Valg 2017:

Hvorfor stemmer vi som vi gjør ved stortingsvalget?

Har du tenkt over at dine politiske meninger kan ha blitt farget av andre?

VALG 2017: Har du noen gang tenkt over hvorfor du stemmer som du gjør?
VALG 2017: Har du noen gang tenkt over hvorfor du stemmer som du gjør? Vis mer
Publisert

Snart er det stortingsvalg, og politikernes meninger hagler på partilederdebatter og nyhetssendinger. Noen av oss har likevel ett parti trykket godt til hjertet.

Men hvorfor stemmer du som du gjør? Kanskje du uten å ha tenkt over det har akkurat de samme meningene som dine egne foreldre har. Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning forklarer at vi ofte stemmer veldig likt som våre foreldre.

- Jeg vil likevel si at det var vanligere for noen tiår tilbake. Da var det gjerne slik at stemmegivning gikk i arv. Mange følte en pliktfølelse til å stemme som sine foreldre, sier Bergh til KK.no.

Forskeren forklarer at det også var en tid der unge velgere ble mer radikale, og mange gikk litt vekk fra ideene de hadde vokst opp med.

ARVER MENINGER: Mange av oss stemmer det samme som våre foreldre, sier valgforsker.
ARVER MENINGER: Mange av oss stemmer det samme som våre foreldre, sier valgforsker. Vis mer

- De som var unge på nittitallet hadde nok litt mer opprør i seg enn både tidligere og senere generasjoner. De som fikk stemmerett på nittitallet valgte særlig SV og FRP, altså fløypartier. I dag er unge litt mindre radikale, selv om de er flinke til å stemme. Arbeiderpartiet og Høyre får mange stemmer fra unge.

Likevel er det totale mønsteret når det kommer til å valg av partier ganske likt. De fleste velger partiet som foreldrene har valgt, eller et parti som ligner.

LES OGSÅ: Valg av kjæreste kan avsløre mye - om DEG!

Venner har også en stor påvirkning

Grunnen til at mange av oss følger i våre foreldres fotspor kan komme av flere ting. Bergh tror ikke vi har like mye pliktfølelse overfor våre foreldre i dag, men heller at vi får et likt syn på livet.

- Jeg tror det i dag er en mer indirekte effekt at man arver syn på både politikk og livssyn fra våre foreldre. Når det kommer til førstegangsvelgere har venner også mye å si, sier forskeren, og fortsetter;

- Blant de yngste velgerne er venner ofte en viktigere påvirkningsskilde enn foreldrene. De fleste unge prater mer med vennene sine om politikk og livssyn, noe som gjør at miljø påvirker mer.

Familieterapeut Thomas Winther tror vi i stor grad følger i våre foreldres fotspor når det kommer til verdier og livssyn.

- Vi blir jo marinert i det oppvekstmiljøet vi kommer i fra. Også der hvor det er stor avstand fra miljøet vi vandrer i og miljøet vi er oppvokst i.

UNGE VELGERE: Unge er flinke til å stemme, men hører kanskje mest på vennene sine.
UNGE VELGERE: Unge er flinke til å stemme, men hører kanskje mest på vennene sine. Vis mer

Om du kommer fra et hjem som er svært innvandringsfiendtlig, men samtidig har mange venner som er fra andre kulturer opplever man et «kræsj» der en må velge det ene eller det andre standpunktet, forklarer han.

- Slik kan det vi stemmer bli ganske annerledes enn hjemmet vi kommer fra. På en annen side er det ikke uvanlig å følge foreldrenes fotspor. Kjører mor fort i trafikken gjør ofte barnet det også.

Skiller oss vekk når det gjelder miljø og innvandring

Vi har med mye fra foreldrene våre. Winther tror likevel at unge i dag kan ha en tendens til å skille seg litt vekk fra foreldrene, spesielt når det kommer til saker som miljø og innvandring. I likhet med Bergh tror Winther at vennegjengen har mer å si når man er ung enn når man blir eldre.

- I 18-årsalderen danner man ofte sin egen identitet og bryter med det gamle, og da har venner enda større påvirkningsmakt. Like barn vil leke best i sånne situasjoner.

LES OGSÅ: - Hvordan skal jeg, Malin (24), vite hva som er best for landet vårt?

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer