HJERTESTANS: For Henriette Mork og samboeren Sondre Turvoll Fossli er det blitt en fanesak å få flere til å ta kurs i grunnleggende livredning. Det reddet livet til langrennsløperen, da han fikk hjertestans i bilen på E18 i høst. FOTO: Privat
HJERTESTANS: For Henriette Mork og samboeren Sondre Turvoll Fossli er det blitt en fanesak å få flere til å ta kurs i grunnleggende livredning. Det reddet livet til langrennsløperen, da han fikk hjertestans i bilen på E18 i høst. FOTO: Privat Vis mer

Hjertestans

- Hvordan skulle jeg klare å leve livet mitt uten ham?

Henriette Mork (26) trodde samboeren skulle dø fra henne på E18 da han fikk akutt hjertestans.

Klokken har så vidt passert halv åtte mandag morgen, når samboerparet Henriette Mork (26) og Sondre Turvoll Fossli (26) sitter i bilen på E18 fra parets hjem i Hokksund. Kalenderen viser 12. august 2019, og Sondre kjører kjæresten til jobb på Skøyen i Oslo, før han selv skal på Olympiatoppen for å ta blodprøve.

Langrennsløper Sondre har akkurat kommet hjem fra en ukes lang treningssamling, og kvelden i forveien har de testet ut den splitter nye elbilen hans. Både Sondre og Henriette, som har vært kjærester siden de var 17, deler interesse i eiendom, og søndag kveld kjører de rundt i nabolaget i Hokksund for å kikke på tomter.

De har nemlig alltid syntes at det har vært gøy å se på potensielle steder de kan kjøpe, bygge ut og selge.

Under kjøreturen tar Henriette seg selv i å tenke at de nå nesten har det for godt. Hun er glad for at ting har begynt å gå bra igjen for Sondre etter to runder med prolaps og påfølgende operasjoner.

I bilen mandag morgen er det derimot middagsplanlegging som står på agendaen. Henriette oppretter et notis på mobiltelefonen som hun deler med kjæresten, slik at de sammen kan planlegge hva de skal gå til innkjøp av. Mens Henriette holder på med dette merker hun at Sondre sakker ned farten i det han er på vei til å ta av mot Skøyen.

SKIGLEDE: Etter at Henriette og Sondre ble kjærester, har også hun funnet glede i langrennssporten - men det er svigerfaren som har stått for mesteparten av opplæringen, da Sondre har vært opptatt med trening. FOTO: Privat
SKIGLEDE: Etter at Henriette og Sondre ble kjærester, har også hun funnet glede i langrennssporten - men det er svigerfaren som har stått for mesteparten av opplæringen, da Sondre har vært opptatt med trening. FOTO: Privat Vis mer

Men de kommer aldri så langt, for Sondre svinger bilen tilbake i kjørefeltet han akkurat har tatt av fra, og stopper rett før de treffer autovernet.

Henriette ser bort på kjæresten, som i takt med suset fra elbilen som stopper, har falt fremover med kroppen. Han har haken på brystet og reagerer ikke når hun roper til ham. I ren panikk begynner hun å slå på ham for å oppnå kontakt. Men ingenting hjelper.

Hun trykker på nødblinken og ringer 113. Henriette prøver å forklare operatøren på nødsentralen hvor de befinner seg, og håper at de forstår, basert på hvor hysterisk hun er, at situasjonen er alvorlig.

Etter samtalen er avsluttet kaster hun fra seg telefonen og krabber over kjæresten som ligger sammenkrøket i forsetet. Hun åpner bildøren og tar av ham sikkerhetsbeltet. Hun prøver å løfte ham ut, men mister ham. Han er jo tross alt dobbelt så stor som henne. Hun forsøker igjen, og klarer å få ham ut slik at han blir liggende med overkroppen på bakken og beina på setet.

- Jeg tenkte at her kunne jeg ikke være alene, for dette klarer jeg ikke selv, minnes Henriette i dag.

Hun roper og veiver med armene til en bil som er i nærheten. Bilisten går ut av bilen og løper mot Henriette. Han hjelper henne å legge Sondre på bakken og spør henne hva som har skjedd. Men Henriette klarer ikke å forklare, for hun vet det jo ikke selv en gang.

- Jeg kjente på halsen hans og merket at han var hard. Han var helt borte og jeg så at han begynte å bli blå på leppene. Bilisten sa at han ikke fant puls, og da svartnet det helt for meg. Jeg skrek høyt. Jeg tror jeg skjønte at det var det som var greia, at han ikke pustet. For jeg så jo det på leppene hans, at han var helt blå.

FREMTIDSUTSIKTER: - Jeg hadde sett for meg hele livet mitt sammen med ham. Vi hadde pratet så mye om hvordan livene våre skulle bli og hvordan vi skulle ha det fremover, sier Henriette Mork til KK. FOTO: Astrid Waller
FREMTIDSUTSIKTER: - Jeg hadde sett for meg hele livet mitt sammen med ham. Vi hadde pratet så mye om hvordan livene våre skulle bli og hvordan vi skulle ha det fremover, sier Henriette Mork til KK. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Henriette ser for seg at kjæresten hun har vært sammen med helt siden tenårene er i ferd med å dø. Skriket hennes vekker oppmerksomheten til syklist Pål Even Jahren som er på vei til jobb. Han hopper av sykkelen og starter å utføre hjerte-lunge-redning på Sondre.

Etter hvert kommer flere til, og en motorsyklist drar Henriette unna Pål Even og Sondre. Motorsyklisten holder et godt tak rundt henne, og holder henne igjen når hun forsøker å gå mot kjæresten.

- Det var ikke noe vits i at jeg blandet meg inn mens de holdt på. Jeg fikk oppdateringer underveis om at han ikke pustet og at de ikke fikk liv i ham. Og da... han var jo død. Han var borte for meg.

«Var det sånn her det skulle ende?» tenker hun.

- Jeg hadde sett for meg hele livet mitt sammen med ham

De som hadde falt pladask for hverandre på en fest da de gikk på videregående. Selv om hun synes det er litt klisjé, var det kjærlighet ved første blikk. En felles venninne, som gikk i klasse med Sondre på toppidrettslinja på Drammen videregående skole, hadde fortalt henne at det var en gutt i klassen hennes som var ganske kjekk og veldig god på ski. Det syntes Henriette at stemte rimelig bra. Fra den dagen av har det vært de to - Henriette og Sondre.

Men nå ligger Sondre livløs på bakken på E18, mens Henriette spoler gjennom alle minnene de har - og ser for seg alle tingene de kanskje aldri skal få oppleve sammen.

- Jeg hadde sett for meg hele livet mitt sammen med ham. Vi hadde pratet så mye om hvordan livene våre skulle bli og hvordan vi skulle ha det fremover, og så skulle det bare ende sånn. Man har jo hørt om andre som har mistet kjærestene sine tidlig, men jeg har tenkt at det aldri kom til å skje meg. Det var tusen tanker som gikk gjennom hodet mitt. Hvordan skulle jeg klare å leve livet mitt uten ham?

UNGDOMSKJÆRESTER: Sondre og Henriette har vært kjærester siden videregående, og møttes da de begge var 17 år. I dag bor de sammen i Hokksund. FOTO: Privat
UNGDOMSKJÆRESTER: Sondre og Henriette har vært kjærester siden videregående, og møttes da de begge var 17 år. I dag bor de sammen i Hokksund. FOTO: Privat Vis mer

Ambulanse og politi kommer til, og de forsøker å få i gang Sondres hjerte ved å gi ham støt med en hjertestarter. Men det hjelper ikke. Heller ikke det andre støtet får Sondres hjerte til å slå igjen.

- Det var det tredje støtet som gjorde at han kom til live igjen. Legene har anslått at han hadde hjertestans i rundt 10 minutter. Så hvis ingen hadde startet hjertet igjen så hadde han dødd, sier Henriette i dag.

Sondre blir kjørt til Ullevål sykehus, og det tar en time før Henriette får se ham. Hun vet ikke mer enn at de har fått i gang hjertet hans.

- Er det den samme Sondre som våkner opp? Det visste jeg ikke. Jeg husker at jeg satt inne på et rom og snakket til meg selv. Jeg var helt ute av det.

Når hun omsider får se samboeren igjen er han rimelig omtåket. Men det tar ikke lang tid før hun skjønner at det er den samme Sondre som før hjertestansen.

- Jeg så på øynene hans at han var seg selv.

