AMMER LENGE: Kristine Vestøl lar datteren bestemme hvor ofte og lenge hun vil ha pupp. Så hvorfor skal egentlig vi andre bry oss med det?  Foto: Ma Ortiz
AMMER LENGE: Kristine Vestøl lar datteren bestemme hvor ofte og lenge hun vil ha pupp. Så hvorfor skal egentlig vi andre bry oss med det? Foto: Ma Ortiz Vis mer

Amming

- I min vennekrets er det helt naturlig å amme hverandres barn

Kristine Vestøl (30) ammer gjerne datteren til hun blir både fire og fem år. Vi har spurt ekspertene hvorfor akkurat det provoserer oss så voldsomt.

- Jeg ammer ikke for å provosere noen, men fordi jeg mener det er det beste for meg og mitt barn. Det betyr ikke at det er feil ikke å amme, sier Kristine Vestøl (32), som gjerne ammer sin 2,5-åring på kafé i Ørsta hvor hun bor. 

Det vil hun fortsette med så lenge datteren vil. Da KK.no snakket med Kristine på nytt, forteller hun at hun fortsatt ammer datteren, som nå er fylt 4 år. 

Innimellom så bare eksploderer det. Amming av såkalt store barn for eksempel, kan generere sterkt engasjement i folket. Der vi gjesper over kommune- og bydelsvalget eller nærmest dupper av over valgkortet til årets kirkevalg ... så tar det altså innimellom litt fyr i oss.

Det kan også være en matboks med litt for mange rom, som antyder at her skal det fylles på med minst sju ulike snadderretter som går beyond brødskivene med brunost, slik det hendte i de dager da journalist og blogger Suzanne Kaluza lanserte Kaluza-boksen.

Det kan skje når noen, som dessverre også både er tynn, pen og rik, sier at hun vil bestrebe seg på å komme i form etter fødselen, slik fiolinist og butikkeier Marte Krogh kom i skade for å gjøre.

Det kan også skje når den slanke, pene toppsjefen Anita Krohn Traaseths får litt for hyggelig feedback på Instagram. «Vakreste» meg her og «fineste» meg der du liksom.

LES OGSÅ: – Mitt råd til andre damer er å ikke bry seg

Hvorfor reagerer vi sånn?

Eller det kan være det motsatte – at noen synes du er for tjukk. «Se på henne … Vi kan ikke spise her!»

Aud Jektvik (35) var på vei ut fra McDonalds da hun hørte kommentaren og møtte forakten i de to unge jentenes øyne. De snudde i døra.

Aud veier 137 kilo og kunne gitt ut en bok om all «fat shamingen» hun er blitt utsatt for.

Giftige blikk og stygge kommentarer. Fra folk som tillater seg å si det de tenker høyt, fordi hun er tjukk. Folk som tilsynelatende mener hun fortjener å høre det hvis hun spiser en is på høylys dag. Fordi det er det siste hun bør unne seg.

– Fordi mange antar at man er feit fordi man er lat, har dårlig kosthold og null selvdisiplin, forklarer Aud selv. 

Det er mange grunner til overvekt, utover inaktivitet og overspising. Både medisinske, genetiske, psykiske. Ofte er det sammensatt. Slik var det også for Aud. De ekstra kiloene har fulgt henne nesten hele livet. Hun har også prøvd det meste for å bli kvitt dem.

Etter hvert forsto Aud at hun ville få en bedre livskvalitet av å slutte å kjempe mot kiloene. I dag, etter utallige forsøk på å slanke seg, har hun lært å være fornøyd med den hun er. Det er det vanskelig å akseptere for mange.

– Folk kan si: «Åh, så bra du er fornøyd …», men det de egentlig sier er: «Du burde ha komplekser, men så bra at du ikke har det.»

«Hvorfor er det så provoserende for mange at noen er feite og lykkelige?» spurte Aud rett ut i en kronikk i Dagbladet i sommer. Da kokte det i kommentarfeltene.

Tromsø: Aud Jektvik, til reportasje om provokasjon i KK. Foto: Ingun A. Mæhlum Foto: Ingun Mæhlum
Tromsø: Aud Jektvik, til reportasje om provokasjon i KK. Foto: Ingun A. Mæhlum Foto: Ingun Mæhlum Vis mer

Fra folk som mente hun var en kostnad for samfunnet. Fra flypassasjerer som mente feite mennesker var et problem. Noen foreslo at usunn mat burde merkes på samme måte som røykpakkene: med bilder av innvollene til folk som var overvektige. 

Eller som en så eksplisitt tillot seg å besvare Auds spørsmål med: «Fordi de spiser mer, bruker mer drivstoff, belaster offentlig helsesystem, sliter ut hjelpepleiere, oftere blir uføretrygdede, oftere har bivirkninger under svangerskap og fødsel, og siden norsk samfunn har solidarisk ansvar for sine medlemmer, betaler vi slanke for deres fråtseri».

LES OGSÅ: - Du kan bruke mine egg

Handler om hvordan vi ser på våre egne liv

Så hvor kommer alt dette fra? Hva handler det om? Utover det faktum at det er litt for lett å tømme seg i et anonymt kommentarfelt? 

– Det er noen store fortellinger om samtida som åpner opp for hva vi er positive og negative til. Forargelsen kommer når noen bryter med disse fortellingene – for det sier samtidig noe om kvaliteten i vårt eget liv. Det morsomme med disse reaksjonene er at det ikke er noen krav om logikk. Som med mote: Alt er lov, men alt er strengt, sier samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen.

Han tror reaksjonene handler om dette: 

– Å være tjukk symboliserer at du ikke har kontroll over noe som middelklassen strever veldig med å holde kontroll over. Og når du i tillegg sier at du er lykkelig som tjukk, så sier du at det livet vi holder høyt er bortkastet.

Noen gode svar på sitt gode spørsmål, fikk ikke Aud den gangen, men har noen tanker selv: 

– Jeg tror det er sammensatt. Alle utenfor normalen er utsatt. Og tjukke folk er så synlige. Vi er så langt utenfor det rådende skjønnhetsidealet. Det handler om at det ikke er akseptabelt å være tjukk, da har du på en måte gitt opp. Du bryr deg ikke, du har ikke kontroll.

LES OGSÅ: Tuva var 13 år første gang hun kom full hjem

Provoserende når noen utfordrer normene

Når Tangen på oppfordring fra KK skal snekre sammen en liste over hvilke tre ting han tror provoserer oss norske middelklassedamer aller mest, svarer han slik: 

1. Røyking kombinert med småbarn eller graviditet. 

2. Et tydelig sterkt kjønnsskille. Jo flere studiepoeng du har, jo mer vil du mene noe om dette, mener Tangen.

3. Mat! Det vil si feil mat i feil situasjoner. Det er for eksempel ikke feil å drikke brus, men brus til frokost blir forferdelig feil. Og sjokolade i matpakka når det ikke er turdag (fysjom).

– Du har jo et annet tema som mange reagerer på også: Å være frivillig barnløs. Jeg synes det er helt utrolig at noen reagerer på det, sier psykolog Peder Kjøs.

– Så selv du som psykolog forstår det ikke? 

– He he, jeg har jo noen tanker … Jeg tenker at det er underlig at noen blir så sinte på andres livsvalg. Men det menneskelige fellesskapet er en normkultur. Når noen utfordrer fellesskapets norm, trues det. Noen regler i fellesskapet er veldig trange, andre er løsere. Hvor løst og stramt, avgjør hvor sterkt vi føler rundt et tema, forklarer Kjøs.

Når psykologen skal rangere tre på topp-lista over hva som provoserer oss mest, svarer han slik: 

1. Religiøse hodeplagg. Da avviser du en verdi den norske middelklassen setter veldig høyt.

2. Å være hjemmeværende eller ha barn og jobbe ekstremt mye.

3. Å være tynn, pen og ha en høy stilling. Så om du drar på Anita Krohn Traaseth en burka … da er vi helt øverst på provo-toppen, mener en lattermild Kjøs.

Det er imidlertid en rød klut verken samfunnsgeograf Tangen eller psykolog Kjøs har vært innom: amming.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at man ammer til barnet er minimum to år, norske helsemyndigheter til barnet er minst ett år, men gjerne lenger.

I Norge får nærmere 99 prosent av barna morsmelk den første leveuken, mens 46 prosent av norske barn ammes når de er 12 måneder. Men hva skjer når mødre ammer til barna er både fire og fem år? Enn si sju?

LES OGSÅ: Aylar Lie om livet før og nå

Blir kalt perverst

«Jeg ammer Lillemor til hun blir stor», sa Marianne Aulie på Se og Hørs forside i sommer, med ene puppen bar og sin fire år gamle datter på en tripp-trapp-stol ved siden av, med hodet mot morens bryst.

Reaksjonene lot på ingen måte vente på seg, blant annet fyrte bloggeren Komikerfrue, alias Marna Haugen, av følgende: «Jeg vet ikke helt jeg, når jeg ser en fireåring stå på en stol med neglelakk på tærne og dier fra moren sin, så begynner jeg å lure på hvem det er som egentlig trenger denne ammingen. Er det virkelig barnet eller er det mor som ikke klarer å gi slipp?»

Da sosiolog Therese Andrews ved Nordlandsforskning intervjuet mødre om amming, var «perverst» et ord flere av mødrene brukte om dem som ammet «større barn», uten at en eksakt alder ble satt for når barnet kan betegnes som «større». 

– Det var betydelig enighet blant mødrene om at barn som kunne be om å bli ammet, var for store. Når barnet er cirka et og et halvt år, begynner mange å føle at de ikke lenger kan amme offentlig.

For her i Nord-Europa er det ikke lenger en klar helsemessig begrunnelse for å fortsette å amme utover helsemyndighetenes anbefalte 12 måneder – og da oppstår det uklarheter om hvor grensene skal gå, mener sosiolog Andrews.

– Hvorfor blir noen så provoserte? 

– For mange blir det nok noe seksualisert over det, for i dagens vestlige verden forbindes kvinnebryst først og fremst med sex. Ingen tenker på kvinnebryst som et næringsorgan eller noe som tilhører barns verden, mener sosiolog Andrews.

Personlig har Kristine Vestøl aldri fått annet enn smil og positive kommentarer når hun ammer datteren på to og et halvt år ute blant folk i Ørsta – noe hun tenker å fortsette med så lenge datteren ønsker det. Men etter å ha deltatt i en artikkel om langtidsamming, kom netthetsen. 

«Med en gang barna kan be om å få melk, da er det på tide å stoppe» og «barn kan bli skada for livet» var de kontante tilbakemeldingene. Ikke noe å lure på det, altså. Men ble Kristine lei seg? 

AMMER SÅ LENGE DATTEREN VIL: Kristine Vestøl lar datteren bestemme hvor ofte og lenge hun vil ha pupp. Natteamming sluttet de imidlertid med da datteren var 21 måneder gammel. Her er de på kafé i hjembygda. Foto: Ma Ortiz
AMMER SÅ LENGE DATTEREN VIL: Kristine Vestøl lar datteren bestemme hvor ofte og lenge hun vil ha pupp. Natteamming sluttet de imidlertid med da datteren var 21 måneder gammel. Her er de på kafé i hjembygda. Foto: Ma Ortiz Vis mer

– Nei, jeg tenker at det handler om uvitenhet. Jeg tror at om alle hadde hatt kunnskapen om de store helsegevinstene det er for både mor og barn, så hadde alle gjort det så lenge de hadde kunnet, forteller Kristine, som har startet Facebookgruppen Amming Uten Grenser, for mødre som blant annet langtidsammer og eller tandemammer/kryssammer (amming av flere egne barn samtidig eller av andres barn.)

– Jeg er over gjennomsnittet opptatt av alt som er naturlig for oss mennesker og som gir helsegevinst, forteller ernæringsterapeuten.

– Det gir både mor og barn en utrolig sterk tilknytning. Jeg ser at datteren min er blitt ekstremt selvstendig og trygg fordi hun har fått en base hun vet at hun alltid kan komme til. Også handler det om hva som er mest naturlig for oss mennesker. Naturlig avvenningsalder er mellom to og et halvt og syv år, forteller Kristine.

LES OGSÅ: Ea sendte brev til alle eksene sine

- Flinkhet er provoserende

Et lite øyeblikk bare … Betyr «bare» ammet til barnet var et halvt år, eller aldri helt fikk det til, eller valgte flaske fra første stund – får vi barn som blir mindre selvstendige og mer utrygge? Du kjente litt på den du også? 

Vi er her rett tilbake ved provokasjonens kjernemekanisme:

– De som ikke ønsker lange ammeperioder vil føle at lista legges for høyt. For det å amme lenge er en form for flinkhet. Og flinkhet er veldig provoserende, mener psykolog Kjøs.

For Kristine er det i tillegg helt naturlig også å kryssamme.

– Jeg har en venninne som har en baby på to måneder, men hun har også to eldre barn hun ammer. Om vi er sammen og hun trenger å ta seg av de to eldste, og hennes yngste begynner å gråte eller er urolig, er mitt første instinkt å amme.

Et spedbarn er programmert til å søke tryggheten der den kan få det, så om de vennes til det, vil de kunne ta puppen til andre enn moren sin. I min vennekrets er det helt naturlig å amme hverandres barn, sier Kristine.

Men ikke for å provosere.

Så kan vi ikke bare holde hender og være snille med hverandre?

– Nei, vi kan ikke det, torpederer Peder Kjøs:

– Det setter en selv i et dårlig lys.

– Er kvinner kvinner verst?

– Nei, de er ikke det, men kvinner har mye snevrere utvalg av valgmuligheter enn menn, og utsettes for et mye sterkere konformitetspress, fastslår psykologen. 

– Å la seg provosere, er det noe sunt med det også?

– Det kommer helt an på. Om man provoseres og så begynner å reflektere over sine egne verdier – da er det bra. Bare å gå på «gut-feelingen» derimot, er bare primitivt.

– Hvorfor er noen mer lettprovoserte enn andre? 

– De føler seg mer utsatte enn andre, at deres normer er truet. Fra naturens side er noen også mer smalsporet enn andre, forklarer Kjøs, og legger til: 

– Norge er ikke så strengt, vi har et tolerant fellesskap med stort rom for aksept og avvik. Det er vi fordi vi ikke er så utsatte. «Om du er rar er det greit, for det truer ikke meg». Så om du for eksempel blir veldig provosert over tynne mennesker, så tipper jeg du er litt lubben selv.

LES OGSÅ: Jeg var forbanna på mitt eget utseende

Snudde det til noe positivt

Så er det heldigvis også slik: Det som ikke tar helt knekken på oss, det gjør oss ofte sterkere.

Da Aud innså hvor dårlige odds hun hadde i kampen mot kiloene, og aksepterte at hun var som hun var, ble det hennes styrke. Hun begynte å stikke seg fram. Tok på seg fine kjoler. Sluttet å kle seg bort, sluttet å skamme seg. Hun skulle bare ønske at hun slapp å føle at andre skammer seg på hennes vegne.

KK39: I salg nå.
KK39: I salg nå. Vis mer

– Jeg er blitt flinkere til å fokusere på de positive tilbakemeldingene. I dag fikk jeg noen blikk på bussen, men jeg fikk også to komplimenter på jobben for kjolen jeg hadde på meg, forteller Aud – som også har fått mange tilbakemeldinger fra andre som er tjukke OG lykkelige. 

Så hvordan oppsummere dette? For det første er det en god tommelfingerregel å slutte å tømme seg i anonyme kommentarfelt.

Vi kan ta med oss psykolog Kjøs sine kloke ord om å prøve å forstå de gangene vi ser at noen blir sterkt provosert. Hvorfor føler hun seg så utsatt? Hvilket ideal er det som nå berøres, og hvorfor er dette idealet så viktig?

Vi kan også ta med oss de ordene Marianne Aulie skrev på sin Facebook-side, som et svar på kritikken: «Det er viktig å vite når man forsøker å felle en medsøster, at det er bare med kjærlighet og forståelse at man kan vinne verden.»

Eller vi kan bare rett og slett følge Auds superenkle regel: 

– Jeg tenker at om man ikke har noe pent å si til folk, så kan man heller holde kjeft. 

Denne reportasjen er også publisert i KK 39. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: