En mild vind stryker over blåbærlyng, markjordbær, revebjeller og tistler. Fra en bjørk kvitrer en fugl, og katten Lina spisser ørene.

– Se hvor fint lys det er på fjellet nå, sier Kathrine Berg og vender blikket mot en utsikt som kan ta pusten fra noen hver: Skyene blafrer over himmelen som seil på en skute, og fjellene reiser seg lik mektige kjempeskrog opp fra fjorden, nærmere bestemt Nordfjorden. Den nordligste av de tre store fjordene i Sogn og Fjordane.

– Er det ikke fantastisk! Jeg er så glad i denne plassen. Freden og roen som er her. Det er noe med å sette pris på de enkle gledene i livet. Nå er jeg blitt 49 år gammel, og jeg har aldri hatt det så bra som nå.

For å komme til bygda Hundvik i Stad kommune, må du over fjellet fra Hundeide, snirkle deg på den seks kilometer lange veien over Hundvikfjellet fra sørsiden av Eidsfjorden og kjøre ned til fjorden på den andre siden. Når du ikke kommer lenger, er du framme.

– Herfra tar det meg bare femten minutter å dra inn til sentrum av Nordfjordeid. Likevel bor jeg avsides til. For å komme hit til meg, må du kjøre på en svingete grusvei som folk synes er litt skummel – så det er ikke akkurat mye trafikk her. Selv er jeg veldig fornøyd med at jeg bor både sentralt og avsides til.