Jim Stärk fikk sitt store gjennombrudd med fjorårets selvtitulerte plate, ledet an av radiofavoritten Morning Song. Årets utgivelse heter Turn Around and Look, og vil nok også varme mange høstfrosne hjerter. Det er få overraskelser denne gang, og trofaste fans vil neppe bli skuffet.

Første singel fra plata, It's All Right, kan du knapt ha unngått å høre denne sommeren. Undertegnede ble aldri spesielt begeistret for låta, som i mine ører er en masete, anstrengt sak, mye på grunn av den hektiske vokalen og det tradde refrenget. Lykkeligvis er singelen blant platas svakeste spor - vi får mye annet å glede oss over. Einar Stokke Fadnes har som alltid en varm, særegen vokal, kompet slentrer uanstrengt og tilbakelent avgårde i bakgrunnen, det er hint av bossanova og smak av sensommer.

Lyden av amerikanskesøttitallsvestkyst er fortsatt til stede, dog med noe mindre sol enn tidligere. Og det setter vi pris på nå som det er på tide å gi rom for høstdepresjonene. Rain Drifts From The Summer Sky høres riktignok ut som den er fra søttitallet, men i stedet for å valse bekymringsløst rundt på stranda tar Einar Stokke Fadnes, Inge Sørbrøden og Tom Rudi Torjussen oss med ned i kjelleren og opp igjen. Også Tonight # 2 og No One's Really There er vakre, triste countrifiserte spor som utmerker seg.

Turn Around And Look er blitt en variert og hyggelig plate. Fortsatt synes jeg ikke de når opp til høydene de besteg med debutalbumet Ten Songs and Hey Hey, det var noe spesielt med den upolerte sjarmen de den gang utstrålte. Like fullt - vi får en rekke gode poplåter med et blått drag som passer dem bra. Jim Stärk tåler regndagene bedre enn endeløst California-solskinn.