Det er menneskelig å glemme. Men ofte å måtte lete etter ting som er borte, unnskylde glemte møter, ringe rundt til familie og venner for å spørre etter hanskene, eller traske gjennom hele parkeringshuset i leting etter bilen, kan være slitsomt. Mennesker som glemmer, vekker dessuten en viss irritasjon og sinne hos andre. De sukker og spør seg: «Hvorfor kan hun ikke bare skjerpe seg? Få litt mer orden.»
Å være glemsk er ingen sykdom, men kan til en viss grad være et slags handikapp. I Sverige har Johan Rapp dannet det han kaller Tankspriddas riksförbund – de glemskes riksforbund – og han mener at samfunnet burde ha større forståelse for dem som ofte glemmer.
– Vi som er glemske, får ofte kjeft og anklages for å være nonchalante. Men vi er ikke bevisst glemsk. Å være glemsk er en egenskap som viser en evne til å leve i våre indre tanker og å kunne konsentrere seg på et dypere plan, sier han.
Glemsk? Dette kan være grunnen
- Det kan være stressende
Foreningen ble startet for ti år siden, riktignok med glimt i øyet. Og Johan Rapp har skrevet en rekke bøker om emnet, blant annet «Rätten att vara tankspridd – och konsten att komma ihåg».
– For den som er glemsk, kan konsekvensene både bli slitsomme og tidkrevende. Det kan være stressende å glemme nøkler, møter og annet. Og den som leter etter ulike ting i om lag 20 minutter hver uke, bruker hele 90 dager av livet sitt på stadig å lete i løpet av 40 år, sier han og legger til:
– Arbeidsminnekapasiteten når en topp rundt 25–35 årsalderen og daler deretter sakte. Men det betyr ikke at eldre personer automatisk blir mer distré enn yngre. Med årene kan man ha blitt bedre på å håndtere stress, blitt mer harmonisk og utviklet fungerende strategier for å ha kontroll på hverdagen sin.
Ifølge Johan Rapp kan mennesker deles i to kategorier: de organiserte og ryddige og de glemske og kunstnerisk anlagte. Forskjellen mellom de to gruppene er store karaktermessig. Ingen av dem klarer å endre oppførselen sin, og de har vanskelig for å forstå hverandre selv om de tilhører samme familie.
– De fleste mennesker er enten velordnede eller glemske og har ingen mulighet til å velge. Å være glemsk er arvelig. Se på din egen slekt. Om noen er glemske, har genene sannsynligvis gått i arv.
Johan Rapp poengterer at det finnes hjelp å få for sin glemskhet hvis man vil. Med enkle grep går det an få oversikt i en stresset hverdag – i tillegg til at det hjelper å få små påminnelser fra andre.
