VIDT FORSKJELLIG: En berøring som denne kan føles deilig og spennende, men også ekstremt ubehagelig – avhengig av konteksten det skjer i. FOTO: NTB Scanpix
VIDT FORSKJELLIG: En berøring som denne kan føles deilig og spennende, men også ekstremt ubehagelig – avhengig av konteksten det skjer i. FOTO: NTB Scanpix
Seksuell trakassering

Hvor går grensen mellom flørting og trakassering?

– Noe som føles bra i én sammenheng, kan føles forferdelig i en annen.

I oktober 2017 publiserte The New York Times en artikkel som – etter en årrekke preget av dempet hvisking og diskré advarsler blant stjernene – offentliggjorde de mange anklagene mot filmmogul Harvey Weinstein.

Gwyneth Paltrow, Selma Hayek, Rose McGowan, og Ashley Judd var blant de profilerte fjesene som avslørte at de hadde vært utsatt for trakassering og overgrep av Weinstein.

Kort tid senere dukket også emneknaggen #metoo opp på sosiale medier, hvor ofre for seksuelt misbruk – både kjente og ukjente – delte sine historier.

Dét sørget for at det enorme omfanget av problemet ble tydeligere enn noensinne; det handlet ikke lenger eksklusivt om verdenskjente musikere og suksessrike skuespillere, men også om naboer, kollegaer, og familiemedlemmer.

LES OGSÅ: – Redd for at ordentlige gutter skal settes i samme bås som de som står bak grov trakassering og overgrep

#METOO: Det var anklagene mot filmmogul Harvey Weinstein som sparket i gang fjorårets mye omtalte #metoo-bevegelse. FOTO: Scanpix
#METOO: Det var anklagene mot filmmogul Harvey Weinstein som sparket i gang fjorårets mye omtalte #metoo-bevegelse. FOTO: Scanpix Vis mer

Ikke noe fasitsvar

Selv om det startet i Hollywood, skapte Weinstein-saken altså bølger langt utover Los Angeles’ grenser.

Mange av oss har selv følt skiftet på kroppen – en ny, kollektiv bevissthet er i ferd med å vokse frem. Handlinger og ord er mer gjennomtenkte enn før, og man tar seg tid til å stille spørsmål ved egen og andres oppførsel.

Men uansett hvor bevisst man er, er det vanskelig å kontrollere hvordan man oppfattes av andre.

Det som kan virke som harmløs flørting for deg, kan for mottakeren oppleves som ubehagelig i varierende grad; fra småirriterende i den ene enden av skalaen til direkte seksuell trakassering i den andre.

Så, hvordan kan man sikre seg mot det?

– Jeg skulle ønske det fantes et fasitsvar på dette, men det gjør det dessverre ikke, sier sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt.

– Hvor grensene våre går varierer fra person til person, og heller ikke da er det konstant. Det handler om sinnsstemning, hvem som gjør det, på hvilken måte... Grenser bestemmes av omstendigheter som hele tiden forandrer seg. Noe som føles bra i én sammenheng, kan føles forferdelig i en annen, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Flere kvinner enn menn opplever å få uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb

Gjensidighet, kontekst og relasjon

Hannah Helseth har doktorgrad i sosiologi, og har jobbet med seksuell trakassering i mange år. Hun er enig med Schmidt i at kontekst er avgjørende.

I boken «Det jeg skulle sagt: Håndbok mot seksuell trakassering», hvor Helseth er medforfatter, defineres seksuell trakassering etter tre forhold: Gjensidighet, kontekst, og relasjon.

EKSPERT: Hannah Helseth har doktorgrad i sosiologi og har i en årrekke jobbet med seksuell trakassering. Nå er hun aktuell som forfatter med boken «Det jeg skulle sagt: Håndbok mot seksuell trakassering» som slippes i midten av oktober. FOTO: Privat
EKSPERT: Hannah Helseth har doktorgrad i sosiologi og har i en årrekke jobbet med seksuell trakassering. Nå er hun aktuell som forfatter med boken «Det jeg skulle sagt: Håndbok mot seksuell trakassering» som slippes i midten av oktober. FOTO: Privat Vis mer

– Det som skaper ubehaget i utgangspunktet, er mangelen på gjensidighet. Gjensidigheten bestemmes av konteksten og hva slags relasjon du har til personen. Det er enda vanskeligere å sette grenser når vedkommende har makt over deg, slik som en sjef eller foreleser, forklarer Helseth til KK.

Hun mener at #metoo-bevegelsen ikke bare viste at seksuell trakassering er et massivt problem, men også at vi som samfunn er for dårlig rustet til å løse det.

– Alle er imot seksuell trakassering, men med en gang man skal løse konkrete saker og gjøre noe med problemet, blir det vanskeligere, sier sosiologen.

Hun mener det kan hjelpe dersom man har et godt nok språk for å snakke om hva som har skjedd. Ifølge Helseth skal «Det jeg skulle sagt», som er i salg fra 17. oktober, rydde opp i nettopp begrepsbruken og komme med løsningsforslag for alle involverte parter.

LES OGSÅ: Den vanligste formen for stalking er ofte også den farligste

Ekspertenes råd

Når det gjelder hvordan man skal håndtere seksuell trakassering, lyder Helseths råd slik:

– Omstendighetene er avgjørende. Hvis det skjer på en bar, kan du forlate situasjonen eller sette personen på plass. Hvis det skjer på jobben, blir det mer komplisert. Da må du melde fra til verneombud, fagforening og ledelse, sier hun.

– Du bør også se an hvilket motiv personen har for å trakassere deg. All seksuell trakassering handler ikke om begjær; det kan også ligge «innbakt» i kulturen eller være en bevisst hersketeknikk. Har du å gjøre med noen som bruker hersketeknikk, er det ganske fånyttes å si ifra til vedkommende. Da er det viktig å varsle, fastslår forfatteren.

Om man er på andre siden av situasjonen – parten som gjerne vil gjøre inntrykk, men for all del ikke oppfattes trakasserende – tipser sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt om å se på flørting som en dans.

– Det handler om å føle seg varsomt frem. Man får kontinuerlig tilbakemelding på om steget man har tatt er OK eller ei – får man god respons eller virker det som at den andre synes at man er i utakt? Gjelder førstnevnte, kan man fortsette flørtingen, men gjelder sistnevnte, bør man respektere reaksjonen og handle deretter, sier Schmidt.

EN DANS: Sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt oppfordrer til å se på flørting som en dans hvor man hele tiden baserer neste steg på partnerens respons. FOTO: NTB Scanpix
EN DANS: Sexolog og samlivsterapeut Bianca Schmidt oppfordrer til å se på flørting som en dans hvor man hele tiden baserer neste steg på partnerens respons. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

– Det er et evig «forsøksfelt» mellom to mennesker, og det gjelder egentlig uansett hva slags relasjon det er snakk om; enten man henger med venninner, er på jobbintervju, i familieselskap... Man må alltid danse denne dansen til en viss grad, fortsetter hun.

Avslutningsvis understreker Schmidt at det alltid er mottakeren som avgjør om en grense er overtrådt eller ei, uansett hvor gode intensjoner den andre parten har.

– Man kan synes det er så urettferdig man vil, men sånn er det, konstanterer sexologen.

LES OGSÅ: Mange kvinner blir befølt mot sin vilje på fest

Flere former for trakassering

Rettslig defineres seksuell trakassering som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Det kan forekomme ved direkte kontakt, men også i utstrakt grad på nettet eller sosiale medier.

Advokat Silje Helen Bredesen ved Advokatfirmaet Teigstad forteller at det er vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering:

Fysisk trakassering omfatter alt fra uønsket berøring som klemming og kyssing, samt annen uønsket seksuell kontakt.

Verbal trakassering utspiller seg ved seksuelle hentydninger, og forslag eller kommentarer om kropp, utseende, eller privatliv.

Ikke-verbal trakassering dreier seg for eksempel om nærgående blikk, meldinger, ryktespredning, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting, og lignende.

LES OGSÅ: Andrea Voll Voldums mor åpner opp om tiden etter den skjebnesvangre natten i Hemsedal

FORSKJELLIGE FORMER: Ifølge advokat Silje Helen Bredesen er det vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering. Førstnevnte omfatter all uønsket berøring. FOTO: Scanpix
FORSKJELLIGE FORMER: Ifølge advokat Silje Helen Bredesen er det vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering. Førstnevnte omfatter all uønsket berøring. FOTO: Scanpix Vis mer

Ulovlig og straffbart

– Seksuell trakassering er forbudt i Norge etter likestillingsloven §8 og kan i mange tilfeller være straffbart, sier Bredesen til KK.

– Det er et strengt beviskrav i straffesaker og det kreves at det er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at det har funnet sted seksuell trakassering for at straff kan ilegges. Begrunnelsen bak et strengt beviskrav er hovedsakelig å hindre at uskyldige blir straffedømt, forklarer advokaten.

Det «strenge beviskravet» kan møtes av for eksempel parts- og vitneforklaringer, legejournaler, eller tekniske bevis som fingeravtrykk og hårfunn.

Men dessverre ender det ofte med et «ord mot ord»-scenario, og statistikken viser at svært få saker om seksuell trakassering behandles av domstolene.

LES OGSÅ: – Kan gi følelsesmessige arr og det kan oppleves som en form for voldtekt

Til forsiden