FRAMTIDSFORSKER: – Enkelt sagt handler framtiden om å løse problemer, og hvis du ikke gjør det på arbeidsplassen din i dag, så må du tenke deg om, sier framtidsforsker Anne Skare. FOTO: Carsten Seidel
FRAMTIDSFORSKER: – Enkelt sagt handler framtiden om å løse problemer, og hvis du ikke gjør det på arbeidsplassen din i dag, så må du tenke deg om, sier framtidsforsker Anne Skare. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Anne Skare Nielsen:

- I 2030 vil energien i verden være grønn, og den vil være gratis

Er du bekymret for hvordan det skal gå med klimakrisen og hele sulamitten? Da kan det hjelpe å lytte til en forsker som ser skikkelig lyst på framtiden.

Jeg hadde egentlig skrevet en lang liste over de tingene jeg ville at framtidsforsker Anne Skare skulle svare på, så jeg kunne gi dere en enkel og oversiktlig punktliste over hvordan framtiden kommer til å se ut.

Den får dere dessverre ikke, for framtiden er mer kompleks enn som så, forsto jeg da Anne Skare begynte å rulle opp scenarioene.

Til gjengjeld forlot jeg intervjuet i perlehumør. For hvis Annes prognoser holder stikk, ser framtiden lys ut.

– I dag har vi alle redskapene som skal til for å løse problemene. Vi må bare slutte å sitte og grave i hvem det er som har skylden for hva. Det har aldri vært kortere avstand mellom det vi kan forestille oss, og at det rent faktisk kommer til å skje. I tillegg har vi så mye penger at du kan knapt tro det. Så alle brikkene er på plass, sier hun og fortsetter:

– Prøv å tenke på et Monopol-spill: I gamle dager skulle vi bare passe på hvert vårt, hoppe rundt i ring med våre plastbrikker og kjøpe masse hus. Og når våre venner kom på besøk, krevde vi så mye i husleie at de gikk konkurs. Så vant vi, og så kunne vi sitte alene og rope: «JAAA!» Det nye «spillet» er mer som et dataspill. Det er komplekst, men vi har troen på at vi kan finne ut av det sammen. Det starter med en lekeplass der du får lov til å prøve ut ting. Og når du har funnet ut av dem, rykker du videre til neste nivå og får nye utfordringer. Du lærer hele tiden noe underveis, og hvis du deler en idé med meg, får vi begge en fordel av det. Det er slik det nye «spillet» i verden kommer til å se ut. Det vil være et spill som belønner visjoner, skaperkraft og fellesskap.

– Så hvis vi oversetter det til den virkelige verden, snakker vi om verdiskaping i stedet for vekst?

– Ja, det er ikke noe galt med vekst, men før i tiden var det slik at hvis vi bare fikk vekst, så ville alt bli bra. Og det gjorde det også. I etterkrigstiden da folk hadde lite, var det jo fantastisk hvis du fikk noe mer. Hvis du ikke hadde en sykkel og du fikk en sykkel, var det bra. Det samme med briller, fryser, hytte og utdannelse. I dag tenker vi ikke: «Så fantastisk det er at jeg kan kjøpe briller.» Vi tenker: «Jeg skal skaffe meg noen bedre briller.» Det er fordi vi i bunn og grunn har alt vi trenger. Nå må vi bare finne ut hva vi vil bruke det til, sier Anne Skare.

- I 2030 vil energien i verden være grønn, og den vil være gratis

Som framtidsforsker jobber hun med det som kalles megatrender, trender som er kommet for å bli. Og noen av de trendene hun er opptatt av, er: fra mer til bedre (fra vekst til verdi), fra faste utgifter til variable inntekter, fra pensjon til pauser og fra meg-meg-meg til forpliktende fellesskap.

I dag lever flere mennesker mye lenger, noe som ikke er noe nytt i seg selv. Det nye er at vi slutter å jobbe. Så hvis du går av med pensjon når du er 67, er det en sjanse for at du kan leve i 35 år til, og hva skal du gjøre da? Jeg hadde likt at vi i stedet for pensjon fikk pauser i løpet av livet når vi hadde behov for det. For vi går ikke tom for jobber før vi går tom for problemer. Enkelt sagt handler framtiden om å løse problemer, og hvis du ikke gjør det på arbeidsplassen din i dag, så må du tenke deg om.