Det første Sondre spør kjæresten Henriette om, mens de gråter og holder rundt hverandre, er om han har skadet henne. Han tror nemlig at de har krasjet.

- Så spurte han om han hadde mistet lappen, og da måtte jeg le litt, sier Henriette og smiler.

- Det er viktig å tørre å sette i gang med grunnleggende livredning

I ettertid har det blitt en fanesak for Henriette å formidle viktigheten med å kunne livreddende førstehjelp. Det var noe hun selv ikke hadde satt seg inn i eller kunne godt nok før kjærestens hjertestans.

- Jeg visste faktisk ikke hvor mange kompresjoner man skal ta. Det er så lite som skal til for å lære seg de helt enkle grepene, som kan føre til at man redder liv. Man tenker jo at man aldri kommer til å havne i den situasjonen selv, men har jeg fått et helt nytt syn på det.

Hun påpeker at det er snakk om minutter med tanke på det å få varige skader.

- Sondre var så heldig at han har sluppet unna uten en skramme, men dessverre er det mange som opplever at det kan påvirke hjernen, og for å unngå at det skjer så er det viktig å tørre å sette i gang med livreddende førstehjelp med én gang.

Etter hendelsen har Henriette gjennomført livredningskurs, og skal snart på enda et kurs, og dette har gjort at hun nå føler seg rustet til å tørre å sette i gang med grunnleggende livredning dersom hun noen gang havner i en slik situasjon igjen.

- Jeg anbefaler absolutt alle å ta kurs, for den følelsen av å være helt hjelpesløs, er ingen god følelse. Heldigvis hadde jeg mange folk rundt meg veldig fort, for jeg husker at jeg tenkte at noen måtte hjelpe meg for dette var noe jeg ikke klarte å fikse alene.

Det å ta et kurs kan også være noe man kan gjøre i fellesskap, enten med venner, familie eller kolleger - og det er noe hun selv har tatt initiativ til i sin omgangskrets.

- Vi skal ha kurs hjemme hos foreldrene mine, hvor vi inviterer hele familien min, hele familien til Sondre og flere venner på kurs. Vi kjøper inn pizza og lager en sosial greie ut av det.

Hun påpeker også viktigheten med å tørre å bry seg, og at man ikke må være redd for å sjekke én ekstra gang om det er noe man føler ikke er som det skal være.

- Mange er redde for at de kan gjøre noe feil i en akutt situasjon, men det eneste de kan gjøre feil er å ikke gjøre noe som helst, sier Henriette.

KURSING: I ettertid har det blitt en fanesak for Henriette å formidle viktigheten med å kunne livreddende førstehjelp: - Den følelsen av å være helt hjelpesløs, er ingen god følelse, sier hun til KK. FOTO: Astrid Waller
KURSING: I ettertid har det blitt en fanesak for Henriette å formidle viktigheten med å kunne livreddende førstehjelp: - Den følelsen av å være helt hjelpesløs, er ingen god følelse, sier hun til KK. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Av erfaring mener hun også at dersom man havner i en situasjon der noe akutt skjer, og noen allerede har satt i gang med livreddende førstehjelp, så kan man høre om det er noe annet man kan hjelpe til med.

- Det kan være å holde rundt en pårørende, høre om man skal ringe noen for den pårørende, dirigere trafikken eller lignende. Det handler rett og slett bare om å bry seg om andre som man nødvendigvis ikke kjenner. For min del betydde det utrolig mye at det var så mange rundt oss, som tok seg av både Sondre og meg.

Samboerparet har kontakt med flere av de som hjalp dem augustdagen i 2019, og var nylig på middag hos syklist Pål Even Jahren og kona Helene Sandvig.

- Vi har fått et veldig godt forhold til ham. Han er blitt en spesiell del av livet vårt, og kommer til å få julekort av oss resten av livet! sier hun med et smil.

Opptatt av å komme tilbake til normalen

Etter hendelsen er Henriette og Sondre blitt enda mer knyttet enn det de var før - noe hun nesten ikke trodde var mulig.

- Vi setter enda mer pris på de små tingene i livet, som å spise middag sammen, dra på hytta og sånne ting. Men samtidig er vi veldig opptatt av at vi skal tilbake til normalen igjen. Vi kan ikke gå rundt og hele tiden være takknemlig for livet, for det blir ganske slitsomt, rett og slett.

Ifølge Henriette er Sondre en person som er flink til å legge ting bak seg, mens hun selv bruker lengre tid på å fordøye hendelsen.

- Jeg kan sitte i bilen for meg selv og felle en tåre, og bli emosjonell når jeg tenker på det. De første ukene etter at det skjedde var jeg veldig overbeskyttende overfor Sondre.

Hun kunne våkne midt på natten for å sjekke om han pustet.

- Og hvis jeg ikke hørte noe fra ham hvis han var på badet, for eksempel, måtte jeg rope på ham for å få respons. Sånn kan jeg være fremdeles.

- Har du nå i ettertid blitt mer redd for Sondre med tanke på at han driver toppidrett?

- Det er kanskje en større andel av toppidrettsutøvere som får hjerteproblemer på grunn av belastning og sånne ting, men samtidig er alternativet med å sitte på sofaen mye verre. Vi vet fortsatt ikke hvorfor han fikk hjertestans, men vi kan utelukke medfødte feil eller sykdommer.

Hun tror det blir mer tydelig når det skjer med idrettsstjerner, fordi at det er mer publisitet rundt dem enn andre som rammes.

- Jeg har dykket litt inn i tall, og man ser jo at det er 3000 mennesker som får hjertestans utenfor sykehus hvert år. Det utgjør rundt 10 hver dag, og kun to overlever. Det er ganske mye. Man kan jo diskurere om man blir mer utsatt som idrettsutøver, men det kan ikke jeg si noe om. Men for Sondre sin del, er jeg ikke redd i det hele tatt. Han har fått operert inn en ICD, som har en hjertestarter innebygd i seg, så den kan regulere hvis det oppstår noen urytmiskheter. Legene sier at han er den tryggeste 26-åringen man kan få tak i, siden han både er godt trent og har en hjertestarter, forklarer hun.

Det er foreløpig uvisst om Sondre kommer til å fortsette på det nivået han var på før hjertestansen. Det er en avgjørelse som samboerparet skal ta i fellesskap.

- Å drive toppidrett med en hjertestarter er det vel ingen som har gjort enda. Jeg tror vi kommer til å ta den avgjørelsen etter sesongen, for det blir jo en beslutning Sondre og jeg tar sammen. Begge to har gått gjennom dette, og begge må føle seg trygge på at det er det riktige å gjøre. Men livet tilbyr så mye annet enn toppidrett, og vi har jo levd det livet - jeg sier vi, siden jeg også har vært en stor del av det - lenge.

Ettersom Sondre har vært på landslaget i syv år, har samboerparets liv sett annerledes ut enn de fleste andres.

- Vi kan vel si at vi har levd et veldig merkelig liv de siste syv årene, hvor fokuset hans har vært å spise, sove, trene - og repeat. Det er jo drømmen hans, og jeg har alltid støttet ham i det, men det er klart at når man kommer til et punkt hvor man ser hva livet kan tilby av andre ting, så kanskje ikke toppidrett er så viktig likevel? Jeg støtter Sondre i det han velger å gjøre uansett. For alt i verden vil jeg at han skal nå målene sine og fortsette med det han elsker, så hvis det er mulig må han kjøre på. Men selvfølgelig, helsen og livet må komme først.

TILBAKE TIL NORMALEN: - Vi kan ikke gå rundt og hele tiden være takknemlig for livet, for det blir ganske slitsomt, rett og slett, sier Henriette Mork til KK. FOTO: Astrid Waller
TILBAKE TIL NORMALEN: - Vi kan ikke gå rundt og hele tiden være takknemlig for livet, for det blir ganske slitsomt, rett og slett, sier Henriette Mork til KK. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hun er takknemlig for at hverdagen nå er på vei tilbake til normalen igjen, etter en tøff høst.

- Vi hadde tre uker hvor det stoppet opp og alt var kaos, men så har vi kommet tilbake til hverdagen igjen slik den var før hendelsen. Det var fordi Pål Even kunne livredning.

Igjen påpeker hun viktigheten med å sette av tid til å lære grunnleggende førstehjelp og livredning.

- Det er så utrolig viktig at alle tar seg tid til å lære seg det, og dermed kan bidra til redde et liv hvis man bare gidder å én: bry seg, to: lære seg hjerte-lunge-redning, og tre: tørre å sette i gang. Det redder flere liv. Det reddet jo også mitt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: