May Brit Skei var 29 år og gravid med sitt første barn, da hun i 2011 oppdaget den første hårløse flekken i bakhodet. Flekken var på størrelse med en 5-kroning, og hun klarte enkelt å dekke det til. Etter hvert mistet hun mer og mer hår, og fikk påvist hudsykdommen alopecia areata (flekkvis håravfall).

LES OGSÅ: - Når du mister håret, lyser det sykdom

Alopecia areata rammer rundt 2 prosent av befolkningen, altså rundt 100 000 nordmenn, og kan ramme personer i alle aldre.

Jeg gikk gjennom en sorgprosess, og følte at jeg mistet litt av identiteten min

- Jeg mistet mer og mer hår. Jeg hadde langt hår, og prøvde å flytte skillen eller dekke det til med et skaut. I løpet av sommeren 2011 mistet jeg så mye hår, at jeg ikke klarte å skjule det lenger. Jeg begynte å bruke en farget krem, slik at hodebunnen ikke skulle være så synlig, forteller hun.

I løpet av det neste halvåret ble hun nesten skallet på toppen, med lange hårstrå på sidene.

- Håret var tynt og fælt, men jeg ville ikke gi slipp. Jeg gikk rundt med en slags hentesveis, og så ut som en tegneseriefigur. Til slutt bestemte jeg meg for å fjerne alt, og barberte bort resten av håret. Både jeg og søsteren min gråt, men samtidig var det en befrielse. Jeg så bedre ut skallet enn med lange, tynne hårstrå på siden av hodet. Noe kom tilbake, men forsvant igjen etter kort tid. I 2013 mistet jeg alt håret for siste gang, sier hun.