IKKE BARE ET BRUDD: – Det var ikke «bare» et brudd. Det var kjærlighetssorg, og det er en stor forskjell, sier Anne Winther (40), som aldri trodde sorgen skulle gå over. FOTO: Camilla Stephan
IKKE BARE ET BRUDD: – Det var ikke «bare» et brudd. Det var kjærlighetssorg, og det er en stor forskjell, sier Anne Winther (40), som aldri trodde sorgen skulle gå over. FOTO: Camilla Stephan Vis mer

Kjærlighetssorg

Hvor sterk kan kjærlighetssorg være?

Anne lå i fosterstilling og hulket dag etter dag, måned etter måned. Etter et brudd hun selv hadde stått for.

Tårer, tårer og tårer. Slik startet stort sett hver dag for Anne Winther (40) etter at hun i slutten av 20-årene hadde gjort det slutt med kjæresten hun hadde vært sammen med i tre år.

– Jeg elsket ham fortsatt inderlig, så det rev meg i stykker. Når jeg våknet om morgenen, var det som om jeg ble overmannen av en tsunami. I det sekundet realitetene gikk opp for meg, begynte jeg å gråte. Sorgen gjorde fysisk vondt i hjertet og i magen, sier hun.

Anne, som i dag er 40 år gammel, var 24 da hun møtte det som nå er en ekskjæreste. Kjærligheten beskriver hun som umåtelig stor og dyp. Men det var også ting som ikke fungerte. Ting hun ikke har lyst til å gå i detalj på, ettersom det selvfølgelig involverer eksen.

– Vi var unge, og vi gjorde vårt beste begge to, sier hun.

LES OGSÅ: Hvor deppa er det lov å bli etter et brudd?

- Helt normalt å bryte sammen

Etter at Anne hadde bestemt seg for å gjøre det slutt med kjæresten, ble hun rammet av en langvarig sorg. Selv om hun har hatt atskillige forhold og brudd både før og etter, er det i dag viktig for henne å understreke forskjellen på brudd og kjærlighetssorg. Både nivået av kjærlighet og opplevelsen av å bli knust da forholdet var slutt, var unike.

– Det var ikke «bare» et brudd. Det var kjærlighetssorg, og det er en stor forskjell. Kjærlighetssorg er helt klart et kaliber for seg selv. Det er et mareritt. Det er et jordras på daglig basis, på timebasis. Jeg følte at halve meg var borte og at jeg måtte lære alt på nytt. Jeg måtte lære å sove alene igjen og være meg uten ham.

KUL FASADE: – Jeg krabbet ut fra badet, kom meg i klærne, dro på jobb og viste en kul fasade. Men egentlig var jeg sønderknust, sier Anne. FOTO: Camilla Stephan
KUL FASADE: – Jeg krabbet ut fra badet, kom meg i klærne, dro på jobb og viste en kul fasade. Men egentlig var jeg sønderknust, sier Anne. FOTO: Camilla Stephan Vis mer

Ifølge den anerkjente amerikanske psykologen Guy Winch, som har skrevet bøker om kjærlighetssorg, er det helt normalt at det oppstår hull i vår identitet og vårt liv når vi går fra å være et par til å være alene.

– Mange definerer seg selv ut fra det forholdet de har vært i – også lenge etter at forholdet er slutt. Men hvem du er, handler ikke om din eks. Du må gjenfinne deg selv, og det kan virke krevende og uoverskuelig, men det er nødvendig. Se på hvem du var før forholdet, eller gjenskap deg selv på ny. Hva likte du å gjøre? Hva gjorde deg glad? Og hva gjorde – og gjør – deg til den du er, sier Guy Winch.

– Ulykkelig kjærlighet kan vare fra dager og måneder til år. Uansett tidsperspektiv er det helt normalt å bryte sammen i dagene etterpå. Mange opplever at de rett og slett ikke klarer å komme ut av sengen, og som terapeut synes jeg selvfølgelig vi skal ta den smerten langt mer alvorlig enn vi gjør. Hvis man sitter på gulvet og gråter i flere dager på grunn av fysisk smerte, vil man jo vite at det er alvorlig. Men smerten fra et knust hjerte er også alvorlig, og for mange kan den resultere i sorg, søvnløshet, svekkelse av immunforsvaret og i siste instans depresjon.

Mistet troen på kjærligheten

Anne Winthers kjærlighetssorg varte i halvannet år. Glimtvis forsvant den, hun hadde det morsomt med venninner, festet og involverte seg med nye menn.

– Jo, det var selvfølgelig stunder da alt var bra og da jeg lo og glemte alt det ulykkelige. Men størstedelen av tiden var det ingen mening i noe. Og når jeg var alene, lå jeg i fosterstilling og hulket. Jeg fortsatte å se inn i et håpløst mørke som jeg ikke hadde kontroll over. Og jeg var livredd for at det aldri skulle ta slutt. Alt virket så ufattelig trøstesløst. Jeg trodde ikke at det noensinne kunne bli bedre. Og jeg forsto plutselig hvorfor hjertet er symbolet på kjærlighet, for det gjorde fysisk vondt i hjertet.

I tillegg var Anne også knust fordi hun hadde mistet troen på kjærligheten. For når ikke hun og den mannen hun elsket så høyt, kunne få det til å fungere, hvordan skulle det noensinne lykkes?

– Troen min på at hvis bare kjærligheten var sterk nok, så overlever man alt, brast. I begynnelsen snakket Anne mye med venner. I timevis kunne hun endevende sin sorg, sine tanker og de mange spørsmålene som ustoppelig kvernet i hodet hennes. Hadde hun gjort det rette? Hvorfor fortsatte det å gjøre vondt? Og hvordan skulle hun noensinne kunne komme videre?

– Noen forsto ikke helt hvorfor jeg var så ulykkelig når det var jeg som hadde gått fra ham. Men generelt var omgangskretsen min forståelsesfull. Men litt etter litt tok forståelsen slutt, og det forstår jeg godt. Jeg sa jo bare det samme igjen og igjen, og det skjedde ikke en dritt.

- Vanskelig å bryte all kontakt

Etter noen måneder begynte Anne å legge lokk på seg selv. Og selv om de fleste morgener fortsatt forløp sammenkrøllet og med rennende tårer, virket hun velfungerende utad.

– Jeg krabbet ut fra badet, kom meg i klærne, dro på jobb og viste en kul fasade. Men egentlig var jeg sønderknust og var redd for at det aldri ville bli bra igjen, husker Anne, som heldigvis hadde en venninne som ikke ble lei av å høre om det forliste forholdet.

– Jeg fatter ikke hvor hun fikk det overskuddet fra. Men hun fortsatte å lytte og spørre, selv om hun hadde hørt det 10 000 ganger før. Og ikke nok med at hun satt og kastet Kleenex etter meg når jeg trengte det, hun sørget også for at jeg kom meg ut så mye som mulig.

VENDEPUNKT: – En morgen våknet jeg opp uten å tro at jeg ville dø av sorg, forteller Anne. Da hadde det gått et og et halvt år. FOTO: Camilla Stephan
VENDEPUNKT: – En morgen våknet jeg opp uten å tro at jeg ville dø av sorg, forteller Anne. Da hadde det gått et og et halvt år. FOTO: Camilla Stephan Vis mer

Ifølge psykolog Guy Winch er det allment akseptert at det er en periode der man sørger over et brudd, men at det gjerne kun er til en viss grense at omgivelsene viser forståelse.

– Det kan selvfølgelig være vanskelig for dem å se at du har det vondt, men de kan også bli frustrert over at du ikke tar imot deres hjelp og lytter til deres gode råd. De synes du må komme deg videre og at det er idiotisk at du fortsetter å krype rundt i elendigheten. Men når man står med knust hjerte, er det ikke alltid så lett.

– Det krever en enorm innsats å komme seg over kjærlighetssorg. Det er ingen kjapp løsning, og det er heller ikke noe som heler seg selv, så det nytter ikke å lene seg tilbake og vente. Det er du selv som må ta opp kampen. Det er akkurat som å gå til fysioterapi. Det er kjedelig, krevende og utmattende, og så tar det lang tid før du merker resultatene. Men de kommer, lover han.

Da Anne og ekskjæresten gikk fra hverandre, var det vanskelig å bryte all kontakt. Dels hadde de mange felles venner, dels jobbet de begge innen samme fag. Og kort tid etter at de hadde gått fra hverandre, fikk de sågar felles arbeidsplass. Og det betød at de var tvunget til å dele hverdager, kolleger og fester.

– Både ut fra mine egne og mine venners forliste forhold kan jo mitt 40-årige jeg klart se at det eneste som hjelper, er å kutte kontakten. Hvis forholdet bare løper ut i sanden, og man fortsatt er venner, eller det er barn involvert, er det selvfølgelig fint å fortsette forbindelsen. Men hvis det er sorg innblandet, bør man jammen la hverandre være. Men jeg tror det er helt klassisk og menneskelig å oppsøke eksen sin i en eller annen grad.

– For meg var det imidlertid veldig schizofrent. For på den ene siden lå jeg og gråt av kjærlighetssorg, på den andre siden gikk jeg på jobb og lot som om alt var fint. Det var ren overlevelse, og de gangene vi ikke holdt avstand, endte det alltid med at vi ble uvenner, eller at jeg satt og hulket i bilen. For vi skulle jo være sammen, det viste jeg godt.

Anne blir stille, før hun får satt ord på tankene.

– Det er faktisk litt som å bruke narkotika eller være alkoholiker. Når du sitter der med flasken, føles det godt og riktig, men det er i virkeligheten bare dumt. Det er nok også slik ens omgangskrets opplever det, for de kan jo tydelig se at du faller igjen og igjen.

LES OGSÅ: Som 31-åring fikk Birthe beskjed om at hun ikke kunne få barn

Guy Winch bruker også sammenligningen med misbruk. Undersøkelser viser nemlig at når vi mister noen vi er glad i, reagerer vi på samme måte som når misbrukere er på avvenning.

– Vi vet alle sammen at en heroinmisbruker vil gjøre alt for å få sitt «fix». Og de samme desperate mekanismer trer i kraft når vi opplever ulykkelig kjærlighet. Så når du har fått hjertet ditt knust og sender 75 sms-er i timen til ekskjæresten, så er det slett ikke så vanvittig som det høres ut. Du trenger det «fix-et» for å få den kontakten og for å føle en forbindelse.

Winch er imidlertid overbevist om at det er avgjørende at man bryter all kontakt med sin tidligere partner.

– Det kan selvfølgelig være vanskelig hvis dere har barn sammen eller deler arbeidsplass, men du kan likevel aktivt velge å minimere kontakten framfor å oppsøke den. Tenk hele tiden på hva det er som er bra for deg i siste instans – ikke hva som føles riktig her og nå.

– Du må slutte å kjøre i ring, og akseptere at det er over. For både håp og søken etter forklaringer kan forsinke helingen av deg. Og hver gang du går tilbake til det mønsteret der du enten har kontakt med ekskjæresten eller graver deg ned i en endeløs strøm av spørsmål, holder du liv i sorgen. Ditt «fix» blir å finne tilfredsstillelse i jakten på forklaringer og svar. Men hva hvis det ikke er noe svar å finne? Da kjemper du videre for ingenting uten å komme deg videre.

LES OGSÅ: To uker etter at Gjermund og Elise ble foreldre, tok han sitt eget liv.

Det holder ikke med kjærlighet

Guy Winch har flere råd som kan hjelpe deg å bekjempe den altoppslukende sorgen.

– I tillegg til å bryte all kontakt og innstille alt håp er det viktig at du innser at det er og blir en kamp. Men hvordan skal man ta den kampen når man knapt klarer å komme seg ut av pysjen?

– Du må tvinge deg selv ut. Det er bedre enn å sitte og bebreide deg selv for at du ikke kommer deg noen steder, for det blir du bare dårligere av. Og har du en tendens til å sette eksen på en pidestall, så dropp det. Selvfølgelig hadde dere gode tider, men det var helt sikkert også dårlige, og dem skal du huske på nå. Du blir helt enkelt nødt til å endre din oppfattelse av hvordan partneren var. Mange har vanskelig for å gjøre dette, fordi de ikke vil demonisere eksen sin, men gjør det som en del av en taktikk. En taktikk som bidrar til å løsne den kjempeknuten som binder deg fast til forholdet og smerten.

Annes tro på livet svingte. Og selv om hun hadde den tålmodige venninnen stående i kulissene, var det den danske sangeren Lina Rafn som var med på å gi Anne håp om at alt skulle bli godt igjen.

– Jeg hadde tilfeldigvis sett et intervju med Lina Rafn, der hun snakket alvorlig om kjærlighetssorg og skilte det fra et vanlig brudd. Med stor tyngde fortsatte hun å si at det går over: «Det tar halvparten så lang tid som forholdet, men det går over, selv om du ikke tror det nå», sa hun.

Det høres kanskje rart ut, men det ble redningen min. Hun var en kvinne som tydeligvis hadde vært der, og hennes forsikring ble mitt halmstrå. Jeg fortsatte å messe for meg selv: «Det går over, det går over, det går over.» Og det gjorde det.

Når gikk det over?

– Det gjorde det faktisk etter halvparten av forholdets lengde – etter halvannet år. En morgen våknet jeg opp uten å tro at jeg ville dø av sorg. Det ble flere og flere glade øyeblikk, og jeg kunne gå videre, selv om jeg av og til kunne bli trist. For meg gjorde det også en forskjell å gjøre yoga, og jeg har flere ganger senere opplevd at yoga forløser ting. Men hvis man driver med badminton eller noe annet, er sikkert det også bra. Min erfaring er bare at det er viktig å få med kroppen når man er blitt rammet emosjonelt.

Anne har også funnet igjen troen på kjærligheten med årene.

– Jeg har lært at selv den største kjærligheten kan trenge hjelp – spesielt hvis man er ung. I dag vet jeg at begge parter bringer sin egen historie og sine egne traumer med inn i forholdet, og det krever modenhet å håndtere det – og kanskje hjelp fra en terapeut. I det hele tatt tror jeg at det er bra å få et par profesjonelle øyne til å se på forholdet sitt innimellom, for å få hjelp til å forstå hverandre og bryte eventuelle mønstre som ikke fungerer.

Anne kan fortsatt tenke tilbake på forholdet og ekskjæresten.

– Jeg kan tenke: «Hva hvis vi hadde møtt hverandre senere i livet, eller ha om vi hadde gått i terapi?» Men det er bare etterpåklokskap. Livet går videre, og jeg er dypt takknemlig for å ha opplevd den form for kjærlighet som er forløperen til kjærlighetssorgen. Det kan høres påtatt ut, men jeg er virkelig det, for det skjer kanskje bare én eller to ganger i livet – og noen opplever det aldri. Jeg er også enormt glad og takknemlig for at han funnet kjærligheten igjen med en kvinne.

LES OGSÅ: - Ikke forsøk å være venner med eksen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: