HUNDEMAMMA: – Å adoptere Amy har vært helt fantastisk, og hun har lært meg så mye om kjærlighet, sier Trine, som jobber som hundeinstruktør. Foto: Sverre Chr. Jarild
HUNDEMAMMA: – Å adoptere Amy har vært helt fantastisk, og hun har lært meg så mye om kjærlighet, sier Trine, som jobber som hundeinstruktør. Foto: Sverre Chr. JarildVis mer

Gatehund

- I hjertet mitt visste jeg at hun måtte komme til meg

Man skal være den endringen man ønsker å se i verden, synes Trine. Jobb og fritid handler derfor om dyrevelferd – og hennes fem hunder.

Trine Rambøl (35) sitter på Facebook og ser gjennom oppdateringer fra frivillige dyreorganisasjoner i Romania. Oslo-jenta er over gjennomsnittet glad i dyr, og spesielt hunder. Selv har hun fire som betyr alt for henne.

35-åringen jobber som hundetrener, og på fritiden engasjerer hun seg i dyrs rettigheter. Da er det spesielt gatehundenes situasjon i Romania som opprører henne, og hun har god kontakt og samarbeid med flere organisasjoner i det lutfattige østeuropeiske landet.

Trine er vant til å få oppdateringer på Facebook fra de rumenske hundeorganisasjonene. Hundrevis av bilder av fortvilte hunder fra de offentlige hundegårdene dukker stadig opp på siden hennes. Alle med håp om å få et hjem. Komme seg ut av det som er blitt kalt «helvetes bakgård» i Romania. Der tilværelsen handler om å få leve – eller dø en smertefull død. De fleste havner dessverre i siste kategori.

Selv om hun er vant til å få slike oppdateringer, blir Trine aldri helt vant til å se disse grusomme bildene fra hundegårdene. Men hun har lært seg å koble ut følelsene. Det må hun om hun skal fortsette å engasjere seg i de rumenske hundeskjebnene.

LES OGSÅ: Gatehunder i Tyrkia: -Jeg brenner for gatehundene i Tyrkia fordi jeg vet hvordan det er å være alene og forlatt

I ROMANIA: Dette er et av de første bildene Trine fikk se av Amy. I hundegården prøvde hun å gjøre seg så liten som mulig, og fant til slutt en boks der hun kunne gjemme seg for verden. Foto: Privat
I ROMANIA: Dette er et av de første bildene Trine fikk se av Amy. I hundegården prøvde hun å gjøre seg så liten som mulig, og fant til slutt en boks der hun kunne gjemme seg for verden. Foto: Privat Vis mer

Falt pladask for Amy

– Men denne dagen da jeg satt på Facebook, så jeg en hund som traff meg midt i hjerterota. Hun satt helt bakerst i hundeflokken, prøvde å gjøre seg så anonym som mulig. Hun så så lei seg ut, og det var tydelig at hun nettopp hadde hatt valper. Det så jeg på pattene hennes. Hva som skjedde med dem, er det ingen som vet, forteller Trine.

Hunden på bildet var Amy. Den livredde løshunden var blitt fanget på gaten, og plassert i hundegården. Trine sier hun kjenner så altfor godt til hvordan dette foregår hos de offentlige myndighetene for å bli «kvitt» problemet med løsbikkjer.

– Hundefangerne bruker ofte staver som struper hundene. Eller de blir presset inn i hjørner og løftet etter halen. Så kjører de til hundegårdene der de ikke alltid gidder å låse opp burene, så de bare hiver dem over det høye gjerdet. Der blir de bare oppbevart – til de dør, hevder Trine.

Hun forteller at i hundegårdene får dyrene verken mat, vann eller veterinærhjelp. Det er det de frivillige organisasjonene som står for, hvis de i det hele tatt slipper inn. Løshundene går ofte løs på hverandre der de sitter innesperret i bur.

Siden de ikke blir sterilisert, blir stadig nye valper født. Når sulten gnager, hender det at valpene blir spist av de andre hundene. Hundefangerne i Romania får i tillegg provisjon, så det er ikke uvanlig at de tar med seg hunder som allerede har hjem. Forholdene hun beskriver, har også vært dokumentert av norske og utenlandske medier og frivillige organisasjoner.

– Amy sto i en slik hundegård, og det var helt forferdelig å tenke på. Jeg hadde allerede fire hunder, så jeg prøvde å få noen andre i Norge til å åpne hjemmet sitt. Men ingen ville ha henne. Jeg fikk stadig nye oppdateringer om henne på Facebook, og det så til slutt ut som om hun hadde gitt opp livet. I hjertet mitt visste jeg da at hun måtte komme hjem til meg, sier 35-åringen.

LES OGSÅ: Mange ville redde Cæsar

Veien til trygghet

Amy ble satt i karantene og fikk alle nødvendige vaksiner. Deretter reiste Trine til Romania for å hente henne. Det var et forferdelig syn som møtte henne.

– Amy var nærmest en villhund. Det var tydelig at all omgang hun hadde hatt med mennesker hadde vært negativ. Hun var blitt sparket og slått etter, og var livredd.

- Veterinæren spurte meg hele tre ganger om jeg ikke heller ville ha en av de andre søte, sosiale hundene fra hundegården. Men jeg skulle jo egentlig ikke ha ny hund – jeg ville bare ha Amy, forteller Trine.

Det var først hjemme i Norge at den virkelige jobben begynte. Den tidligere løshunden var så redd i begynnelsen at den gjorde fra seg bare den ble tatt på. Om båndet strammet litt for hardt, var hun overbevist om at hun skulle dø, og kjempet for livet. Amy fikk lett panikk og hylte av det meste. Trines mangeårige erfaring og utdannelse i hundeadferd kom godt
med i denne perioden.

– Jeg vet noen tenkte at det kanskje var best at Amy fikk slippe, men jeg vet hun selv ville valgt å gå gjennom det samme 100 ganger til for å få det fine livet hun nyter nå. Det var jo tydelig at hun ville leve. Selv om jeg ikke skal stikke under en stol at hun var livredd, også for meg.

- Det første jeg måtte gjøre for at hun skulle føle seg trygg, var å skape tillit mellom oss. Jeg var opptatt av å være tydelig så hun lærte meg å kjenne. Vi fikk raskt en fin form for kommunikasjon, sier 35-åringen, som driver firmaet Hverdagshunden AS sammen med en venninne.

Det endelige gjennombruddet og bekreftelsen fikk Trine etter et par måneder, da de var på tur i skogen. Amys bånd løsnet, og da selen hang seg fast i en rot, fikk hunden panikk og stakk av.

– Jeg visste ikke hvor hun hadde tatt veien, men jeg holdt hodet kaldt og gikk samme vei tilbake igjen. Da jeg kom ut av skogen, satt hun i veien og ventet på meg. Deretter fulgte hun etter meg hjem. Det var en deilig milepæl.

STOR HUNDEFAMILIE: Med fem hunder har Trine alltid hendene fulle, men hun ville ikke hatt det annerledes. – De andre hundene tok imot Amy med åpne labber. Faktisk er Amy den enkleste hunden å ha med å gjøre i hundeflokken. Hun har dessuten aldri knurret eller prøvd å bite, uansett hvor redd hun har vært, sier Trine. Foto: Sverre Chr. Jarild
STOR HUNDEFAMILIE: Med fem hunder har Trine alltid hendene fulle, men hun ville ikke hatt det annerledes. – De andre hundene tok imot Amy med åpne labber. Faktisk er Amy den enkleste hunden å ha med å gjøre i hundeflokken. Hun har dessuten aldri knurret eller prøvd å bite, uansett hvor redd hun har vært, sier Trine. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

LES OGSÅ: Dette avslører hunden din om deg: -Man sier jo gjerne "som hund, så eier"

Valgt bort egne barn

Trine fra Bøler i Oslo har alltid elsket dyr. I oppveksten ga de henne trøst og ro, og nå føler hun det er hennes tur til å forbedre livene deres – og gjengjelde tryggheten.

– Det er noe veldig uskyldig over dyr. De har ingen stemme, og trenger derfor at vi alle snakker for dem. Det er så mange som har en bruk-og-kast-holdning til dyr og er slemme mot dem. Men de er levende vesener som føler like mye smerte og glede som oss mennesker. De har også bare fått dette ene livet på jorden, og det er like mye verdt for dem som for oss, konstaterer dyreelskeren.

Så dypt stikker Trines kjærlighet for dyrene, at hun bevisst har valgt bort å få egne barn for å konsentrere seg om dyrevelferd.

– Jeg føler vi alle har en plikt til å stille opp for dyrene. Min ambisiøse drøm er å jobbe for at alle dyr skal ha det bra. Jeg føler at min oppgave i livet er å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted. Jeg lever etter prinsippet at man skal være den endringen man ønsker å se i verden. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier hun.

– Jeg har ikke behov for egne barn. Jeg har et større behov for å jobbe for dyrene. Å endre livet til Amy, for eksempel, har gitt meg så mye, og det er det jeg vil fortsette med. Mange har sagt til meg at ønsket om egne barn kommer til å melde seg etter hvert, men det gjør det ikke. Jeg har tatt et aktivt valg, sier 35-åringen.

Hun understreker at hun er mer enn glad for de tre bonusbarna hun har gjennom samboeren sin.

– Det gir meg mye glede å få være en del av deres liv, så jeg føler ikke at jeg går glipp av noe. Men at jeg velger å fokusere på dyr i stedet for å få egne barn, er et valg jeg overhodet ikke angrer på.

- Det er også mitt lille bidrag mot verdens overbefolkning. Dessuten er det verdt det når jeg kan bidra til at en så livredd hund som Amy, blir så glad i mennesker. Da er ingenting umulig, avslutter Trine.  

Se Amys historie her!

Kilder: vg.no, tv2.no, dyrsrettigheter.no, bbc.co.uk, dailymail.co.uk, lawyersforanimalprotection.eu, occupyforanimals.net

Gatehunder i Romania

På nettsiden til Rolda (Romanian League in Defense of Animals) kan du orientere deg om gatehunder i Romania: gatehunderfraromania.rolda.org

Denne saken står også i Allers nr 16, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: