Tore Renberg hviler ikke på laurbærne. Romaner, teaterforestillinger, bandprosjekt, kortfilmer, animasjon ... you name it, Tore sysler med det. Å ha mange jern i ilden er en selvfølge for Stavanger-forfatteren.

- Jeg har en arbeidsglede som er helt unaturlig. Hver dag gleder jeg meg til å stå opp og jobb. Jeg er som en liten gutt på julaften, sier Renberg i portrettintervjuet i denne ukens KK.

Dette overrasker neppe dem som har fulgt ham en stund. Renberg debuterte med prosasamlingen Sovende floke i 1995, men det er fra TV-skjermen mange av oss har våre første Renberg-minner. Plutselig sto det en ung mann der, en sprellende begeistret siddis og proklamerte at han «bare elsket litteratur!». Etter hvert begynte også bokleserne å elske Tore Renberg.

Det tok nemlig litt tid før leserne fulgte kritikerne, men når de kastet seg på Renberg-toget, gjorde de det fullt og helt. Spør hvem som helst som har lest Mannen som elsket Yngve, eller Kompani Orheim, og de vil svare det samme: De elsker Tore Renberg. De elsker bøkene hans.

P2-lytterne var så begeistret at de ga Tore Lytternes romanpris for Kompani Orheim. Den såre beskrivelsen av en familie preget av alkoholmisbruk er så troverdig at mange spør seg om det er en selvbiografisk fortelling forfatteren har levert.

- Jeg bruker meg selv mye. Jeg er avhengig av å kjenne de tingene jeg skriver om for at det skal bli sanne. Jeg ventet i mange år før jeg var i stand til å skrive Kompani Orheim. Men jeg vil ikke si så mye mer om akkurat dette. Det hører ikke hjemme i offentligheten, sier Renberg.

I ukens KK-portrett forteller Tore Renberg åpenhjertig om

Hvorfor han synes han er en uspiselig, lite sympatisk fyr

Hva som skjedde den gangen livet sluttet å funke

Hvorfor han elsker oppmerksomhet

Hvorfor han ikke ville ha barn

Og om hvor glad han er for at han ombestemte seg

---

Bildet øverst: Tore Renberg med bandet Stavanger energi. Foto: Iselin Høyvik/promo.
Øvrige bilder: faksimile, KK.

---