– Vi opplever at vi får mindre ut av det når vi gjør mer. Selv om vi jobbet 24 timer i døgnet, ville ikke produktiviteten vår øke. I dag behandler vi frukt og grønt bedre enn vi behandler mennesker. Vi utvikler oss ikke optimalt når alle har samme vilkår, fordi vi er alle ulike. Hvis vi pusher planter (altså oss selv) fram, så får vi dårlig kvalitet. Men hvis vi gir oss tid til å gå rundt og stelle og pusle med planten (oss selv), så får den en kvalitet vi gjerne vil ha. Og det er det sentrale spørsmålet i framtiden: Hvem er du i verden? Hvem vil du gjerne være i verden?

Hvis vi tar den mest overhengende krisen vi står i akkurat nå, nemlig klimakrisen, tror du at vi kommer til å løse den?

– Ja. Fordi alt det vi trenger for å løse klimakrisen, er her nå. Vi kan dekke 95 prosent av verdens strømbehov fra Danmark, solen kan dekke 100 prosent. Vi må bare knekke koden og finne ut av hvordan vi skal organisere oss. Jeg har nettopp vært i Dubai, og selv de mest hardcore oljekapitalistene der vet utmerket godt at det går mot slutten for den svarte energien. I 2030 vil energien i verden være grønn, og den vil være gratis. Men fram til 2030 kan du tjene penger på den, og på samme måte som den svarte energien gjorde noen av verdens land rike, vil den grønne også gjøre det, er hennes spådom.

– Det sentrale spørsmålet i framtiden er: Hvem er du i verden? Hvem vil du gjerne være i verden? sier Anne Skare. FOTO: Carsten Seidel
– Det sentrale spørsmålet i framtiden er: Hvem er du i verden? Hvem vil du gjerne være i verden? sier Anne Skare. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Hus som tjener penger - hadde ikke det vært noe?

Det Tesla-gründeren Elon Musk holder på med, bidrar også til å gi henne tro på framtiden.

– Han er i gang med å utvikle batterier som kan bygges inn i husene våre, slik at husene blir til store batterier som kan lade opp alt: bilen, hageredskaper, telefonen din og så videre. Hvis vi får dem, ville de fleste mennesker kunne dekke sine basale utgifter, og da ville vi ikke trenge å gå på jobb.

– Hva skal vi gjøre da?

– Det er det. Hva ville du ha gjort?

– Hm … Ta et friår med alt betalt, kanskje?

– Hvis du hadde et hus som tjente penger for deg, ville ikke det være noe problem. I USA finnes det en bevegelse som spekulerer i hvor mye penger du må tjene for å være finansielt uavhengig før du er 30 år. Det handler om å frigjøre deg fra arbeidsmarkedet, og så må du finne ut hva det er som gjør deg glad. Hvor føler du at du bidrar med noe? Hvorfor er du her egentlig? Hvis du ikke vet hvem du er i verden, så er alt like gyldig, like spennende, like godt, like dårlig.

– Det handler vel ikke bare om å finne ut hvem man er i verden?

– Nei, kanskje du finner ut av det først dagen før du dør. Eller aldri. De gamle grekerne sa at det slett ikke er opp til oss å finne ut av det. Det er når vi dør, at folk ser på livet vårt og vurderer om det var et godt liv. De ville si at det spørsmålet var meningen med tilværelsen din. Det er derfor du hele tiden har en eller annen lengsel. Som et myggstikk du hele tiden vil klø på.

Akkurat som vi i dag ser tilbake på fortiden og rister på hodet av mye av det menneskene holdt på med, vil folk også undre seg over oss når de ser tilbake på vår tidsalder, mener framtidsforskeren.

– Jeg tror de vil synes at vi var svært materialistiske, ensomme og veldig endimensjonale. At det var rart at vi ikke hadde flere dype samtaler om hva det er vi egentlig gjør. Som framtidsforsker tror jeg på at etter den industrielle revolusjonen så kommer den spirituelle revolusjonen. Fordi vi blir løftet opp til et nivå der vi blir frigjort til å stille oss selv de spørsmålene. Det er et naturvitenskapelig faktum at universet består av energi og relasjon, og at det ikke er noen grenser mellom noe som helst. Heller ikke mellom tankene og omgivelsene våre. Det vil si at jo bedre du er i stand til å forestille deg noe, desto større er sannsynligheten for at det kommer til å skje.

– Så det du sier, er at det virker å visualisere?

– Ja, for det har en vitenskapelig forklaring. Alle som har vært gravid, kjenner til fenomenet at du ser gravide kvinner overalt når du selv er gravid. Når du er gravid, ser du alt som har med graviditet å gjøre. Så hvis du for eksempel koder deg selv til å være en som tar pauser med jevne mellomrom, vil du begynne å se verden på den måten. Selvfølgelig nytter det ikke bare å sitte hjemme i stuen og se det for deg; du må treffe noen beslutninger, men du vil kunne omkode deg selv på den måten. Og universet belønner skaperkraft, sier hun og legger til:

– Kvantefysikere vil si at vi er universets lekeplass – «we are here to have fun». Det er akkurat som internett: Det handler om å koble seg opp til ting. Hvis du skaper energi i hjernen i forhold til hva du vil, kan du enten sitte med det helt alene, eller du kan koble deg til andre, og så skjer det noe. I fagspråket heter det «hyperconnectivity», forteller Anne Skare.

Teknologi er bare et vilkår, aldri en fiende

– Apropos: Vi har for tiden en hel klode som lever inni mobiltelefonen halvparten av tiden, er du bekymret for det?

– Nei, for teknologi er bare et vilkår, aldri en fiende. Grunnen til at vi gjør den til en fiende, er at vi har glemt å få med det menneskelige, det vi kaller for «high touch». Jo mer teknologisk verden blir, desto større behov får vi for «high touch», som er å kunne være sammen med andre, å være svake, sårbare, få naturopplevelser, lese bøker, fordype seg. Ødelegger det våre sosiale egenskaper at vi er så mye «på»? Det vet vi ikke. Og jeg forstår godt at man synes det er farlig. Men du må tenke på at våre barn har vokst opp med å få hele verden rett i ansiktet fra de ble født. Det er ikke vi. Vi så barne-tv klokka 18, ting ble sortert for oss. Og vi er ikke blitt oppfordret til å forandre verden. Vi har fått beskjed om at vi skal sette oss ned og bli underholdt. Hjernen vår er kodet til å se på verden som om den var en film, og vente på at Bruce Willis kommer og redder oss. Den unge generasjonen er vokst opp som mye mer interaktive, så vi har en generasjon som aldri har interessert seg så mye for verden og som samtidig blir fortalt at de skal være med på å gjøre noe med den. Men vi gir dem ikke redskapene til det. Og så blir verden stor og kompleks og vanskelig å være i, og de unge blir utagerende, får angsttanker og diagnoser. Og da blir det lettere å sitte hjemme og gjemme seg og bestille pizza.

– Hva kan vi gjøre med det?

– Vi er nødt til å gi hverandre litt robusthet. Å anerkjenne overfor hverandre at ja, det har alltid vært kjempetøft å være menneske, men nå er vi der hvor vi faktisk kan hjelpe hverandre, gi hverandre plass og rom og forstå at individ og fellesskap ikke er hverandres motsetninger, de er hverandres forutsetninger. Vi må hjelpe hverandre med å gro og vokse, så kan vi skape et fellesskap som bygger på kjærlighet og intuisjon og sensitivitet. Så vi kan si: «Hei, jeg har en skikkelig dårlig dag, er det noen som kan gi meg en klem?» Eller: «Ekteskapet mitt er i ferd med å ryke, jeg trenger tre måneder fri for å ordne opp i det.» Slik at det blir legitimt å ta de følelsene man har og bruke dem til å navigere med.

– Ser du for deg at den tiden kommer?

– Ja, det gjør jeg.

Med hippienes inntog på 1970-tallet begynte folk for første gang å undersøke hvem de var i verden. Deleøkonomien kom, kollektiver, bevissthetsutvidende narkotiske stoffer og en kritisk holdning til hva vi spiser. Utover 1980-tallet kom motbølgen med japper, prestisje og penger, og selv om Oliver Stone egentlig lagde filmen «Wall Street» for å vise hvor ille det var for verden, hadde filmen den omvendte effekten. Så på 1990-tallet kjøpte vi vesker og rotet rundt i vår egen navle hos psykologer og coacher og var opptatt av meg, meg, meg. På 00-tallet fikk vi «produkt-bulimi» – vi nådde grensen for hvor mange ting vi ville kjøpe og omgi oss med, sier Anne Skare.

Når mennesker i framtiden ser tilbake på vår tidsalder, tror Anne Skare at de vil synes at vi var svært materialistiske, ensomme og veldig endimensjonale. FOTO: Carsten Seidel
Når mennesker i framtiden ser tilbake på vår tidsalder, tror Anne Skare at de vil synes at vi var svært materialistiske, ensomme og veldig endimensjonale. FOTO: Carsten Seidel Vis mer

Og hun har mye mer på hjertet:

– Før 1960-tallet var forbruk faktisk negativt. Under den franske revolusjonen ble du halshogget hvis du gikk rundt og flashet silkestrømpene dine, som var kjøpt på bekostning av andre. Det er i det hele tatt menneskehetens etiske dilemma: Du vil gjerne gjøre noe godt, men gjør det alltid på bekostning av andre. Romerriket fungerte kun på grunn av slaver, i dag holder vi dyr som slaver. Du trenger ikke å se mer enn et par sekunder på den måten vi behandler husdyrene på, før du får dårlig samvittighet.

- Søvn er den nye fitnessen

Hun mener at en av framtidens viktigste kompetanser er å kunne stille spørsmål ved hvorfor vi gjør som vi gjør og skape det hun kaller et forundringsrom.

Hvorfor er det så viktig å bli pensjonist? Det er kun tre generasjoner i menneskehetens historie som har vært det. Tre. Det er pensjonen som har funnet opp alderdommen – ikke omvendt. Det vi kaller alderdomsmarkører, har ikke noe med alder å gjøre, det har noe med inaktivitet å gjøre. Alle aldre har sine fordeler og ulemper, og hvis man begynner å få vondt i kroppen, er det fordi man flytter seg for lite, sier Anne Skare, som forutser at nettopp de forundringsrommene vil være med på å løfte oss ut av krisene:

– For eksempel vant Beyond Meat, som er et plantebasert alternativ til kjøtt, den store prisen Tech Award på verdens største teknologimesse, og da det ble børsnotert i april, gikk det til himmels på rekordtid. Plantebasert kjøtt er en megatrend i USA. Alle spiser det i Silicon Valley, så det kommer vi også til å gjøre. Det går kanskje tre–fem år, så blir det vanlig her. Og jeg kan saktens forestille meg at om 40 år synes vi det er helt utrolig at vi holdt dyr på den måten vi gjør i dag.

– Hva med familiekonstruksjoner, kjærligheten – hvordan ser det ut i framtiden?

– Det er mange tegn på at den sosiale familien vil overgå – eller sidestilles – med den biologiske familie. Ens venner blir ens familie, og ens familie blir ens venner. Folk vil bo sammen på nye måter, så hvis tre venninner blir skilt, flytter de kanskje sammen på en gård og deler noen menn i stedet for å bo i tre forskjellige leiligheter. Det er igjen fordi livet blir lengre og lengre at vi kommer til å innrette oss på andre måter. Parforholdet blir bare én blant mange måter å leve på.

– Hva med kjønn og seksualitet?

– Den gamle måten å tenke på er jo at du enten er det ene eller det andre. Enten er du mann eller kvinne, homo eller hetero, autist eller ikke-autist. Men man har oppdaget at vi alle er litt autistiske, og det spekteret kommer også til å gjelde seksualiteten. Enten er du en liten smule homoseksuell eller svært mye, eller noe midt imellom. Alle grenser blir visket ut.

– Hvordan vil vi se på kroppsidealer i framtiden?

– Det vi er på vei inn i, er at «anything goes». Alle kan ha vakre kropper, det er likegyldig hvordan de ser ut. Det handler mer om styrke og overskudd. Hvis du har det, vil de fleste forbinde det med skjønnhet. I Silicon Valley sier man at søvn er den nye fitnessen. Meditasjon er også på vei til å bli en helt alminnelig form for trening. Evnen til fordypelse, til å kunne sitte stille og være alene – det blir det nye.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: