Stine Arneberg (34) kaller seg aktivist for hjemmeværende mammaer. Hun har ikke vært yrkesaktiv etter at hun fikk sitt første av tre barn for sju år siden.

Når hun åpner døren til sitt hvitmalte hus på Nordstrand i Oslo, dufter det herlig av nystekte boller. Rundt beina hennes spretter tre aktive barn: Jakob (7), Selma (4) og den blide, lille rødtoppen Oskar (18 måneder). 

Stine er hjemmeværende, og bare Selma går i barnehage, tre til fire dager per uke. Hun er også medlem av organisasjonen Tid for barn, før arbeidet hun med markedsføring og grafisk design. Hun startet å jobbe 14 år gammel. 

– Da permisjonstiden var over, hadde jeg fått jobb og barnehageplass, men det tok én time å kjøre til jobb, hver vei. Det kjentes helt galt å bruke mer tid på jobb enn på å være sammen med ungen min. Så jeg bestemte meg for å velge å være sammen med ham. Økonomisk gikk det rundt, med lønnen til bare mannen Kristoffer Persson, som er revisor. 

– Hvorfor skulle jeg gå mot mammainstinktet for å tjene penger vi ikke trengte? Disse årene kommer aldri tilbake. Den ekstra bilen eller det store huset kunne vi vente med. Men hvorfor ble hun, og ikke han, hjemme?