Vilde er født 1. april 2002, Frida 1. desember 2003. De er det som kalles pseudotvillinger, fordi det er mindre enn to år mellom dem. De er Maris stolthet og glede, men det var aldri noen selvfølge at Mari skulle få barn.

Frida og Vilde forteller at de alltid har hatt glede av å være så tette, og at de bestandig har hatt en lekevenninne og bestevenn søsteren. I den verste fjortisperioden kunne det gå litt hardt for seg innimellom, særlig når den ene forsynte seg fra den andres klesskap.

Vilde ler og sier at det fortsatt kan høres ut som om tredje verdenskrig bryter ut innimellom.

– At mamma sliter med plager og smerter, er noe vi er vant til - og da tar vi hensyn. Når vi ser at hun har det tøft, hjelper vi til hjemme så godt vi kan. Det har alltid vært en selvfølge for oss, selv om mamma aldri er krevende, legger Vilde til.

Pappa bor i nærheten, og han har også alltid vært der for døtrene.

– Jentene er min store stolthet og glede, sier Mari og må tørke en tåre når hun tenker på frykten hun en gang hadde for ikke å få barn.