ALLERS.NO: Nesten hvor vi enn er, kan vi lese nyheter, ha oversikt over venner eller betale regninger - med mobilen. 

Tilværelsen burde med andre ord ha blitt lettere og mindre stressende, men i virkeligheten er det tvert imot, viser studie etter studie.

- Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til at vi sover færre timer per natt, at søvnproblemer øker og stadig flere opplever stressrelaterte problemer som angst og konsentrasjonsproblemer. Men det er ingen tvil om at våre mobilvaner og vårt oppkoblede samfunn har en del av skylden, sier Pontus Wasling, hjerneforsker og lege ved Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg.

LES OGSÅ: 12 ting som avslører avhengigheten

Mye skjermtid

Nesten halvparten av oss opplever at har vi har for mye skjermtid på fritiden, ifølge en fersk undersøkelse fra Telenor.

I gjennomsnitt kikker vi på mobilen 150 ganger per dag.

Åtte av ti kjenner behov for å svare direkte på mail og sms, til tross for at det tar mellom fem og 20 minutter å finne tilbake til konsentrasjonen igjen.

- Hjernene våre har ikke forandret seg særlig mye siden steinalderen, og er innstilt på å oppdage farer i tide. Derfor har vi ikke kapasitet til å koble bort mobiler som ringer og plinger, eller pushmeldinger. Vi greier ikke å sette grenser på naturlig vis. Hjernene våre får så mange dopaminkick av nyhetslesning, likes og sosiale medier at den ikke vil at vi slutter. Problemet er at hjernen ikke kan skille på hva som er bra og dårlig for oss. Den er innstilt på umiddelbar nytelse for en så liten energiinnsats som mulig, sier hjerneforskeren.

Nimofobi - mobil junkie

Blir du stressa hvis du må være borte fra den en liten stund, lurer på om noen har prøvd å få tak i deg, eller bekymrer deg for hva som skal skje hvis du går tom for strøm, er det tegn på at du er blitt en mobil-junkie.

- Smarttelefoner er blitt en forlengelse av oss selv, slik at når vi er borte fra dem, opplever vi å ha mistet noe av oss selv, og dette påvirker psyken negativt, sier Russel Clayton som er en av forskerne bak en fersk studie som har undersøkt hvor avhengige folk er blitt av smarttelefonene sine.

Tilstanden kalles nomofobi (no mobile phone-phobia), og innebærer at vi er redde for å miste kommunikasjonsmulighetene og tilgangen til informasjon som telefonen gir.

Cecilie Schou Andreassen er forsker og klinisk psykologspesialist ved UiB og Bergensklinikkene og for tiden gjesteforsker ved Yale University School of Medicine, Yale Stress Center. Hun forsker blant annet på de psykologiske effektene av bruk av ny teknologi.

Hun sier at selv om denne teknologien er blitt en fullstendig integrert del av hverdagen vår, tar folk flest nok ingen reell skade fra sine nettvaner og mobilbruk. Men forskning viser likevel at visse personer opplever psykologiske, fysiologiske eller sosiale plager.

- Kronisk pålogging kan eksempelvis føre til at biokjemiske og psykologiske systemer forblir i en slags hyperaktiv tilstand, sier Andreassen. 

- Noen mister nattesøvnen siden de ikke klarer å legge fra seg de digitale dingsene når de går til sengs. Det er velkjent at lite og dårlig søvn reduserer optimal evne til konsentrasjon.

Tilstedeværelse

Bra relasjoner er svært viktig for hvor lykkelige vi føler oss, viser studier. Og relasjoner trenger tilstedeværelse. 

– Uten å tenke over det, plukker vi fram mobilen, til og med når vi er sammen med familien. Og da er vi jo ikke nærværende, vi stenger av kontakten. Langvarige relasjoner krever et langsiktig arbeid, og gir ikke de kortsiktige kickene på samme måte. Samtidig er de langt viktigere for vår lykke.

Ifølge psykologer er surfing og spill begynt å bli en stadig vanligere grunn til samlivsproblemer. 

Til og med tiden for dagdrømmer har krympet, de som kom til oss naturlig tidligere.

- Det finnes studier som viser at hjernen går inn en unikt kreativ tilstand, som vi bare får tilgang til når vi dagdrømmer. Og der kan vi lande i refleksjoner rundt saker og ting - se sammenheng og mening, sier Wasling.

I denne sammenhengen nevner Cecilie Schou Andreassen også såkalt ”phubbing”, som innebærer å ignorere noen i en sosial setting til fordel for mobilen, og at motparten blir fornærmet.

- Man vier altså mer oppmerksomhet til mobilen enn den man er sammen med. Det finnes lite systematisk forskning knyttet til dette fenomenet, men det gjenspeiler likevel en tid der vi ofte ser at folk er så intenst fokusert på det siste som kommer fra mobilen (og sosiale apper) deres at de praktisk talt glemmer verden rundt seg. 

Begge forskerne råder deg til å finne balanse i mobilbruken ved å sette opp konkrete regler for deg selv. Regn med at du får abstinens i ca. tre dager. Siden roer det seg. Og da kjenner du hvor deilig det er.

Smarte mobilregler

Her er forskerne Cecilie Schou Andreassens og Pontus Waslings forslag til mobilregler som kan skjerme deg for negative bivirkninger av mobilbruk: 

• Bestem at du ikke får ta fram mobilen til spesielle tider, for eksempel når du reiser til og fra jobben. Om du må sjekke en e-post, legg bort mobilen etterpå.
• Ha skjermfrie tider hjemme. Prioriter kommunikasjon med dem du er sammen med her og nå.
• Lær deg avslapnings- og fokusteknikker som kan hjelpe deg til å koble av. Fysisk aktivitet og trening vil også kunne hjelpe.
• Steng av data og mobil 1,5 time før du legger deg. Da vil du slappe av, sovne raskere og få bedre søvn. Lyset fra skjermen gjør oss nemlig våkne og kan forlenge innsovningstiden. Tv-kikking har ikke samme effekt. Ha alt avstengt hele natten.
• Om du har mobilen som vekkerklokke, så sett den i flymodus.
• Tenk over hvorvidt du holder kontakten eller holder telling (i form av ”likes”, sosial sammenligning osv). Steng av alle pushmeldinger – for eksempel at det plinger hver gang du får en ny like på Instagram.
• Laste ned apper (som Cold Turkey, SelfControl, Freedom) som blokkerer sider, og hold tritt med tiden du bruker online ved å føre logg (som appen Moment).

 

Kilder: The Huffington Post, Computers in Human Behavior nr 49/2015, Cecilie Schou Andreassen, Pontus Wasling