VIKTIG JULEDIKT: Forfatter Arnulf Øverland fotografert hjemme i sin æresbolig «Grotten» i Slottsparken i desember 1956. Han skrev julediktet som ble så viktig for de norske fangene i Sachsenhausen. Foto: NTB Scanpix
VIKTIG JULEDIKT: Forfatter Arnulf Øverland fotografert hjemme i sin æresbolig «Grotten» i Slottsparken i desember 1956. Han skrev julediktet som ble så viktig for de norske fangene i Sachsenhausen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Arnulf Øverland juledikt:

- Hvis jeg orker det skal jeg prøve å få til et juledikt

Arnulf Øverland skrev diktet som ble så viktig for medfangene i den tyske konsentrasjonsleiren.

Dersom du spør gjennomsnittsnordmannen hva han eller hun forbinder mest med julen blir svarene mest sannsynlig av typen «Tre nøtter til Askepott!», «deilig julemat!» eller «julegaver, så klart!». Ikke det at det er noe galt med disse svarene - absolutt ikke - men midt oppi all den materielle julegleden er det også så utrolig viktig å huske på de andre sidene ved juleglede. De som er menneskeskapt. De som kommer fra hjertet. De som ikke krever hverken innpakningspapir, flatskjerm eller stekeovn for å glede andre.

Dersom man hadde spurt de utallige norske krigsfangene som satt i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen mellom 1943 til frigjøringen i 1945 hva de forbinder aller mest med julen er nok svaret noe annerledes.

«Diktet «Jul i Sachsenhausen» skrevet av Arnulf Øverland under fangenskap i 1943», tipper jeg at de fleste ville ha sagt.

For det å feire jul i fangenskap - uansett om man er i en konsentrasjonsleir, i en flyktningeleir eller på et asylmottak - er en tung påkjenning. Tanker, minner, håp og drømmer gjør ekstra vondt i en tid som denne.

LES OGSÅ: Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene

- Det var min første julaften hjemmefra, julen nittenførtito

I boken «Far og Sachsenhausen» skrevet av forfatter Karin Kinge Lindboe (69) skildrer hun hvordan hennes far Steffen «Steff» Kinge, som var krigsfange i nettopp Sachsenhausen, opplevde julen i 1942 (året før dikter Arnulf Øverland skrev «Jul i Sachsenhausen»):

«Det ble jul, jul i Sachsenhausen, og jeg kunne ikke forestille meg noe verre. Jeg kunne ikke tenke for mye på dem hjemme, men så kom tankene likevel. Jeg måtte stoppe dem. Det var min første julaften hjemmefra, julen nittenførtito. Jeg listet meg ut om kvelden, snek meg ut på appellplassen. Måtte være alene, stå der for meg selv. Det sto en annen der ute også, en jeg ikke hadde truffet før, og han fortalte at han var fra Moss. Så ble vi tause. (...) Da knitret det fra høytaleranlegget og mannen fra Moss og jeg løftet hodet på likt. De spilte en julesang. Appellplassen lå stor og tung i mørket, øde, og høyttaleren hadde en skarp metallaktig lyd. De sang på tysk, likevel var det den julesangen vi sang hjemme. Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul. Da merket jeg at jeg gråt. Jeg har aldri, tror jeg, kjent meg så alene som der på appellplassen i Sachsenhausen, så bortkommen. Jeg så bort på fyren fra Moss, men han hadde snudd seg vekk fra meg og sto med hodet vendt mot veggen. Da sangen var over gikk vi tause inn i brakka igjen».

SACHSENHAUSEN: Diktet «Jul i Sachsenhausen» ble en svært viktig del av den spinkle julefeiringen til de norske fangene som satt i fangeleiren i Tyskland under krigen. FOTO: Privat
SACHSENHAUSEN: Diktet «Jul i Sachsenhausen» ble en svært viktig del av den spinkle julefeiringen til de norske fangene som satt i fangeleiren i Tyskland under krigen. FOTO: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Kronprins Haakon til KK.no: - Jeg har følt meg utenfor i oppveksten

Men så fikk altså Arnulf Øverland (1889 - 1968), kanskje mest kjent for diktet «Du må ikke sove» skrevet i 1937, forespørsel om han kunne skrive et dikt til glede for fangene på julekvelden. Dette resulterte i nettopp «Jul i Sachsenhausen» - som ble en svært viktig del av den spinkle julefeiringen til de norske fangene. Som man jo kan forestille seg var det ikke mye til julefeiring i konsentrasjonsleirene, men allikevel prøvde fangene å gjøre det så trivelig som mulig ut av det lille de hadde. Diktet ble så populært at det ble lest opp av Øverland selv både julen 1943 og 1944 som en del av fangenes julefeiring.

LES OGSÅ: Nå er det 70 år siden den barbariske Auschwitz-kommandanten Rudolf Höss ble dømt til døden

Det ble organisert slik at Øverland fikk en papirbit og en blyant

I boken «Motstand, Fangenskap og Frihet» skriver forfatter og motstandsmann Kristian Ottosen (1921 - 2006), som selv satt fanget i Sachsenhausen, om hendelsen:

DET HAN DRØMTE OM: Forfatteren Arnulf Øverland fotografert med familien i forbindelse med julefeiring i 1949. Da han satt fanget i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland i perioden 1942 til 1945 var det dette han drømte om at han én dag skulle få oppleve. Døtrene Åsil og Eli er født etter frigjøringen. Foto: NTB Scanpix
DET HAN DRØMTE OM: Forfatteren Arnulf Øverland fotografert med familien i forbindelse med julefeiring i 1949. Da han satt fanget i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland i perioden 1942 til 1945 var det dette han drømte om at han én dag skulle få oppleve. Døtrene Åsil og Eli er født etter frigjøringen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Julen 1943 nærmet seg. Det var ønske om at Øverland skulle skrive et juledikt til sine medfanger. Dette var han ikke uinteressert i. - Hvis jeg orker det skal jeg prøve å få til et juledikt. Men dere skjønner vel at dette ikke er det rette stedet for å konsentrere seg om sine dikteriske gjerninger. (...) Det ble organisert slik at Øverland fikk en papirbit og en blyant med seg på arbeidsplassen, og så kunne han begynne å forberede sitt juledikt. (...) Nå var det selvsagt ikke tillatt å feire julekvelden blant fangene i Sachsenhausen, men høsten 1943 var det blitt så «romslig» blant de norske fangene at man hadde et visst overskudd nettopp takket være matpakkene. Det ble aldri gitt noen formell tillatelse til det, men leirledelsen lot skinne igjennom at den var kjent med den norske juleskikken, og at det ikke ville bli møtt med represalier om nordmenn markerte julen på en eller annen måte innenfor brakka».

«Julekvelden 1943 steg Arnulf Øverland opp på en krakk i B-fløyen på brakke 1 i Sachsenhausen. Rommet var fylt til trengsel. Alle visste at Øverland hadde sitt juledikt ferdig. Forventningsfulle satt vi der, ved bordene, på gulvet, langs veggene, i døråpningene. Dikteren myste mot arket han holdt i hånden. Så lød det ut over forsamlingen med fast røst»:

JUL I SACHSENHAUSEN

Et juletre er tendt på galgebakken!
Vi sitter benket ved vår suppeskål
og dufter stille av den sure kål,
og har det hyggelig her i barakken.

Vi feirer dagen, da en mann blev født,
som bar så underlige frihetsdrømme:
Han vilde vekke liv, der alt var dødt.
Han vilde fri fra fremmed herredømme
og egne landsmenns fariseerklasseen
voldtatt, våpenløs og rådløs masse.
Han vilde rense tempelet for svik
og fjerne skillet mellom arm og rik
og fri fra slavedom sitt folk og land,
- den altfor drømmerike, unge mann!

Og samme folk er det, en bok forteller,
det satt i babylonisk fangenskap.
Men det er samme lov, som ennu gjelder,
dens bud er det totale folkedrap:
Gå hen og gjør allverdens folk til treller!

År strømmer hen, årtusener forbi,
her sitter vi!

Nu har vi vasket våre suppekrus,
og vi lar synke våre slitte never,
mens våre lengselssyke tanker svever
om brente tomter og forlatte hus.
Der var vårt hjem!

Og våre kjære, hvordan går det dem?
Vi håper, og vi tror jo, at de lever,
vi skriver brever -
der kommer alltid et og annet frem -
med kvalte utbrudd, ord som bare tier.
Vi går i måneder og venter svar,
og himlen gråner, selv om den er klar;
til slutt får vi et svar som intet sier!

Vi går og håper, snart må noget hende,
et tegn må skje...
Selv disse år må engang ta en ende!

Vi lytter til et flaut kommunikè;
og jorden vender sig mot frost og mørke,
mot natt og sne.
En mann blir løslatt, -
inn kommer der en hundretallig flokk.
Når blir det nok?

«Der går en vei til frihet» -skorstenspipen!
Det er et hverdagsblad av vår historie,
en allfarvei: Revier og krematoriet!

Men det skal hevnes! hørte vi fra nogen.
Da kom det fra en mann fra Telavågen,
fra en av dem, som hadde mistet sine sønner,
det falt så stille, med det gav et sjokk:
Kva skal vel eg med hemn? Og mannen stønner:
Nei, me frå Telavåg hev fenge nok!

Og kan vi tenke slik, da blir det fred.
Men vil du slukke ild med hatets flamme,
da får du ennu engang se det samme:
Slekt efter slekt skal stille på geled
til marsch i mørket og mot ukjent sted!
De skyldige, dem kan du ikke ramme
ved å la barn og kvinner trampe ned!

Det kommer for mig noget jeg fikk høre,
som Martin sa: Det første jeg skal gjøre,
det er å sette op igjen en stue,
selv om den ikke blir så grom og stor;
men det er greit å vite, hvor en bor,
og godt å sitte på sin egen tue.
På denne bakken ned mot havn og brygge,
der vil jeg bo, den stuen vil jeg bygge!

Der tendes vinduer i vårblek kveld.
Det skinner i den nye låveveggen.
Nede i bekkefaret dufter heggen,
og lien lysner under sneblå fjell.

Men neste gang, vi hører dyreskriket
og motorbrølet fra en fremmed hær,
da kjenner vi dem. vet vi, hvem de er,
og vi skal møte dem og ikke vike!
Ukrenkelig er Norges land og rike!

«Da applausen hadde lagt seg brøytet en fange fra en av de andre brakkene seg frem gjennom flokken rundt dikteren. - Arnulf, du må komme til oss også - du må lese diktet ditt for oss alle. Slik ble det - I den sene julekvelden ble Arnulf Øverland leiet fra brakke til brakke der de norske fangene holdt til, nattblind og fysisk sterkt svekket. Men hans intellekt var klarnet i månedene og ukene han hadde slitt med å sette diktet sammen, ord for ord, linje for linje, vers for vers.» (utdrag fra «Motstand, Fangenskap og Frihet»).

Arnulf Øverland overlevde andre verdenskrig og oppholdet i Sachsenhausen. Da han kom hjem til Norge fortsatte han sitt virke som dikter og forfatter, og var blant annet formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956. Året etter frigjøringen ble han tildelt æresboligen «Grotten» i Slottsparken, som han bodde i sammen med sin kone Margrete Aamot Øverland (1913 - 1978) og de to døtrene Åsil og Eli til sin død i 1968.

LES OGSÅ: Slik gikk det med den ikoniske «Schindlers liste»-jenta i den røde kåpen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: