Skoleelever og mensen:

- I tiende kastet jeg opp, hyperventilerte og kaldsvettet av smerter

Men likevel følte Tamanna ofte at hun havnet i kategorien «jenter som bruker mensen som unnskyldning for å slippe gym».

FOR DÅRLIG TILRETTELAGT: Gjennom hele ungdomsskolen slet Tamanna med menssmerter som var så smertefulle at hun kastet opp. FOTO: Privat
FOR DÅRLIG TILRETTELAGT: Gjennom hele ungdomsskolen slet Tamanna med menssmerter som var så smertefulle at hun kastet opp. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Menssmerter var ikke regnet som en god nok grunn for fravær. Jeg tenkte derfor at jeg bare fikk kaste opp på skolen og dro dit med sterke smerter, men det gikk tungt ut over psyken.

Det sier programleder i NRK P3, Tamanna Agnihotri (24). Hun er en av mange som har fått oppleve hvordan menssmerter kan påvirke skolehverdagen. Ett år etter at hun fikk sin første mens som 13-åring, begynte hun å få stadig kraftigere menssmerter.

Norske jenter er ifølge forskerne stadig yngre når de får sin første menstruasjon, og vekststudien i regi av Universitetet i Bergen viser at gjennomsnittsalderen for den første menstruasjonen nå er 12,7 år.

Dette betyr at mange får sin første mens på slutten av barneskolen, mens de fortsatt har mange år med skolegang foran seg. Hva gjør skolene for å tilrettelegge for alle de som sliter med sterke menssmerter?

– Da jeg kom i tiende klasse var det veldig tungt og jeg kastet ofte opp fordi det gjorde så vondt. Smertene var såpass ille at jeg kunne kaldsvette og hyperventilere, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle dem. Jeg husker spesielt en gang på videregående hvor smertene var så sterke at kompisen min nesten ringte etter en ambulanse, forteller hun.

– De sterke menssmertene varte vanligvis bare i et par dager, men fordi de var så smertefulle ble hele livet planlagt rundt disse dagene. Til slutt fikk jeg angst for at de skulle havne på viktige dager som avslutninger eller tentamen.

Ville ikke ha p-piller

Tamanna prøvde ulike typer smertestillende, uten at det hjalp nevneverdig. Fastlegen foreslo derfor at hun skulle begynne på p-piller, noe som kan redusere menssmerter.

– Det ville jeg ikke og jeg synes det er helt absurd at man som fjortenåring skal få beskjed om at p-piller er fasiten mot menssmerter. Ikke rart unge jenter synes dette er et vanskelig tema å snakke om, sier hun.

– Jeg fikk aldri tilbud om annen hjelp og måtte derfor selv gjøre research for å finne ut hva årsaken kunne være. Jeg bestilte selv også time hos en gynekolog, hvor jeg blant annet ble sjekket for endometriose, men ingenting var feil. Det er rart at slike sterke smerter ikke blir tatt mer seriøst, hos noen kan det jo skyldes noe alvorlig.

Holdt det for seg selv

Tamanna, som blant annet har ledet minitalkshowet «Mensen» på NRK, forteller at hun egentlig aldri hadde problemer med å snakke med lærerne sine hvordan hun hadde det.

Men fordi hun følte at hun ikke ble møtt med forståelse eller fikk noe igjen for det, ble det som regel til at hun holdt det for seg selv.

– En gang vi hadde damelærer husker jeg at hun ga meg lov til å legge meg ned på et annet rom, men ofte følte jeg at jeg havnet i kategorien «jenter som bruker mensen som en unnskyldning for å slippe unna gym», noe enkelte kanskje har gjort tidligere. Etter hvert droppet jeg å ta det opp, fordi jeg følte at de ikke forstod.

– Dessverre var jeg aldri skikkelig hos helsesykepleier, da hun bare var på skolen tre dager i uka og sjelden tilstede når jeg trengte det. Hun hadde dessuten ikke lov til å gi ut smertestillende, noe som gjorde ting veldig vanskelig dersom jeg hadde glemt å ta det med.

IKKE FLAUT: Tamanna har aldri vært redd for å snakke om menssmertene. Hun har også vært med på å bryte tabuer i tv-programmet «Mensen» på NRK, et talk show hvor kjente personer ble invitert til å dele sine erfaringer med menstruasjon . FOTO: Maria Oliva Rivedal/NRK
IKKE FLAUT: Tamanna har aldri vært redd for å snakke om menssmertene. Hun har også vært med på å bryte tabuer i tv-programmet «Mensen» på NRK, et talk show hvor kjente personer ble invitert til å dele sine erfaringer med menstruasjon . FOTO: Maria Oliva Rivedal/NRK Vis mer

Gikk til skolen med sterke smerter

Det vanskeligste for Tamanna var allikevel at hun ofte trosset sterke menssmerter og tvang seg selv til å gå på skolen.

- Jeg håper dette er noe som har endret seg med tiden og at skolene i dag er mer klar over at enkelte jenter kan ha det veldig vondt under menstruasjonen, sier hun.

Tamanna fikk aldri vite hva som var årsaken til smertene hennes og da hun begynte å studere på universitetet forsvant de heldigvis av seg selv.

Kan gå ut over skolearbeidet

En del unge kvinner som sliter med sterke menssmerter får diagnosen primær dysmenoré, en krampelignende tilstand i livmorsmuskulaturen som starter noen timer før blødningen setter inn.

Ifølge NHI opplever rundt halvparten av alle kvinner dysmenoré i ungdomsårene og cirka 10 prosent er så ille plaget at de uten behandling må holde seg hjemme fra skole eller arbeid den første dagen av menstruasjonen.

Som regel avtar plagene i tyveårsalderen og etter barnefødsler.

Thea Karine Malde, helsesykepleier ved Majorstuen skole, bekrefter at også unge jenter kan oppleve sterke smerter i forbindelse med mensen. For enkelte er det så ille at det går ut over skolearbeidet.

– Noen jenter jeg er i kontakt med, sier de syns det er vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid når de har sterke smerter. Det kan være utfordrende å følge med i timen og gjøre oppgaver. Andre syns det er fint med noe som fjerner fokuset fra smertene og klarer derfor å gjøre skolearbeid selv om de har vondt.

– Enkelte sliter med å sitte stille når de har vondt, og de har derfor behov for å kunne bevege litt på seg eller legge seg ned, sier hun.

- Snakk med læreren

Helsesykepleieren erfarer at skolene ikke tilrettelegger spesielt for jenter med sterke menssmerter. Hun mener derfor at det er viktig å ha en god dialog med lærer eller sosiallærer, dersom det er behov for tilpasninger.

– Noen elever sier de ikke alltid møter forståelse, og ønsker derfor at helsesykepleier snakker med læreren. Jenter som kommer til helsesykepleier med menssmerter kan få tilbud om en varmepute på magen, hvile litt på sofaen og kanskje en kopp te. Jeg oppfordrer også elever som har kjente menssmerter om å ha smertestillende liggende i vesken.

– Det vil nok variere fra skole til skole og fra skolehelsetjeneste til skolehelsetjeneste hvordan dette håndteres, men jeg har ingen erfaring med at elever får fritak fra enkelte fag på grunn av sterke mensplager.

KAN PÅVIRKE SKOLEARBEIDET: Ifølge helsesykepleier Thea Karine Malde er det ikke uvanlig at også helt unge jenter får sterke menssmerter. FOTO: Privat
KAN PÅVIRKE SKOLEARBEIDET: Ifølge helsesykepleier Thea Karine Malde er det ikke uvanlig at også helt unge jenter får sterke menssmerter. FOTO: Privat Vis mer

Flaut å spørre om bind

På mellomtrinnet (fra femte til syvende klasse) er det på de fleste skoler vanlig at helsesykepleier arrangerer pubertetsgrupper hvor elevene kan få mulighet til å stille spørsmål om puberteten.

Malde erfarer at mange jenter har spørsmål rundt mensen og at de tør å spørre om det de lurer på.

– Jeg har inntrykk av at mange jenter snakker med mødrene sine om mensen, men det er også noen som syns at det er veldig flaut og vanskelig å snakke om. Mange kommer innom skolehelsetjenesten fordi de trenger bind eller tamponger. Noen sier de syns det er flaut å spørre om bind og tamponger fra en lærer eller i resepsjonen på skolen, men at det ikke er så flaut hos helsesykepleier.

– En del jenter med sterke menssmerter oppsøker Helsestasjon for ungdom for å snakke om, og eventuelt begynne med, prevensjon. Det kan være en hjelp om man har sterke menssmerter, sier hun.

For dårlig tilrettelagt

Aslak Berntsen Husby, påtroppende leder for Elevorganisasjonen, mener skolene fortsatt har en vei å gå når det gjelder tilrettelegging for menstruerende jenter.

– Vi anerkjenner at det er en tilrettelegging per i dag, men har inntrykk av at det er et forbedringspotensial. Med tanke på at halvparten av elevene i skolen vil få mensen, virker ikke rammene rundt den så trygge som de burde være.

– Vi vet for eksempel at det tilbys bind og tamponger på skolene, men at de ikke alltid er så tilgjengelige. Du må kanskje gå til ledelsen for å spørre om å få det, og det synes vi er en litt for høy terskel med tanke på at dette er noe du er avhengig av for kroppen din. Slike sanitærprodukter burde være gratis og man burde ikke måtte spørre om å få dem.

FOR DÅRLIG: Aslak Berntsen Husby i Elevorganisasjonen tror mange skoler har et forbedringspotensial når det gjelder hvordan de håndterer menstruerende elever. FOTO: Privat
FOR DÅRLIG: Aslak Berntsen Husby i Elevorganisasjonen tror mange skoler har et forbedringspotensial når det gjelder hvordan de håndterer menstruerende elever. FOTO: Privat Vis mer

Må vurderes av lege

Men det er spesielt når det kommer til menstruasjonssmerter at skolene ifølge Husby har aller mest jobb å gjøre. Elevorganisasjonen mener at både ansatte og elever bør få mer kunnskap om hva mensen er og hvor forskjellig den kan oppleves fra jente til jente.

I tillegg bør det tilrettelegges bedre for jenter som sliter med sterke smerter.

– Vi har inntrykk av at tilretteleggingen varierer veldig fra skole til skole og hvilke holdninger læreren har til mensen. Men vi vet rett og slett ikke nok om hvordan dette håndteres ved skolene i dag. Det er en opplevelse av at det er feil å være hjemme med menssmerter og at det må vurderes av lege for at det ikke skal registreres som ugyldig fravær, sier han.

Skolene skal ifølge Husby i best mulig grad tilrettelegge for at elevene skal kunne være på skolen.

– Elever har rett til å bli vurdert i alle fag og da er det viktig at det legges til rette for psykiske og fysiske behov. Man skal ikke utestenges fra et fag fordi man har noe som fører til smerter. For noen kan kanskje den naturlige løsningen være å ha noen dager hjemme og da bør skolene gjøre dette mulig.

– Jeg tror dialog er en viktig bit av dette, da det bør bli mer komfortabelt og naturlig å snakke om mensen og menssmerter. Skolene har derfor et stort ansvar i å gi lærerne den nødvendige kunnskapen og gjøre det trygt for elevene å ha disse samtalene.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer