THOMAS QUICK: Nå kommer det ny spillefilm om den rystende Thomas Quick-saken. FOTO: NTB Scanpix
THOMAS QUICK: Nå kommer det ny spillefilm om den rystende Thomas Quick-saken. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Thomas Quick:

- Hvordan kan man tilstå drap man ikke har begått?

Ny film om den rystende Thomas Quick-saken.

Mange av de som vokste opp i Norge på 90-tallet har et forhold til navnet Thomas Quick - og det er ikke akkurat av det positive slaget. For 20 år siden var nemlig dette navnet ensbetydende med pedofili, kannibalisme og drap.

«Pass deg, hvis ikke kommer Thomas Quick og tar deg!», er det mange små 90-tallsbarn som har sagt seg imellom.

For den svenske mannen Thomas Quick kom og tok barn. Og han tok voksne. Han drepte og drepte og drepte. Ja, hele 39 ganger hadde Thomas Quick frarøvet barn, ungdommer og voksne livet - hevdet han selv.

Tidlig på 90-tallet forsøkte Sture Ragnar Bergwall, som han ble døpt, å rane en bank. Men det gikk ikke akkurat slik han hadde håpet på. I 1991 ble Bergwall, som på den tiden var narkotikamisbruker, underlagt tvungent psykisk helsevern. Han havnet på den rettspsykiatriske klinikken Säter - som skal vise seg å bli skjebnesvangert for svensken fra Falun.

Kaller seg opp etter sitt første påståtte offer

Det er under oppholdet på Säter at Bergwall, som etter hvert velger å bruke navnet Thomas Quick (som en kombo av sitt første drapsoffer og morens pikenavn), forteller at han har begått drap. Mange drap.

Ballen begynner å rulle på Säter rettspsykriatiske klinikk. Den anerkjente og, på den tiden, høyt respekterte psykoanalytikeren Margit Norell forteller omverdenen at Quick er et klasseeksempel på at hennes teorier holder vann. Hun påstår at man gjennom terapi kan fremkalle såkalte fortrengte minner, og at mange av disse fortrengte minnene omhandler seksuelle overgrep og andre traumatiske opplevelser. Som for eksempel hvordan man har begått et drap.

Og det er gjennom Margit Norell at Thomas Quick blir født. I terapi kommer minnene til ham. Han husker seksuelle overgrep han opplevde som barn. Han husker hvordan han ble tvunget til å spise deler av fosteret til sin dødfødte lillebror Simon. Han husker hvordan han drepte 11-åringen Johan Asplund som forsvant i november 1980. Han husker drap etter drap etter drap.

I perioden 1994 til 2001 blir Thomas Quick dømt for åtte drap, blant dem på de tre nordmennene Trine Jensen (1981), Gry Storvik (1985) og Therese Johannsessen (1988).

Årene går, og Thomas Quick blir for de fleste etter hvert bare et navn som får det til å gå kaldt nedover ryggen på folk - når det nå og da nevnes.

Men i 2008, 44 år etter at han angivelig hadde drept for første gang, trakk Quick tilbake tilståelsene. Hverken Sture Bergwall eller Thomas Quick hadde begått noen drap.

Alt var løgn, og ifølge ham selv noe han hadde sagt for å få økt tilgang på narkotiske medikamenter - og fordi han ble smigret av oppmerksomheten han fikk fra helsepersonellet på Säter, terapautene, politiet og resten av omverdenen. Og spesielt den oppmerksomheten han fikk av psykoanalytiker Margit Norell.

- Jeg ønsket å oppnå tilhørighet

Erkjennelsen kom under innspillingen av en dokumentar med den svenske SVT-journalisten Hannes Råstam. Sommeren 2013 ble han frikjent for alle de åtte drapene han hadde blitt dømt for.

Da han gjestet journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i 2014, sa Sture Bergwall (som ikke lenger ønsket å bruke Quick-navnet) til Aftenposten at grunnen til at han hadde løyet på seg drapene var for å oppnå tilhørighet.

- Det er en lang historie og den er til dels komplisert. Samtidig er den enkel fordi det handlet om at jeg ønsket å oppnå tilhørighet. Det er hovedforklaringen til at jeg begynte å dikte opp drapene. Pyskologene hadde en forventning om at jeg skulle ha opplevd grusomme ting i barndommen siden jeg var i stand til å begå drap.

QUICK: I den nye filmen Quick, skrevet av manusforfatter Erlend Loe, spiller David Dencik Sture Bergwall aka Thomas Quick. Jonas Karlsson portretterer SVT-journalist Hannes Råstam som nøstet opp i saken. FOTO: Nordisk Film Distribusjon
QUICK: I den nye filmen Quick, skrevet av manusforfatter Erlend Loe, spiller David Dencik Sture Bergwall aka Thomas Quick. Jonas Karlsson portretterer SVT-journalist Hannes Råstam som nøstet opp i saken. FOTO: Nordisk Film Distribusjon Vis mer

SVT-journalisten Hannes Råstam rakk aldri å se at Bergwall ble frikjent. Råstam gikk bort som følge av kreft i januar 2012. Samme år ble boken hans Tilfellet Thomas Quick - en seriemorder blir skapt utgitt.

Da den svensk-danske skuespilleren David Dencik (44), The Girl with the Dragon Tattoo (2011), Snømannen (2017), Quicksand (2019) og Chernobyl (2019) - og aktuell i den siste James Bond-filmen som kommer i 2020, leste boken Tilfellet Thomas Quick da den ble utgitt i 2012 innså han raskt at han ønsket å adaptere boken til film - og spille Thomas Quick selv.

- Hva får et menneske til å tilstå et mord man ikke har begått?

Det skulle gå syv år før ideen ble til virkelighet. Han sikret seg rettighetene til filmen, og sammen med den svenske filmregissøren Mikael Håfström (59), den svenske produsenten Helena Danielsson og den norske manusforfatteren Erlend Loe (50) er nå filmen Quick en realitet.

- Det første jeg tenkte på da jeg hørte om Thomas Quick i 2012 var hvorfor han kunne tilstå mange mord han ikke hadde begått. Det var ubegripelig for meg da, og det er ubegripelig for meg nå. Hva får et menneske til å tilstå et mord man ikke har begått? Det er blitt nærmest som en hobby for meg å finne ut av dette, forklarer David på klingende dansk til KK.

I tillegg til Hannes Råstams bok har David også fordypet seg i litteratur som omhandler det psykologiske, juridiske og journalistiske ved saken, og har også lest boken Thomas Quick er død, som Sture Bergwall ga ut i 2010. David føler nesten at han har utdannet seg innenfor emnet Thomas Quick.

- Hva er det som fascinerer deg ved Thomas Quick som har gjort at du har brent inne så lenge med å portrettere ham på film?

- Det er jo nettopp det med at han har tilstått drap han ikke har begått. I tillegg har hans skjebne også fascinert meg. Han sier det andre mennesker vil at han skal si, og det har han gjort hele sitt liv. Når han kommer på klinikken for et dårlig gjennomført bankran, tar det ikke lang tid før han begynner å tilstå disse drapene i terapi. Så trekker han til slutt alle tilståelsende. Det som er like fascinerende er jo alle disse momentene som starter når et annet slutter, sier David videre.

STOR INTERESSE: Over de siste syv årene har den svensk-danske skuespilleren David Dencik fordypet seg så mye inn i Thomas Quick-saken at han føler at det nærmest er blitt som en hobby for ham. FOTO: NTB Scanpix
STOR INTERESSE: Over de siste syv årene har den svensk-danske skuespilleren David Dencik fordypet seg så mye inn i Thomas Quick-saken at han føler at det nærmest er blitt som en hobby for ham. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Den svensk-danske skuespilleren sier til KK at han ikke kan begripe hvorfor Quick løy om overgrepene og drapene - som både gikk utover ham selv og så mange rundt seg.

- Å skape så mange problemer for seg selv.... å være så grenseløs og å henge så mange mennesker ut... Det gikk jo på bekostning av hans foreldre og søsken, og det er en veldig, veldig høy pris å betale for å få de medisinene og den oppmerksomheten fra terapautene.

- Hva har du kommet fram til etter å ha gjort all denne researchen over de siste syv årene? Hvem er Sture Bergwall - eller Thomas Quick?

- Jeg synes han er en ynkelig og en meget jeg-svak person. Han har kastet bort livet sitt på veldig mange dumme valg. Nå håper jeg bare for hans del at han kan få en god alderdom, men han har gjort veldig stor skade på seg selv og på mange andre - og han har fått god hjelp av de rundt seg til å gjøre disse skadene. Han har et ansvar i det her, men er samtidig også selv et offer, noe vi har prøvd å vise i filmen.

David nøler lenge når vi spør om han har sympati med Sture Bergwall.

- Nei... Det har jeg ikke. Men jeg får vondt av ham.

- Han ble som en forsøkskanin for andre mennesker. Han er uten tvil skyld i mye av dette selv, men han er også et offer for andre menneskers fuck ups og tjenestefeil. De har jo aldri opplevd å få noen sanksjoner mot seg i etterkant. Det har ikke skjedd noe. Jeg vet ikke hva som skulle ha skjedd, men det er noe ved det regnskapet som ikke går opp.

David Dencik synes det er tragisk å tenke over den skaden han har gjort på familiene og pårørende til de han hevdet at han hadde drept. I forbindelse med innspillingen av Quick har produsentene vært i kontakt med de pårørende.

David ble spesielt rørt da foreldrene til Johan Aspelund, som forsvant i 1980, var med på premieren i Sverige i september.

- Det var veldig rørende å se. De har drevet saken i mediene i mange år, og ville ha Quick vekk allerede fra starten av. De hadde en annen morder i tankene, men han ble aldri dømt. De visste med seg selv at Quick ikke hadde drept deres sønn. De har gitt uttrykk for at de er positive over filmen som nå kommer. Dette er jo en historie som har dobbeltødelagt familienes liv. Ikke bare har de mistet et kjært medlem, men så kommer denne elefanten inn og roter det hele til. De ekte drapsmennene blir ikke tatt. Det burde aldri ha gått så langt.

I et intervju med SVT har Johans mor Anna-Clara Asplund gitt uttrykk for at hun er glad for at det nå rettes ny oppmerksomhet mot saken.

- Det var vanskelig da vi så filmen og jeg hadde det vondt hele dagen etter. Jeg husker jo alt dette her veldig tydelig - fra dag én. Jeg husker hvor jeg var da jeg fikk vite dette her med Thomas Quick, og hva han hadde fortalt, sier hun til SVT og legger til:

- Jeg håper at filmen kan få masse oppmerksomhet, slik at folk igjen får opp øynene for det urimelige i det hele. Hvor utrolig vondt vi har hatt av dette, og alt Quick sa han hadde gjort med Johan.

Quick-teamet tok også kontakt med Sture Bergwall via epost, da de kjøpte rettighetene til filmen.

- Den gang virket han veldig nysgjerrig på prosjektet. Jeg tror generelt at han har vært ganske smigret over oppmerksomheten han har fått gjennom årenes løp, og det er jo også ganske åpenbart ettersom han har skrevet en bok om seg selv, sier David til KK.

FRIKJENT: Sture Bergwall fotografert i 2016 i forbindelse med utgivelse av boken "Bare jeg vet hvem jeg er". Han har også skrevet boken "Thomas Quick er død" med sin bror Sten-Ove Bergwall. FOTO: NTB Scanpix
FRIKJENT: Sture Bergwall fotografert i 2016 i forbindelse med utgivelse av boken "Bare jeg vet hvem jeg er". Han har også skrevet boken "Thomas Quick er død" med sin bror Sten-Ove Bergwall. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Hadde du hatt lyst til å møte ham?

- Privat? Det vet jeg ikke. Nå er jo ikke dette et privat anliggende, det er jobb og jeg spiller ham. Jeg har aldri følt behovet for det. For meg har det holdt å se film- og TV-opptak som er gjort med ham. Jeg hadde ikke hatt noe imot å møte ham, men nå er jo filmen ute, og det er jo uansett ikke sikkert at han vil møte meg heller.

- Tror du han kommer til å se filmen?

- Ja, det tror jeg.

Quick har norgespremiere fredag 27. september 2019.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: