Da Anette Trettebergstuen (41) var i tenårene var hun usikker på hvor terskelen lå for å definere seg som lesbisk. Var hun lesbisk nok? Samfunnet er blitt mer tolerant, mener hun. Om du liker det motsatte kjønn, samme kjønn eller flere kjønn – det trenger ikke å settes merkelapp på.
Men da Oslo ble rammet av skyting på et av byens mest kjente utesteder for homofile, ble det brått en helt annerledes Pride-måned for veldig mange. Kultur- og likestillingsministeren jobbet mye med oppfølging etter hendelsen.
Og hun har tenkt mye på det.
41-åringen kjente mennesker som ble direkte rammet. Hun tenkte mye på hva slike hendelser fører til og hvordan skeive blir møtt i samfunnet i dag.
Føler du deg alltid litt utenfor? - Still deg selv dette spørsmålet
En frykt skeive har levd med lenge
Trettebergstuen merker at det blir stadig mer hatprat og hatkriminalitet. I mange av våre naboland blir skeives rettigheter trampet på hver eneste dag.
– Det har jeg tenkt mye på i sommer, med større alvor enn før. Dette er en av de likestillingskampene som ikke går helt i den retningen som man kanskje tror.
Men hun har ikke gått rundt og vært redd. Hun har ikke tenkt på seg selv som utsatt, men hun har tenkt på skeive som gruppe som utsatt. Hun sier at det nok har vært ekstra tungt i sommer, men påpeker at skeive ikke er blitt redde nå – mange har vært redde lenge.
– Det er faktisk sånn at to gutter som går hånd i hånd kan oppleve å få slengt dritt etter seg - eller bli spyttet på i offentligheten. Det er mange skeive som går og ser seg litt over skulderen.
Det hun sitter igjen med etter skytingen i juni er at hun ikke skal tie. Hun og andre skeive skal være synlige og kjempe for saken.
Den finske statsministeren får massiv støtte i sosiale medier
Engasjementet startet tidlig
Anette Trettebergstuen vokste opp på Hamar, nabobyen til Brumunddal. Dit hadde det kommet vietnamesiske båtflyktninger for en tid tilbake. Da hun gikk i sjette klasse, skjedde det såkalte gateslaget i Brumunddal - hvor innvandrerne ble plaget, biler ble påtent og tagget på, og vinduer knust av Folkebevegelsen mot innvandring som hadde rekruttert fra et gryende rasistisk miljø i Brumunddal.
Det fikk ungdommene i nabobyen med seg, og den unge, engasjerte jenta fra Hamar fikk sitt første møte med rasisme og urettferdighet. Det var oppvåkningen hun trengte, som gjorde at hun skjønte at det var nødvendig å kjempe for likestilling og rettferdighet. AUF kjørte en god antirasistisk kampanje da hun gikk på ungdomsskolen, og dermed var Anette inne i AUF.
Bruker stemmen sin
Det viktigste saksengasjementet hennes er fortsatt likestilling i det brede.
– Det handler om retten til å leve et fritt liv og få lov til å være i fred uansett om man er kvinne eller mann, hvit i huden eller brun i huden eller hva slags legning du har. Det er fortsatt motivasjonen min, sier hun.
Mina Gerhardsen: - Det var veldig ensomt
Fått barn med sin homofile venn
Derfor er det også viktig for henne å være åpen om privatlivet sitt. Da Anette var 36 år, kjente hun et sterkt ønske om å få barn. At hun var singel skulle ikke stoppe henne. Men fram til 2021 var det ikke lov for enslige å få profesjonell hjelp på norske klinikker.
Hun ønsket ikke å være 100 prosent alenemor, både for sin egen skyld og for barnets skyld. Hun kontaktet en homofil kompis hun hadde spøkt om temaet til tidligere. Nå mente hun det. Skulle de ta en prat om det? Det ville han.
De gikk tur ukentlig for å snakke seg gjennom det meste rundt det å få barn. Til slutt kom de til et punkt hvor de hadde pratet om det som kan prates om, og de bestemte seg for å prøve.
For fem år siden ble hun mamma for første gang.
Da hadde hun og kompisen lært å kjenne hverandres verdier og syn på det elementære, samt blitt enige om alt det praktiske. Og navn.
– Jeg sa at hvis ikke barnet skal ha mitt etternavn, blir det ikke noe.
Emilie Enger Mehl om dating: – Det skal litt til før jeg stoler på noen
Siden de begge var enslige og dermed ikke kunne få hjelp av helsevesenet, måtte de tenke kreativt. For dem var det helt åpenbart at det ikke ville skje på «gamlemåten». Dermed valgte de «hjemmemetoden» etter å ha forhørt seg litt – med sprøyte og kopp.
– Det høres kleinere ut enn det er.
Men første gang innrømmer hun at det var kjempekleint. Han kom hjem til henne, hun gikk ut en tur og fikk beskjed om når hun kunne komme tilbake igjen. Da lå sprøyten klar. Deretter ble det bare en vanesak.
– Hvorfor skulle ikke vi også få lov?
Loven sa tidligere at en mor og en far kan få barn, men ikke enslige. I fjor ble loven endret og det ble innført at enslige kan få hjelp til å få barn på klinikker i Norge. Det er en inkonsistens i det, mener hun.
– Vi var enslige begge to, og vi skulle få det barnet sammen. Hvorfor skulle ikke vi også få lov?
– Man kan kjøpe en sprøyte på apoteket til 10 kr, men sjansen for å bli gravid med den metoden er litt lavere enn når du gjør det på en klinikk hvor den settes rett inn til livmoren – det er litt mer presisjon.
- Venninnen min ble mannen min
Anette og kompisen hadde en annen inngang til foreldrelivet enn de fleste andre. Etter timevis med prating om temaet, var de enige om mye. Og hun tror at nettopp det at de ikke har noen brutte romantiske følelser fra tidligere, gjør mye for samarbeidet. Og barnefaren har funnet seg en partner.
– Vi snakker sammen hver dag og vi drar på ferie sammen. Vi fire var i Spania en uke sammen i sommer. Det var veldig fint. Og de stiller ekstra opp etter at jeg ble statsråd.
Marianne Marthinsen: - Jeg var sikker på at jeg skulle miste sønnen min også
Tar seg ikke nær i debatter
Kultur- og likestillingsministeren må ofte stille opp i debatter med sine kolleger på tvers av partier. Ofte er hun nødt til å stå i debatter hvor politikere har helt annet syn enn det hun selv har. Det kan være for eksempel familieliv og skeives rettigheter. Hun har valgt å stifte familie på en utradisjonell måte, noe alle partier ikke er like begeistret for.
– Mange blir kanskje litt forbauset over at jeg ikke tar meg nær av ting i debatter, sier 41-åringen.
I hele hennes politikerkarriere har det vært viktig å huske på at det er rolle og det er person. Når politikere eller andre kritiserer henne i rollen, er det enklere å bevare egen integritet og å sove godt om natten som person.
– Mye av kritikken går på meg som politiker, men når det kommer til den jeg er, da er jeg meg selv fullt og helt, og det er vanskelig å ikke la seg berøre av det.
Hun mimrer tilbake til da hun satt på Stortinget og snakket om at det skulle innføres felles ekteskapslov i 2007. Det var timevis i stortingssalen med politikere fra KrF og FrP som sa at lesbiske og homofile ikke bør få oppdra barn. Det private og personlige er også politisk for henne.
– Det er en kamp for skeive å få være den de er. Jeg ser ikke helt nødvendigheten av å holde det skillet mellom politikk og privatliv der, sier hun før hun fortsetter:
– Jeg tar meg ikke personlig nær av at noen mener at homofile ikke skal få gjøre det ene eller det andre i dag, men jeg tror nok at jeg har en annen beredskap enn de som ikke er homofile når jeg står i de debattene. Jeg vet hva det koster og jeg vet hva det betyr, avslutter hun.
Linda flyttet til en ubebodd husmannsplass. Så dukket Benedicte opp
