SORG SOM DIAGNOSE: I sommer ble forlanget sorg en egen diagnose, det kan forhåpentlig hjelpe mange. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
SORG SOM DIAGNOSE: I sommer ble forlanget sorg en egen diagnose, det kan forhåpentlig hjelpe mange. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Sorg:

I august 1991 opplevde Ann Kristin et tap så umenneskelig at det er vanskelig å ta det inn over seg

- Da jeg hørte at søsteren min ropte på meg fra barnerommet, skjønte jeg med en gang at noe hadde skjedd.

En sorg varer evig, men de fleste håndterer det rimelig greit. Selv stod jeg fast i et traume som gjorde at jeg ikke klarte å bearbeide sorgen på en god måte, sier Ann Kristin Helgetun (47).

I august 1991 opplevde hun et tap så umenneskelig at det er vanskelig å ta det inn over seg.

Bare nitten år gammel hadde hun og den jevnaldrende kjæresten blitt foreldre til tvillinger – ei jente og en gutt. Paret var lykkelig og forelsket, men på grunn av livssituasjonen ble det besluttet at de det først året skulle bo hver for seg. Mens Ann Kristin bodde hjemme hos foreldrene sine i Rindal, flyttet kjæresten til Trondheim for å gå på skole.

Men en natt i august, bare noen dager før skolestart, våkner hun opp til en tragedie.

– Tvillingene hadde et eget rom ved siden av mitt og jeg husker at jeg den morgenen ble vekket av at min femten år gamle søster spurte om jeg ville bli med på en trilletur til butikken. Jeg ble ganske forferdet over at hun vekket meg og at det var så seint på formiddagen, da jeg var vant til å bli vekket av barna. Søsteren min gikk inn til dem og da jeg hørte at hun ropte på meg, skjønte jeg med en gang at noe hadde skjedd, forteller hun.

Ann Kristin stormer inn på rommet og finner begge sine tre måneder gamle babyer døde. Hun beskriver de neste timene som kaotiske; foreldrene hennes som kom springende, hennes fortvilte bestemor som var jordmor - men som ikke kunne gjøre noe fordi det var for seint, ambulansen, legene og turen til sykehuset med de døde barna.

– Det er vanskelig å ta inn over seg slike ting. Jeg følte at jeg ikke fikk gråte, jeg var helt i sjokk og det kom ingen tårer, sier hun.

Fikk ingen tid til å bearbeide sorgen

Brått tok Ann Kristins liv en helt ny retning. Den planlagte barnedåpen ble erstattet med begravelse, og mammapermisjonen ble byttet ut med skolegang.

I all hast får hun plass på en videregående skole i Trondheim og flytter sammen med kjæresten ti mil unna foreldrene sine.

Bare en knapp uke etter at hun har mistet begge barna i krybbedød, er Ann Kristin tilbake på skolebenken.

– Selv om familiene våre var støttende, var det som å bli kastet inn på glattisen uten at noen har lært deg å stå. Jeg fikk ingen sorgbehandling annet enn to-tre samtaler med en lege på sykehuset.

– Livet mitt raste sammen, jeg kom inn i en total krise og ante ikke hvordan jeg skulle bearbeide det som hadde skjedd, forteller hun.

HJELPER MENNESKER I SORG: Ann Kristin Helgetun jobber i dag som sorgterapeut. FOTO: Privat
HJELPER MENNESKER I SORG: Ann Kristin Helgetun jobber i dag som sorgterapeut. FOTO: Privat Vis mer

Opplevde livet som meningsløst

Den traumatiske hendelsen og den manglende oppfølgingen, førte til at Ann Kristin fikk en forlenget sorg. Selv om hun bare måtte «få til livet», lette hun hele tiden etter noe å fylle tomrommet etter tvillingene med.

– Jeg stod fast i traumet og klarte ikke å bearbeide selve sorgen. Livet mitt oppleves som meningsløst og jeg hadde vansker med å gå videre i livet. Jeg slet i flere år med sinne, bitterhet, følelsesmessig nummenhet og grubling over tapet, forteller hun.

De første ti år etter at tvillingene døde jobbet hun som kunstner, noe som for henne ble en måte å bearbeide sorgen på. Tidlig ga hun seg selv et løfte om at hun en dag skulle hjelpe andre i samme situasjon.

I dag jobber hun som sorgterapeut og har blant annet gått sorgutdanningen på Universitet i Bergen. Hun driver en egen praksis hvor hun behandler og veileder mennesker i ulike livssituasjoner.

Mange av dem hun behandler har i likhet med henne opplevd livskriser forårsaket av traumatiske tap.

– Hvordan vi reagerer på sorg handler mye om hvilken relasjon vi har til vedkommende som er død og måten det har skjedd på. Dersom det er faren til svogeren din, er kanskje ikke følelsen så intens som hvis det er snakk om barnet ditt, sier hun.

– Det handler også om nettverket rundt deg, om du har folk som stiller opp for deg og som forstår. Hvilken bagasje vi har med oss fra tidligere spiller også en rolle, dersom vi har masse bagasje kan krevende dødsfall plutselig bli uventet traumatisk for oss.

LES OGSÅ: For ni år siden mistet Miriam sin 1 måned gamle datter i krybbedød. Etter flere år med redsel har hun nå fått en liten sønn

Håper diagnosen vil bidra til bedre behandlingstilbud

I sommer ble forlenget sorg innlemmet som en diagnose av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Hvorvidt det er riktig å definere sorg som en diagnose har lenge vært omdiskutert, da mange mener det er feil å sykeliggjøre en normal sorgreaksjon.

Ann Kristin er imidlertid glad for at denne diagnosen har kommet på plass, da hun tror det vil gi bedre hjelp til dem som er rammet.

– Mange pasienter har fått depresjonsdiagnoser og går på medisiner, til tross for at problemene egentlig bunner i en ubearbeidet sorg. Det er derfor bra at fastleger og psykologer får kriterier for hva som er forskjellen på depresjon og sorg, slik at de kan henvise personen til en samtalepartner innenfor sorg i stedet for å gi sovemedisin eller andre medikamenter som brukes for å behandle depresjon.

– Medikamenter er ikke heldig når man skal behandle sorg, man må leve i sorgen uten å kverne for mye på det. Det er derfor kjempeviktig å få riktig hjelp før man ender opp med å bli ufør, sier hun.

Forlenget sorg kan gi psykiske og fysiske plager

Ifølge psykolog Pål Kristensen ved Senter for krisepsykologi på Universitetet i Bergen, blir forlenget sorg, eller forlenget sorgforstyrrelse, definert som en tilstand der man etter tapet av en kjær person ved død strever med å tilpasse seg hverdagen uten avdøde.

– Mange vil si at man «står fast» i sorgen. Forlenget sorg skiller seg først og fremst ikke fra normal eller vanlig sorg i forhold til type reaksjoner, men mer på bakgrunn av varigheten av reaksjoner og i hvor stor grad reaksjonen eller symptomene påvirker den daglige fungering, forklarer han.

Kjernesymptomene på langvarig sorg er ifølge Kristensen en intens og vedvarende lengsel etter eller overopptatthet av avdøde. Symptomene må vare i minst seks måneder etter dødsfallet.

RISIKOFAKTORER: Ifølge psykolog Pål Kristensen er foreldre, spesielt mødre, som har mistet barn i risikogruppen for å få en forlenget sorg. FOTO: UiB
RISIKOFAKTORER: Ifølge psykolog Pål Kristensen er foreldre, spesielt mødre, som har mistet barn i risikogruppen for å få en forlenget sorg. FOTO: UiB Vis mer

– Andre typiske symptomer er vansker med å akseptere dødsfallet, skyld og selvbebreidelser, livet oppleves som meningsløst, vansker med å gå videre i livet, sinne og bitterhet, følelsesmessig nummenhet og grubling over tapet.

– Når man sliter med forlenget sorg går det ut over daglig fungering. Man kan ha vansker med å komme tilbake i jobb, noen isolerer seg, andre blir inaktive og unngår aktiviteter som man tidligere har hatt glede av - særlig hvis det var noe man gjorde sammen med avdøde.

Å slite med forlenget sorg kan ifølge Kristensen også medføre fysiske helseplager, søvnvansker, andre psykiske plager som depresjon og angst, selvmordstanker og redusert livskvalitet.

For noen vil symptomene vedvare i årevis uten rett behandling.

– Dette er fortsatt ganske nytt, men det er kommet flere studier de siste årene som viser god effekt av såkalte sorgspesifikk behandlinger, det vil si psykologisk behandling som tar utgangspunkt i det vedkommende sliter mest med i forhold til tapet og sorgen. Enkelte studier har vist at over 2/3 av de som får behandling opplever en betydelig bedring, sier han.

Mødre som har mistet barn i risikosonen

De fleste som opplever å miste en som har stått en nær vil ikke utvikle en forlenget sorgforstyrrelse, men det finnes enkelte risikofaktorer.

– Nærhet i relasjon til avdøde betyr mye. Foreldre som mister barn er kanskje den mest utsatte gruppen, særlig mødre. Utsatt er også personer som har strevd med angst eller depresjon fra tiden før de mistet sin kjære. De som mister nærstående i et plutselig voldsomt dødsfall, så som i en ulykke, et selvmord eller et drap, er mer utsatt enn de som mister ved forventet død, sier Kristensen.

Rent praktisk vil denne diagnosen imidlertid ikke ha noen betydning for mennesker som nettopp har mistet noen, fordi diagnosen forlenget sorg ikke kan benyttes før det er gått minst seks måneder etter tapet.

Man kan med andre ord ikke sykemelde personer i en akutt sorgfase med forlenget sorg.

– Leger har tidligere kunnet sykemelde personer på grunn av sorg, men da har de vært nødt til å bruke andre diagnoser, for eksempel tilpasningsforstyrrelse eller depresjon, sier Kristensen.

– For dem som strever med sorgen gir ikke diagnosen depresjon mening eller gjenkjennelse. Personer som mister nærstående kan selvfølgelig også bli deprimerte, men når det er sorgen de sliter med er det viktig at dette blir anerkjent og at rett behandling iverksettes.

Han mener imidlertid ta denne nye diagnosen blant annet kan ha betydning i forhold til at den sørgende vet hva han eller hun sliter med og at det går an å få hjelp.

– Det samme gjelder for nettverk og andre som skal gi støtte til den som strever med forlenget sorg. Diagnosen vil medføre økt forskning, noe som vil kunne gi enda bedre behandlingstilbud til dem som rammes. Ikke minst gir en diagnose flere rettigheter til hjelp og eventuelle stønader fra det offentlige.

LES OGSÅ: Kristian (37) ble alvorlig deprimert etter farens død

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: