Ditte Ylva Olsen:

– Hvorvidt jeg får barn, er utenfor min kontroll

Selv om Ditte Ylva Olsen en gang i tiden aktiv valgte bort kjernefamilielivet, ønsker hun seg faktisk barn, men ikke for enhver pris.

– Jeg synes ikke
nødvendigvis at det å få
barn er det viktigste
i livet, sier skuespiller
Ditte Ylva Olsen. FOTO: Nellie Møberg
– Jeg synes ikke nødvendigvis at det å få barn er det viktigste i livet, sier skuespiller Ditte Ylva Olsen. FOTO: Nellie Møberg Vis mer
Publisert

Ditte Ylva Olsen (43)

Skuespiller
Bor i København.
Har blant annet spilt i tv-seriene «Dicte» og «Hånd i hånd».

I tv-serien «Hånd i hånd» spiller hun den ambisiøse, småkontrollerende og nå etter hvert fraskilte Lise, som gjennom parterapi prøver å gjenskape forholdet til eksmannen Anders, spilt av Esben Dalgaard. I første sesong av serien levde Lise det perfekte familieliv: Hun hadde en vakker datter, en lekker brannmann, et stort hus og en flott og solid karriere. I andre sesong er illusjonen knust, og Lise er blitt alene.

– Selv om jeg ikke har mann og barn, kunne jeg absolutt relatere til mye av det som skjedde i serien: å få en ny ­kjæreste, skape et hjem sammen og få felles økonomi. Alt var på mange måter veldig idyllisk i første sesong, med ­bryllup, graviditet og barselgruppe.

Selv har Ditte aldri vært gift eller del av en barselgruppe. Hun hadde en mann en gang, men det er fem år siden hun sist var i et fast forhold. Derfor er hun også, i hvert fall så smått, blitt vant til at hun ikke kan ha besøk av en journalist uten at praten dreier seg inn på mann og barn ‒ eller mangel på det.

– De som kjenner meg best, er veldig klar over at jeg ­synes det er litt av hvert å si om det å få barn. Det er ikke for å tråkke noen på tærne, men det er noe jeg har tenkt så mye på. Jeg synes ikke nødvendigvis at det å få barn er det viktigste i ­livet. Jeg synes også ofte at folk burde ha ventet til de var mer modne, eller rett og slett latt være å få barn. Men sånt kan man jo ikke si. Spesielt når man ikke har barn selv.

De tingene vi snakker om nå, har jeg aldri helt tort å si høyt før. Jeg har nemlig ikke vært så god til å være meg når jeg tidligere er blitt spurt om det ikke å ha barn.

– Vennene våre begynte å få
barn, og det lå liksom i luften
at vi skulle gjøre det samme,
forteller Ditte om sitt forrige
langvarige forhold. FOTO: Nellie Møberg
– Vennene våre begynte å få barn, og det lå liksom i luften at vi skulle gjøre det samme, forteller Ditte om sitt forrige langvarige forhold. FOTO: Nellie Møberg Vis mer

- I dag er jeg 43. Det hender at jeg tenker «å shit»

For ti år siden var Ditte på samme sted i livet som mange av sine jevnaldrende venninner. Hun bodde med kjæresten sin, som hun hadde vært sammen med i noen år, i en flott leilighet midt i København, en tilværelse de delte med flere jevnaldrende vennepar. Begge to hadde fått fart på gründerkarrieren, han med sin nystartede økologiske cocktailbar og Ditte med etableringen av Teater Fantast, som hun fortsatt eier og driver i dag.

– Vennene våre begynte å få barn, og det lå liksom i luften at vi skulle gjøre det samme. Jeg hadde hele tiden tenkt at det var ham jeg skulle være sammen med, og at vi helt sikkert kom til å få barn sammen en dag. Så hvorfor ikke bare sette i gang? Vi snakket til og med om at vårt første barn ville bli en gutt, og at han skulle hete Viggo. Men jo mer konkret det ble, desto mer følte jeg at vi heller burde konsentrere oss om firmaene våre. Og så endte vi med å velge det bort. Helt bevisst. Ikke fordi vi ikke ville ha et barn sammen en eller annen gang, men fordi vi ville vente. Selv om moren min ­allerede hadde rukket å strikke babyklær.

Ditte og ekskjæresten hadde kjent hverandre siden de var små, og Ditte følte seg fremdeles sikker på at de to en dag skulle få barn sammen. Likevel gikk de fra hverandre noen få år senere.

Den gangen var det flere som sa til meg: «Nå må du passe litt på hvis du fremdeles vil rekke å få barn. Dere har det jo fint sammen, og nå er du blitt 34.» Hva mener dere? Burde jeg være redd? Og passe på? Hva skal jeg passe på? Jeg ble veldig forundret. Jeg var overhodet ikke innstilt på å skulle velge noe så viktig som mann og barn ut fra en frykt for å bli alene eller barnløs. Og sånn har jeg det fremdeles.

– Når venninnene mine den gang var belærende og så på meg med store øyne, tenkte jeg: Kanskje det handler om at du selv akkurat har fått et barn og derfor føler deg litt fanget. Jeg ble provosert av at de tydeligvis mente at jeg burde være redd for at jeg aldri skulle finne meg en mann igjen og aldri få barn. Jeg var 34, så jeg følte meg jo midt i livet, jeg følte meg ung.

I dag er stort sett alle venneparene fra denne perioden fremdeles sammen. De fleste har giftet seg og fått et par barn, som nå er i sju‒åtteårsalderen.

Kanskje de bekymrede venninnene mine hadde rett. I dag er jeg 43. Det hender at jeg tenker «å shit». Før i tiden syntes jeg at man møtte flotte og spennende single menn hele tiden, og da var det jo viktig å være litt kostbar, haha. Men med alderen er det blitt mindre rotasjon. Kanskje jeg burde ha fått mann, hus og barn den gangen. Det er vanskelig å si.

Likevel er Ditte egentlig ikke i tvil om at hun tok den riktige beslutningen den gangen. Ikke bare da hun og ekskjæresten bestemte seg for å vente litt med å få barn, men også da de senere gjorde det slutt med hverandre. For det handlet nemlig også om å lytte til en lengsel etter noe annet enn det trygge.

Livet mitt har endret seg mye siden det bruddet. Til det bedre. Og for meg er det et bevis på at det var et godt valg. Én ting er at det er skjedd mye med karrieren min ­siden den gangen ‒ jeg har også utviklet meg som menneske. Men nå sitter jeg litt i saksen, haha. For det er jo ikke ­sikkert at jeg kommer i mål med å få barn, det er jeg veldig klar over.

– Hvis jeg nå hadde sittet i et hus med hage med to barn og kanskje hatt en helt annen karriere, og ikke drevet med skuespill og teater, er jeg redd jeg ville vært litt småbitter over alt det jeg ikke hadde rukket å gjøre. For det ville jeg nok ikke ha rukket. Jeg sier ikke at det ene nødvendigvis utelukker det andre, men livet mitt tok bare en vending den gangen.

- Laget en liste over hvordan hennes framtidige liv skulle se ut

Da Ditte og ekskjæresten gjorde det slutt, var de i gang med å pusse opp leiligheten, så selv om de egentlig ikke var sammen lenger, bodde de fortsatt sammen. På grunn av ­oppussingen sto alle tingene deres lagret nede i kjelleren da et voldsomt regnvær traff København i juli 2011.

Vi mistet alt vi eide. Dette er noe av det eneste som overlevde, sier Ditte og trommer fingrene på farmorens gamle porselen.

– Kjelleren var full av vann, og alt ble ødelagt. Vi brukte to uker på å slepe alt opp fra kjelleren, ta bilder til forsikringsselskapet og redde det vi kunne. Venner og familie kom og hjalp oss, så hver dag var vi en hel haug med folk som hentet ting opp fra kjelleren, spylte klær og tørket bilder og bøker, men mengden med kloakkvann var bare altfor stor.

Jeg har vært glad
i alle kjærestene
mine, og jeg har vært
sammen med dem
lenge, men jeg har
ikke tort å forsegle
det ved å få et barn
sammen, for tenk om
jeg hadde valgt feil,
sier Ditte. FOTO: Nellie Møberg
Jeg har vært glad i alle kjærestene mine, og jeg har vært sammen med dem lenge, men jeg har ikke tort å forsegle det ved å få et barn sammen, for tenk om jeg hadde valgt feil, sier Ditte. FOTO: Nellie Møberg Vis mer

Faren til Ditte satte opp et telt i hagen der han bygget lange rekker med reoler, og så skylte han alle dagbøkene til Ditte med desinfeksjonsmiddel og la dem til tørk, side for side.

– Det var den verste følelsen av kontrolltap da faren min skulle drive og fikse dagbøkene mine, haha. Men vi var jo nødt til å ta imot all den hjelpen vi kunne få. Etter det reiste ekskjæresten min og jeg til Hellas sammen og bare var. To uker senere reiste han hjem på grunn av jobb, men jeg ble værende. Jeg hadde ikke noe hjem, jeg hadde ingen fysiske eiendeler, og jeg hadde ikke lenger noen kjæreste.

«Kom hjem nå, så får vi et barn og finner et fint sted å bo», sa ekskjæresten til Ditte flere ganger, men han klarte ikke å lokke henne hjem fra Hellas.

Jeg orket ikke tanken på å dra hjem. Og jeg orket ikke tanken på å skulle stifte familie med ham akkurat da. Jeg kjente bare at jeg hadde noen ting jeg måtte rekke å gjøre, og noen ting jeg ikke var fornøyd med. Jeg kunne ikke gi meg ennå. Men det var en livskrise for meg da vi gikk fra hverandre.

I stedet laget hun en liste over hvordan hennes framtidige liv skulle se ut. Fram til da hadde hun bare spilt teater, men hun ønsket seg en rolle i en krimserie på tv, og for å bli mer kjent – og dermed få flere roller – kunne det kanskje vært morsomt å være deltaker i «Skal vi danse». Så da satte hun det på listen også: en rolle i en krimserie, være med på «Skal vi danse», gjøre yoga regelmessig, lære å danse argentinsk tango, bo på Vesterbro … Hun hadde mange tanker om hva hun ville gjøre, og Ditte skrev haugevis med lister og strøk og la til, helt til hun til slutt satt igjen med én liste bestående av 15 forskjellige ønsker, visjoner og drømmer.

Jeg ble jo helt overtroisk da jeg noen år senere kunne konkludere med at alt sammen var gått i oppfyllelse. For alt sammen skjedde. Helt seriøst. Jeg tror jeg må ha blitt bønnhørt. Jeg har laget en haug med lister siden den gangen også, men de har liksom ikke hatt den samme kraften som den første, haha.

- Hvis jeg ikke var blitt skuespiller, ville jeg gjerne ha vært psykolog

Etter flere måneder i Hellas døde morfaren til Ditte, og hun måtte dra hjem igjen til Danmark. Ellers ville hun nok blitt værende i Hellas enda lenger, tror hun.

Ditte er den eldste i en stor søskenflokk på fire. Hun er født i et kollektiv i Aarhus, der moren studerte psykologi og faren gikk på musikkonservatoriet. Senere flyttet familien til Næstved, der de bodde ute på landet.

– Moren min var hjemmeværende, så hun passet på oss barna. Vi har aldri gått i barnehage. Og så dyrket hun biodynamiske grønnsaker i hagen, før det ble populært å holde på med sånt. De hadde veldig venstreorienterte verdier.

Senere ble moren sykepleier, mens faren til Ditte var gitarist. Det er han fremdeles. Han underviste også orkesteret på den lokale musikkskolen der Ditte gikk som barn.

FOTO: Nellie Møberg
FOTO: Nellie Møberg Vis mer

Andreåret på videregående fikk hun hovedrollen i skole­revyen, men siden hun hadde for mye fravær, fikk hun ikke være med likevel. Det til tross for at karakterene hennes alltid var gode. Ikke så lenge etterpå droppet hun ut av videregående. Når hun ikke fikk være med i revyen, ville hun ikke gå på skolen i det hele tatt. I stedet dro hun på folkehøyskole og så et år til London, før hun flyttet tilbake til Danmark for å skaffe seg studiekompetanse.

– Så jeg var ikke modigere enn som så, haha. Men veien min har helt sikkert vært litt utradisjonell.

Som 26-åring var hun ferdig utdannet på den alternative teaterskolen Cantabile 2, og året etter dro hun til USA, der hun tok etterutdanning i det som heter Meisner-teknikk, som dreier seg om psykologisk skuespill.

– Grunnen til at jeg overhodet har lyst til å være skuespiller, er at jeg interesserer meg for menneskelig atferd og hva som skjer i hodet vårt. Hvis jeg ikke var blitt skuespiller, ville jeg gjerne ha vært psykolog.

- Trenger en psykolog til å hjelpe meg med å se blindsonene mine

Da Ditte like etter bruddet med ekskjæresten fikk ­rollen som politietterforskeren Bendtsen i tv-serien ­«Dicte», begynte hun å gå til psykolog. Noen av venninnene hennes hadde lenge gått til den samme psykologen og snakket alltid om henne. Ditte opplevde at de ikke bare var blitt klokere på seg selv, men også lettere å være sammen med etter at de begynte å gå hos henne. Derfor oppsøkte hun selv den samme psykologen, og i dag, åtte år senere, går Ditte fremdeles til henne.

– Jeg går ikke dit fordi jeg føler at det er noe galt, men i jobben min har man jo ingen sjef eller medarbeidersamtaler eller sånne ting. Som menneske har man den verktøy­kassen man har, men hvis jeg for eksempel ikke har en sag i verktøykassen min, kan jeg ikke løse de problemene som krever en sag. Det vil si at de tingene vi som regel har problemer med, også er dem vi som oftest ikke kan løse på egen hånd. For ellers ville vi jo ha gjort det allerede. Derfor trenger jeg en psykolog til å hjelpe meg med å se blindsonene mine. Det tror jeg egentlig alle gjør.

Faktisk gikk Ditte også i terapi med ekskjæresten den gangen for mange år siden, akkurat som Anders og Lise i «Hånd i hånd».

– Det skulle jeg ønske at vi hadde gjort mer av. Hvis jeg skal være helt ærlig, synes jeg også at terapi er litt morsomt, for jeg har alltid vært veldig observant og også litt sensitiv når det gjelder de små detaljene. Hva betyr det egentlig når man sier sånn eller gjør sånn? Det er de samme tingene som tiltaler meg ved faget mitt som gjør at jeg fortsetter å gå i ­terapi. Jeg interesserer meg for den menneskelige atferden.

Da Ditte fikk sitt gjennombrudd med rollen som ­Bendtsen og senere var med i «Skal vi danse», opplevde hun at journalister jevnlig spurte henne om hun ikke skulle skaffe seg mann og barn snart. Til slutt øvde hun inn et standard­svar. Det var at hun selvfølgelig skulle ha barn, men at hun først måtte finne en å få dem sammen med.

Helt ærlig, så skjønte jeg ikke hvorfor jeg alltid ble spurt om det. Jeg visste at jeg kunne bli gravid, og fram til da hadde jeg alltid hatt en kjæreste, så jeg tenkte ikke at det skulle være et problem å finne en mann igjen. Men jeg vil heller være alene enn å være i et dårlig forhold, og jeg vil heller skape et meningsfullt liv for meg selv og menneskene rundt meg enn å ha to barn som jeg stikker en iPad i hånden på for å få hverdagen til å gå rundt.

– Men jeg har kanskje også tenkt for mye på det, og på den måten fått for høye krav, i stedet for å la det skje av seg selv. For samtidig synes jeg jo at det er trist hvis jeg ikke får noen barn. Det er også trist ikke å finne en partner å dele livet med, men jeg er fremdeles ikke der at jeg vil ha det for enhver pris. Jeg føler heller ikke at jeg må bestemme meg for om jeg vil rekke å få barn, for det er jo faktisk utenfor min kontroll.

– Før i tiden syntes jeg at man møtte flotte og spennende
single menn hele tiden, sier Ditte. FOTO: Nellie Møberg
– Før i tiden syntes jeg at man møtte flotte og spennende single menn hele tiden, sier Ditte. FOTO: Nellie Møberg Vis mer

– Jeg har jo alltid tenkt at jeg skulle ha barn

Ditte vurderer nemlig ikke uten videre tilværelsen som alenemor. Hun har veldig stor respekt for kvinner som velger den løsningen, men hun klarer ikke å gi slipp på sin egen drøm om en familie som skapes med utgangspunkt i en forelskelse.

– Inni meg prøver jeg å se meg selv som et helt menneske framfor å vurdere meg selv ut fra om jeg kan få barn eller ikke. Kvinner er jo så mye mer enn det. Jeg har tatt noen valg som i dag har fått noen konsekvenser, men som jeg var glad for den gangen. Jeg er også glad for at jeg ikke var redd for å bli alene, som jeg tror vennene mine var, for da hadde jeg aldri tort å velge det bort den gangen.

– Jeg setter min ære i ikke å være redd. Det er også derfor jeg blir provosert av de venninnene som så på meg med ­store, redde øyne den gangen jeg gikk fra kjæresten min. Men selvfølgelig tenker jeg jo noen ganger på at de kanskje hadde rett, haha.

Mange vil sikkert synes at du er modig som tør å være alene, og tør å velge bort å få barn?

– Jeg er tvert imot redd for å sitte i et parforhold der jeg ikke er glad. Det tør jeg ikke. Helt til midten av 30-årene var jeg alltid i et forhold, men jeg er dårlig til å være i noe som ikke er riktig. Jeg har vært glad i alle kjærestene mine, og jeg har vært sammen med dem lenge, men jeg har ikke turt å forsegle det ved å få et barn sammen, for tenk om jeg hadde valgt feil. Jeg har ikke turt. Så egentlig opplever jeg ikke meg selv som modig. Jeg opplever derimot meg selv som redd for å gjøre feil.

– Jeg har jo alltid tenkt at jeg skulle ha barn. To av søsknene mine er mye yngre enn meg, så jeg har allerede en gang i livet prøvd å skifte bleier, synge godnattsanger og sånt, og jeg elsker barn.

Når du sier det, hvilke tanker gjør du deg om at du kanskje aldri kommer til å få noen barn selv?

– Det vet jeg faktisk ikke, jeg synes det er vanskelig å svare på. Så lenge jeg ikke har tenkt å gå aktivt inn for å gjøre noe med det, prøver jeg ikke å tenke for mye på det. Men det er jo et faktum at det på et eller annet tidspunkt kommer til å være for sent.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer