
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Det er ikke alle liv som leves like høylytt. Noen liv leves mer i det stille, for seg selv, uten at den som lever det krever så mye oppmerksomhet fra verden utenfor. Nesten usynlig foregår dette livet på jorden, stille og forsiktig går det framover, den ene dagen etter den andre, inntil det en dag ikke er mer liv igjen å leve, og tiden for dette mennesket stopper opp.
For alle andre går tiden videre. Det stille livet blir ofte også en stille død. Få spor har festet seg i verden, lite er egentlig forandret, verken ved at man var til eller ved at man ikke er det lenger.
Døde uten pårørende
Tatjana Wirbo levde et slikt liv. De få som kjente henne, sier hun var stille, tilbaketrukket, privat. Snakket lite, fikk aldri besøk, takket alltid nei til hjelp, selv om hun brukte krykker og hadde vondt for å gå etter å ha vært syk med polio som barn. Da hun døde i 2013, ble en aldrende nabo oppført som nærmeste pårørende.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger