Charlotte Rampling

I over 30 år måtte hun holde søsterens selvmord skjult

Charlotte Rampling var 21 år da den to år eldre søsteren Sarah tok livet sitt.

UNG RAMPLING: Året er 1966, og Charlotte Rampling får sitt gjennombrudd med «Georgy Girl». (Foto: NTB Scanpix)
UNG RAMPLING: Året er 1966, og Charlotte Rampling får sitt gjennombrudd med «Georgy Girl». (Foto: NTB Scanpix) Vis mer
Publisert

– Jeg fikk en rolle, og så en større rolle. Jeg tenkte det var skjebnen, og at dette var det jeg skulle drive med. Det sier Charlotte Rampling om sin mer enn 50 år lange skuespillerkarriere.

Hun hadde aldri noen drøm om å bli skuespiller. Det bare ble sånn. Hun jobbet som sekretær i et reklamebyrå og ble spurt om å stille i en sjokoladereklame. Den ledet til et par statistroller, før hun fikk sitt gjennombrudd i rollen som Meredith i 1966-filmen «Georgy Girl».

Britiske Tessa Charlotte Rampling (74) slo gjennom på 60­-tallet, og opplever uforminsket popularitet som skuespiller. Hun vokste opp blant annet i Frankrike, snakker flytende fransk og italiensk og bor nå i Paris. Hun har vært gift to ganger, først med skuespilleren Bryan Southcombe, så den franske musikeren Jean­Michel Jarré. Var samboer med mediemogulen Jean­Noël Tassez i 18 år, inntil han døde for fem år siden. Hun har to sønner, én med Southcombe, én med Jarré.

HEDER OG ÆRE: I fjor kunne Rampling ta imot den prestisjefylte æres-Gullbjørnen fra filmfestivalen i Berlin. (Foto: NTB Scanpix)
HEDER OG ÆRE: I fjor kunne Rampling ta imot den prestisjefylte æres-Gullbjørnen fra filmfestivalen i Berlin. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

Hun har mottatt et utall priser og nominasjoner. I fjor kom kanskje den aller største, nemlig æres-Gullbjørnen fra filmfestivalen i Berlin for sitt livslange skuespillervirke.

Isdronning?

– Eksponering – for min del startet det da jeg var veldig ung, og jeg visste ikke riktig hva jeg gjorde. Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli skuespiller eller modell. Da det tok av, var det ganske oppslukende. Jeg måtte unngå å bli invadert hele tiden. Av kameralinser, av mennesker, har hun sagt.

IT-GIRL: Det er The Swinging Sixties i London, og Charlotte er med på alt som er gøy. (Foto: NTB Scanpix)
IT-GIRL: Det er The Swinging Sixties i London, og Charlotte er med på alt som er gøy. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

Kald, distansert, lite imøtekommende. Slik har media ofte karakterisert Rampling. Er hun det? Eller er hun bare privat? Kritikken har mildnet med årene. Spesielt etter at hun åpnet seg om depresjonene hun har slitt med, og om sorgen over søsterens død. Rampling var 21 år da den to år eldre søsteren Sarah tok livet sitt etter å ha født en prematur sønn og fått fødselsdepresjon. Faren mente at moren ikke ville tåle sannheten, så den offisielle historien var at søsteren døde av hjerneslag. Det var først etter morens død i 2001 at Rampling kunne fortelle hva som skjedde med søsteren, og hvordan dette hadde preget henne.

LES OGSÅ: Jennifer Aniston vil ikke høre at hun ser bra ut for alderen

It-girl med tyngde

De to var svært nære. Da Rampling ble filmkjendis og it-girl på midten av 60-tallet, var det sammen med søsteren hun freste rundt i London i en Mini Cooper og festet med datidens stjerner. Etter søsterens død meldte hun seg ut av festlivet, men hun fortsatte med film og ble stadig mer ettertraktet.

I 1974 kom kultfilmen «The Night Porter», der hun spilte mot Dirk Bogarde i et uhyggelig forhold mellom en kvinne som møter igjen sin fangevokter fra konsentrasjonsleiren etter krigen, og tar opp et sadomasochistisk forhold til ham. Vi må nevne at hun også spilte mot Stellan Skarsgård i Lars Petter Molands «Aberdeen» fra 2000, og i 2011 i Lars von Triers «Melancholia», som ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

IKKE FEELGOOD: I Kultfilmen «The Night Porter» spiller Charlotte Rampling en tidligere konsentrasjonsleirfange som tar opp forholdet til sin sadistiske fangevokter etter krigen. (Foto: NTB Scanpix)
IKKE FEELGOOD: I Kultfilmen «The Night Porter» spiller Charlotte Rampling en tidligere konsentrasjonsleirfange som tar opp forholdet til sin sadistiske fangevokter etter krigen. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

I dag har hun godt over et hundretall filmer på cv-en. For «45 år» fra 2015 vant hun blant annet Sølvbjørnen for på filmfestivalen i Berlin. Da fortiden banker på i form av et brev til ektemannen, må hennes rollefigur Kate sette spørsmålstegn ved hele deres 45 år lange ekteskap.

Ramplings beste rolle, mente kritikerne. Få kan uttrykke så mye med så få fakter.

LES OGSÅ: Han er fyren vi alltid tilgir, selv for de dårlige filmene

Komplekse roller

CHARLOTTE OG WOODY: I 1980 spilte Charlotte mot Woody Allen i hans film «Stardust Memories». (Foto: NTB Scanpix)
CHARLOTTE OG WOODY: I 1980 spilte Charlotte mot Woody Allen i hans film «Stardust Memories». (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

– Charlotte Rampling har vist at det finnes store muligheter for filmskuespillerinner selv etter at de er blitt eldre. Det er ingen selvsagt ting. Derfor tror jeg at hennes eksempel er viktig. Hun er ikke noe ungt sexsymbol lenger, men har utviklet seg i en annen og mer kompleks retning som kanskje er like sexy: Hun spiller kvinner som gir motstand, som ikke er enkle å lese eller forstå seg på. Samtidig har hun en gåtefull kvalitet som gjør seg utrolig bra på film, hun kan uttrykke komplekse svingninger ved små detaljer i mimikken, sier filmkritiker Kjetil Lismoen.

Det er nettopp blikket hennes, «The Look», som har gjort Rampling så kjent.

– Er ikke «The Look» bare et resultat av mine tunge øyelokk, ler hun i 2011-dokumentaren ved samme navn. Hun sitter og snakker med fotograf Peter Lindbergh om de usminkede portrettbildene han har tatt av henne.

Sjelen er uten alder

Rampling har aldri gjort noe med utseendet sitt. Ingen rynker er strukket ut, ingen hengende øyelokk er løftet. Hun har et avslappet forhold til aldring, og mener det er berikende for en kunstner å bli eldre.

– Jeg kan se meg selv i speilet og skvette til og tenke herregud, men så går jeg bort fra speilet, og så føles alt ok. Når vi snakker om at skjønnhet falmer – gjør den egentlig det? Den blir noe annet. Men det som ikke endrer seg, er glimtet i øyet.

NESTEN OSCAR: Hun høstet priser og nominasjoner i fleng for rollen i filmen «45 år» fra 2015. Her fra Oscar-utdelingen der hun var nominert til, men ikke vant, prisen som beste kvinnelige skuespiller. (Foto: NTB Scanpix)
NESTEN OSCAR: Hun høstet priser og nominasjoner i fleng for rollen i filmen «45 år» fra 2015. Her fra Oscar-utdelingen der hun var nominert til, men ikke vant, prisen som beste kvinnelige skuespiller. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

– Sjelen har ingen alder. Selvfølgelig endrer du deg fysisk, men det bør du ikke bekymre deg for, for sjelen og tankene dine er like levende og unge som alltid, sier hun i dokumentaren.

– Jeg vet at jeg har en stor indre styrke; slik har det alltid vært. Jeg kan stenge ting ute, jeg kan stenge folk ute, og jeg vet at jeg kunne bodd i en hule helt alene hvis jeg måtte.

Et ansikt regissørene elsker

THE LOOK: Rampling er kjent for sitt særegne blikk. Selv mener hun at det kommer av at hun har tunge øyelokk! (Foto: NTB Scanpix)
THE LOOK: Rampling er kjent for sitt særegne blikk. Selv mener hun at det kommer av at hun har tunge øyelokk! (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

Rolletilbudene strømmer fortsatt på for Rampling. Hun var å se i flere store filmer i 2017, blant annet i sci-fi-filmen «Valley of the Gods», dramaene «The Sense of an Ending» og «Euphoria», samt Jane Austen-filmen «Sanditon». For sin rolle som en kvinne som er gift med en mann som er fengslet av uklare grunner, fikk hun Volpi Cup for beste skuespillerinne på filmfestivalen i Venezia i 2017. I fjor kom Paul Verhoevens nye film «Benedetta», der Rampling spiller en nonne på 1700-tallet som har et forhold til en annen nonne. Og nå på tampen av 2020 kommer hennes nyeste, «Dune», der hun spiller abedisse.

Dermed har hun klart det mange andre kvinnelige skuespillere ikke klarer, å fortsette karrieren i mange år etter fylte 50.

– Rampling har et ansikt som regissører elsker, og noen av dem, som Francois Ozon, har gjort henne til sin muse. Jeg liker den strenge og litt utilgjengelige Rampling i filmene «Swimming Pool» og «45 år». Eller den vågale varianten som i rollen som sexturist i «Going South». Hun er ofte ikke redd for å bli mislikt – og det er en sjelden kvalitet hos en skuespiller, sier Lismoen.

Utroskap og depresjon

UTRO: Rampling og den franske musikeren Jean Michel Jarré holdt sammen i 20 år, og fikk en sønn. Forholdet endte i bitterhet over hans utroskap. (Foto: NTB Scanpix)
UTRO: Rampling og den franske musikeren Jean Michel Jarré holdt sammen i 20 år, og fikk en sønn. Forholdet endte i bitterhet over hans utroskap. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

Som skuespiller har Rampling altså vært forskånet for å bli tilsidesatt på grunn av alderen. I privatlivet har hun opplevd noe annet. Hun forlot sin første ektemann, skuespilleren Bryan Southcombe, til fordel for den franske musikeren Jean Michel Jarré dagen etter at hun møtte ham under en middag i 1976. De giftet seg og fikk en sønn (Rampling har også en sønn med Southcombe), og holdt sammen i 20 år, inntil sladrebladene i 1995 avslørte at han var utro med en langt yngre kvinne. Rampling tilga ham, men da han to år senere igjen ble fotografert med samme kvinne, satte hun foten ned. Hun gikk inn i depresjon.

– Han ødela noe inni meg. Det er ikke uvanlig med utroskap. Men måten jeg fant det ut på! I sladrepressen. Det var nedverdigende. Og at affæren fortsatte? Nei, jeg kunne ikke tilgi det, sier hun i et intervju med Irish Independent i 2000.

STRANDLIV: Charlotte Rampling med sin fem år gamle sønn Barnaby på stranden i Cannes. (Foto: NTB Scanpix)
STRANDLIV: Charlotte Rampling med sin fem år gamle sønn Barnaby på stranden i Cannes. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

Rampling fant kjærligheten igjen med den jevnaldrende mediemogulenen Jean-Noël Tassez to år etter bruddet med Jarré. Hun og Tassez fikk 18 år sammen, inntil han døde i 2015. Alle forventet at Rampling ville holde seg unna offentligheten, men hun stilte til intervjuer bare uker etterpå. Hun sa selv at det var det han ville ønsket, at hun fortsatte livet sitt.

Et solid hus

Og skuespill er det Rampling lever og ånder for fortsatt. Hun tar ikke lett på noen av oppdragene sine. Hun er ikke den letteste å jobbe med, sies det i bransjen, og hun har selv innrømmet at hun er sta.

– Det har aldri vært lett å lære meg noe, for jeg har alltid motsatt meg det. Men vi mennesker er ikke sterke nok til å gå gjennom livet uten å bli likt. Vi ønsker å bli regnet med, og at andre ikke skal tro vi er monstre.

Hun er altså en sterk personlighet med sterke meninger. Det er nok også dette som har gjort at hun takler sine demoner.

STERKERE: Rampling anno 2020 bor i Paris og har det bra. (Foto: NTB Scanpix)
STERKERE: Rampling anno 2020 bor i Paris og har det bra. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

– Det som gjør demonene dine skumle, er at de en usynlig kraft inne i deg selv, og at det er ditt eget emosjonelle jeg som står bak. Jeg er ikke redd for den virkelige verden, den håndterer jeg. Men den usynlige angsten er så mektig, så hvis du ikke finner måter å navigere den på, vil den drukne deg. Frykt og tristhet er de to tingene som hjemsøker mange. Frykten er angstdrevet, tristheten er depresjonsdrevet.

Rampling bor i Paris. Når hun ikke arbeider, får hun utløp for energien sin ved å male. I tillegg svømmer hun, driver med yoga og mediterer. Med alderen sier hun at de depressive periodene er blitt sjeldnere. Sorgen over samboeren Tassez’ død var stor, men håndterbar, fortalte hun New York Magazine:

– Jeg har fått et sterkere indre reisverk. Jeg er blitt et ganske solid hus.


Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer