete, glemsk eller morgentrøtt, sier Tomas Myklebust. 

Det er ikke engang sikkert at det stemmer med terrenget. Kanskje var du klønete og usikker som barn, men ikke nå lenger, kanskje var du var elendig til å lage mat som ung, men du har utviklet deg enormt. Ofte bygger vår tro på påstander noen andre kom med en gang i tiden og som ikke var sanne. Uansett er du ikke den du var da du var barn. 

Å utfordre skammen kan virke som det motsatte av å akseptere sider du ikke er fornøyd med. Nevropsykologen mener vi fint kan akseptere, så lenge vi ikke bruker skammen mot oss selv. 

– Hvis du velger å akseptere noe av skammen din, er du nødt til å gå bort fra å bruke den som et argument. 

– Ikke gjør deg til offer med en gang hjertet slår litt og du skjelver på fingrene. Alle opplever det, selv toppidrettsutøvere. Hvis du er redd den følelsen, er det ikke lenger situasjonen du er redd for, men angsten i seg selv, sier Myklebust. 

Øk selvtilliten din 

Hvordan får man egentlig økt selvtillit? 

– Å bygge selvtillit er noe jeg snakker med mange om. Jeg er glad i ordet integritet. Det betyr å handle i tråd med det du sier og våge å stå for tankene og meningene dine. For å forenkle veldig vil jeg dele folk inn i to typer: de som går inn i enhver sosial sammenheng for å bli likt, som kan prate med alle mennesker og som ingen har noe negativt å si om. Så har du de som er seg selv på godt og vondt, som sier hva de mener og derfor opplever å få noen dører i fleisen. De som tør være seg selv til tross for at det koster noe, vil jeg påstå har størst selvtillit, og de kommer seg antakelig igjennom livet på best måte. Det er viktig å våge å si ifra og sette grenser for seg selv. Hvis du alltid gjør det du tror er forventet av deg, kommer du i en skvis. Du kan bli utslitt eller få oppgaver du ikke er i stand til å løse, påpeker Myklebust.

– Ingen kan være tipp topp på alle livets arenaer. Bygg videre på det du er god på, i stedet for å prøve å mestre flere og flere ting. Gjør det du kan enda bedre. Stå fram på egne vegne og spør: Hva er viktig for deg for at du skal ha et bra liv, avslutter han.

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 15/16, 2017

Til forsiden