DØNN ÆRLIG: 42 år gamle Asbjørn hoppet direkte inn på bloggtoppen med sinn dønn ærlige penn - skrev om alt fra livets tyngste mørke til fine hverdager. FOTO: Frank Rune Isaksen/Frikant
DØNN ÆRLIG: 42 år gamle Asbjørn hoppet direkte inn på bloggtoppen med sinn dønn ærlige penn - skrev om alt fra livets tyngste mørke til fine hverdager. FOTO: Frank Rune Isaksen/Frikant Vis mer

Kokkejævel

- I flere måneder trodde jeg at jeg hadde drept sønnen min

Asbjørn opprettet bloggen sin for et knapt år siden, med en brutalt ærlig penn om grå hverdager, død, sorg og glede.

Publisert

Du har sikkert sett et bilde av han dukke opp et eller annet sted den siste tiden, gjerne med en bugnende spisspaprika i den ene hånda og en samekniv i den andre. Eller kanskje med en sterk overskrift av typen ujålete og pur ærlig - om de tingene som foregår mellom måltidene.

Kokkejævel, eller Asbjørn Sandøy (42), som han egentlig heter, stormet balanserende inn i blogguniverset i 2019 og regjerte plutselig på bloggtoppen kun noen dager etter første innlegg. Forbi alle bloggveteranene - både Isabel Raad og Sophie Elise måtte se seg forbigått av denne nykommeren av en nordlending.

Han humrer når vi snakker om bloggsuksessen, og beskriver seg selv som en slags Askeladden blant alle kjendisene og influenserne.

- Helt ut av det blå kom det en godt voksen kar fra Finnmark som tydeligvis traff en nerve hos folk. Jeg tror folk synes det er litt artig, sier Asbjørn i en videochat med KK en tidlig morgen.

Skriver også om det mørke

Han befinner seg for øyeblikket på det ene serveringsstedet han driver i Alta. Til daglig jobber han nemlig som kokk og er daglig leder på to spisesteder. Man han presiserer tidlig at han først og fremst er pappa til seks barn, hvor fire av dem er på jorda og to er i himmelen.

- Jeg har inntrykk av at folk synes det er interessant å lese om store, følsomme temaer i et manneperspektiv. Jeg skriver ikke blogg for penger, og så tør jeg å si ting mange andre kanskje også tenker, men som man vanligvis ikke snakker om.

- Så har vi noen nettroll som mente jeg tok livet av ungene mine for å få klikk. Eller bruker de døde ungene mine for å bli populær. Det er jo bare helt sykt, sier Asbjørn.

I løpet av livet er det flest hverdager, og selv om de kan føles grå kan han skrive om dem likevel. 42-åringen har alltid vært glad i å skrive og å uttrykke seg med i ord. Det startet med en helgespalte i Altaposten og en periode i Finnmark Dagblad, før det for noen år siden utviklet seg til en Facebook-side hvor han delte sine tanker og følelser. Egentlig i samme stil som han formidler i dag; Sårt, fint og brutalt ærlig.

Så ble han oppfordret fra flere hold til å opprette en blogg.

- Det var en fremmed arena for meg som så på blogg som et ungdomsfenomen. Men joda, det passer meg veldig godt, ler han.

Mer ensom

La oss gå tilbake til det såre og ærlige vi har snakket om innledningsvis. Asbjørn er en mann med mye historie i bagasjen. På bloggen har han vært åpen om tap av to barn. Michael og Vebjørn.

Bare tanken av å miste sitt eget barn kan virke traumatiserende for enhver. Disse hendelsene har naturligvis formet Asbjørn. Når man går gjennom en så brutal livskatastrofe, blir hele livet ditt snudd på hodet.

- Jeg har lært at man virkelig må redefinere seg selv som menneske, og de menneskene man omgir seg med. Mange av de jeg trodde jeg hadde nær meg, var ikke så nære likevel da dette skjedde. Folk synes det er ubehagelig og trekker seg unna i stedet for å snakke med de pårørende om det.

Han fortsetter:

- Jeg har sett hvem som bryr seg og hvem som ikke gjør det. For hver gang et barn dør, blir man litt mer ensom - omgangskretsen skrumper inn. Jeg vil ikke tråkke noen på tærne. Døden er utrolig vanskelig, ja, men man er nødt til å snakke om det.

LES OGSÅ: - Kokebøker med duse farger og cupcakes er min største skrekk

Død i fotenden

Første gangen dette skjedde med Asbjørn var i 2007. Da han var sammen med sin daværende samboer, gjennom 22 år. Lille Michael døde plutselig, kun fire måneder gammel. Asbjørn tar oss tilbake til det grusomme øyeblikket hjemme. Han minnes at de begge to lå i sengen, far med sønn i armkroken. Michael hadde kravlet over fra sprinkelsengen og de lå og pludret en stund før de sovnet begge to.

Plutselig kommer den daværende samboeren inn døra, og til sin livs store forskrekkelse ligger Michael død i fotenden med masse kloremerker i ansiktet.

- Obduksjonsundersøkelsene viste at han brått hadde fått en streptokokkinfeksjon, hvor de indre organene hadde kollapset og han hadde klort seg selv da han døde. Hvem skulle tro at dette kan skje med en liten baby? Jeg trodde jo i flere måneder at jeg hadde drept han på grunn av sårene han hadde i huden, sier Asbjørn åpenhjertig.

- Du må på et eller annet vis klare å fylle livet med mening igjen, og det er vanskelig når livet er helt meningsløst. Jeg klarer ikke å forklare med ord hvor tomt det er. Ingenting er viktig.

Mistet barn nummer to

Han sukker og er tydelig preget av å snakke om dette, før han fortsetter og forteller om den andre gangen han opplevde å miste barnet sitt. Noen år etter den første hendelsen gikk han gjennom et samlivsbrudd, før han en stund etterpå igjen ble kjent med Christine på Tinder. På det tidspunktet var han forøvrig klar på at han aldri skulle få flere barn.

- Jeg var 40 år og følte jeg hadde gjort mitt der - jeg hadde jo allerede fire som levde og ett som ikke gjorde det. Christine godtok det avgjørelsen og valgte meg likevel, sier han.

Men etter hvert som tiden gikk, endret disse tankene seg. Han begynte å skjønne at når han blir sammen med en barnløs 30-åring, vil det med tiden muligens dukke opp noen ønsker om barn. Til slutt ville Asbjørn det selv også.

Christine sluttet på p-pillene og kort tid etter var hun gravid.

- Jeg så på dette som en ny start. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har gjort mange feil i livet, så nå var tiden inne for å rette opp i ting og gjøre alt riktig. Jeg var 19 år gammel da jeg ble pappa for første gang - umoden og en helt annen person enn det jeg er nå. Denne gangen skulle jeg bli en ordentlig god pappa.

Asbjørn sikter til at han har jobbet ekstremt mye i løpet av livet sitt. Til tider litt i overkant, og familieliv har ofte blitt nedprioritert som en følge av det. Han har ikke vært til stede så mye som han egentlig hadde ønsket, i tillegg til at han har strevd med andre personlige plager fra fortiden.

- Siste pinsedag i 2019 skrev jeg på facebook at Vår Herre hadde sendt det aller vakreste han hadde ned til oss. 14 dager senere ombestemte han seg og tok han tilbake.

Dette skjedde også helt uventet. Vebjørn ble lagt i sengen på kvelden som en frisk og fin baby. Han hadde akkurat fått kveldsmat og var trøtt og fornøyd. Midt på natten våknet de av at ansiktet hans var marmorert - blå i huden, kald og helt stille.

- Christine har jobbet i helsevesenet og visste med en gang at han var død. Ambulansen kom etter kort tid og erklærte det vi fryktet: Ikke noe liv.

Tiden gikk, og noen måneder senere gikk tilværelsen deres fra svart til grå. Forskjellen på det er at når det er svart finnes det noen lysglimt som gjør at enkelte øyeblikk lyser opp, mens når det er grått - da er det ikke noe lys der.

- Selv om grått egentlig er bedre, føltes det faktisk verre. Det varte lenge. Det var noen ordentlig tunge måneder.

LES OGSÅ: Kjersti mistet barnet i magen ti dager før termin: - Jeg skrudde fast skruene i den lille kisten hennes

SISTE KVELDEN: Dette var den siste kvelden Asbjørn og Christine hadde med lille Vebjørn. Morgenen etterpå opplevde de sitt livs verste mareritt. FOTO: Privat
SISTE KVELDEN: Dette var den siste kvelden Asbjørn og Christine hadde med lille Vebjørn. Morgenen etterpå opplevde de sitt livs verste mareritt. FOTO: Privat Vis mer

For tungt å bære på

- Tenker du noen ganger at livet er urettferdig?

- Nei. Livet er tøft, men det er ikke urettferdig. Dette hadde ikke vært bedre om noen andre hadde opplevd det. Man kan oppleve at livet er fullstendig meningsløst, og jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det skulle skje to ganger. Da Vebjørn ble født streifet ikke tanken meg en gang at han skulle dø.

Asbjørn er opptatt av fremtidshåp og det å legge tunge ting bak seg. I dag prøver han å ikke tenke på det vonde som har skjedd. Noen ganger kan han kjenne på dårlig samvittighet fordi han tenker så lite på det, men han er fast bestemt på at sånne sorger er for tunge å gå og bære på hele tiden. Han hadde selv en tung og vanskelig barndom, og har derfor lært seg teknikker for å glemme.

42-åringen har også forandret seg når det kommer til ting å bli irritert av - eller ikke irritert, i dette tilfellet. Det skal veldig mye til for at han blir ordentlig berørt av ting nå. Om folk ikke bruker blinklys i trafikken eller om noen har fine klær eller et fancy hus - det er ikke viktig.

- Det som er viktig er at det er folk inne i huset, hvis du skjønner hva jeg mener. Nå som koronakrisen rammet bedriftene mine og vi var nødt til å stenge, så tenkte jeg bare «OK, men jeg har opplevd mye verre ting enn dette». Det er en mulighet for at det er antidepressivaen jeg tar som spiller inn her også, da.

Han humrer ironisk.

Forholdet til datteren

Nå har Asbjørn forhåpentligvis lysere tider i vente. Som han selv sier: Når det skjer noe negativt, venter noe positivt rundt neste sving. Christine er gravid og venter barn i oktober i år. De skal bli en annerledes familie, men en gjeng som har en fremtid sammen.

- Vi skal bli den familien vi drømte om, men som vi ikke fikk til først. Jeg gleder meg spesielt ekstra mye til at Isabella (datteren til Asbjørn, journ.anm.) skal få seg småsøsken, sier han engasjert.

Asbjørn snakker varmt om sitt forhold til datteren Isabella. Hun kom og lyste opp en familie som gikk rundt og fomlet i mørket for 11 år siden.

- Hvis hun ikke hadde kommet, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Isabella klarte med sin blotte tilstedeværelse å redde oss alle. Hun betyr så mye for meg.

- Hvordan er det å skrive om ting på et så personlig og dypt plan?

- Det kommer litt an på hva det er. Jeg tenker sjeldent på at det er mange folk som leser det - det er nesten enklere da. Hvis jeg føler at jeg «kler meg naken» på bloggen og åpner veldig opp, og innlegget får lave lesertall - det er verre. Jeg føler meg nesten prostituert. På bloggen min har jeg skapt et univers som består av tre personer: Meg, kjæresten min og datteren min. Jeg har sønnene mine også, som ikke ønsker å være en del av bloggen, så de holder jeg veldig unna.

LYSPUNKT: Datteren Isabella kom inn i livet til Asbjørn på et punkt hvor han trengte det som mest. De to har et helt spesielt bånd. FOTO: Privat
LYSPUNKT: Datteren Isabella kom inn i livet til Asbjørn på et punkt hvor han trengte det som mest. De to har et helt spesielt bånd. FOTO: Privat Vis mer

Han sier det er enklere å dele ting når det er snakk om så få personer som skal godkjenne det. Det viktigste for Asbjørn er uansett at ting han legger ut aldri skal være flaut for datteren i skolegården.

- Hun er 11 år og helt i den alderen hvor mye gjerne oppleves som flaut, så jeg holder igjen på noen ting på grunn av henne.

LES OGSÅ: - Jeg mistet ti barn i mors liv

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer