JOBBER MOT PRESTASJONSPRESS: Ida Johanna Aaraas er trolig Norges yngste profesjonelle foredragsholder og holder blant annet foredrag for foreldre og skoler om hvordan ungdom i dag virkelig har det. FOTO: Privat
JOBBER MOT PRESTASJONSPRESS: Ida Johanna Aaraas er trolig Norges yngste profesjonelle foredragsholder og holder blant annet foredrag for foreldre og skoler om hvordan ungdom i dag virkelig har det. FOTO: Privat Vis mer

Ungdom prestasjonspress:

Ida (21) kunne sitte oppe til fire om natten for å lese til naturfagprøve eller gråte over leksene

– Målet mitt er å gjøre «generasjon prestasjon» om til «generasjon bra nok», sier Ida Johanna Aaraas (21). Det siste året har hun jobbet fulltid med å coache ungdom.

Ida Johanna beskriver seg selv som et typisk offer for «flink pike syndromet», en erfaring hun er takknemlig for da det hjelper henne med å forstå ungdommene hun coacher.

– Helt fra jeg var tre-fire år gammel har jeg hatt en generell angst som har fulgt meg gjennom hele oppveksten. Jeg slet sosialt og ble mobbet på barneskolen. Usikkerheten førte til at jeg ikke turte å delta på fritidsaktiviteter og fikk derfor aldri anledning til å kjenne på mestring på en håndball- eller fotballbane.

– Men da jeg begynte på ungdomsskolen og vi skulle få karakterer, endret ting seg. Karakterene ble på en måte min første arena for mestring. Plutselig ble karakterene mine alt for meg og jeg la hele selvfølelsen og min verdi som menneske i å få femmere og seksere. Noe jeg vet mange ungdommer i dag kan kjenne seg igjen i.

Ble sykemeldt på grunn av prestasjonspress

Ida Johanna forteller at dette store selvpålagte presset tærte voldsomt på psyken hennes, som jo ikke var så bra i utgangspunktet. I niende klasse ble presset til slutt så stort at hun i flere perioder ble sykemeldt.

– Jeg kunne sitte oppe til fire om natten for å lese til naturfagprøve eller gråte over leksene. Det førte til at jeg fikk et slags emosjonelt sammenbrudd og hadde ingen energi. Jeg tok det hele enormt seriøst og var helt ødelagt innvendig. Nedstemtheten hadde blitt min emosjonelle komfortsone og en del av min identitet. Mantraet mitt var «jeg hater meg selv», noe som gikk på repeat innvendig.

Ifølge Ida Johanna var hun imidlertid langt ifra å være alene om å ha det slik. Flere av medelevene hennes var også tidvis sykemeldte på grunn av høyt skolepress.

– Det var en stor prestasjonskultur på trinnet vårt og mange elever hadde det på samme måten. Folk kunne for eksempel plutselig briste ut i gråt i friminuttene, de ble sykemeldte eller hadde behov for perioder uten lekser. Gjennom jobben min har jeg snakket med mange elever og lærere som forteller at det fortsatt er slik på mange skoler og at det kanskje har blitt enda verre de siste årene på grunn økt press fra sosiale medier, sier hun.

Coacher både barn og voksne

Til slutt kom Ida Johanna til et punkt hvor hun hadde det så vondt innvendig at hun skjønte at noe måtte endre seg. Hun begynte å lese bøker om hvordan hun kunne få bedre selvfølelse og 15 år gammel fikk hun høre om et europeisk lederskapsevent for ungdom som ble avholdt i England.

– Det endte opp med at jeg, som hadde angst og var supersjenert, dro alene til England for å jobbe med noen av Europas beste coacher. Her jobbet vi med det å stole på oss selv og andre, å gå ut av komfortsonen vårt, samt å være en god leder for oss selv og andre. Det var en enorm opplevelse for meg og i etterkant har jeg vært på mange lignende eventer, forteller hun.

For ett år siden startet hun opp bedriften Ung Coaching, som i utgangspunktet retter seg mot ungdom i alderen 13-18 år. Men det har vist seg at Ida Johanna treffer langt flere enn hun på forhånd hadde sett for seg.

– Den yngste jeg har coachet var 12 år, mens den eldste har vært 33. Jeg opplever at mange studenter og andre voksne tar kontakt med meg fordi presset om å prestere er noe folk tar med seg inn i studietilværelsen og i jobblivet etterpå.

– Mange har behov for å få veiledning i hvordan de kan bygge seg selv opp. De kommer gjerne til meg når de har kommet til det samme punktet som jeg var tidligere; de skjønner at det er kaos inni dem og at noe må skje.

Trolig Norges yngste profesjonelle foredragsholder

Ida Johanna holder også foredrag og workshops på konferanser og skoler, noe som innebærer at hun trolig er Norges yngste profesjonelle foredragsholder.

I foredraget «Bra nok - for faen!» snakker hun om psykiske helse, hvordan sosiale medier påvirker ungdom og hvordan vi alle kan bidra for å snu «generasjon prestasjon» til «generasjon bra nok».

Responsen har vært svært god og tilbakemeldingene handler ofte om at hun treffer ungdom på en helt unik måte.

– Selv om helsesøster på 55 år gjør en kjempebra jobb, er det vanskelig for henne å skjønne akkurat hvordan det er å være ung i dag. Tilbakemeldingene jeg har fått går på at de synes det er lettere å relatere seg til meg som har hatt mange av de samme utfordringene selv.

– Det at jeg står på scenen og snakker om de vanskelige tankene mange bærer på, og som de ikke tør å snakke med noen om, har betydd mye for mange og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått lov å bidra, sier hun.

Et av foredragene hennes retter seg spesifikt mot foreldre. Her gir hun et konkret innblikk i hvordan ungdommer faktisk har det og hvilke faktorer som spiller inn i forhold til deres psykiske helse.

– Mange foreldre blir nok overrasket når de får høre om mange trender som finnes på de ulike skolene. En rektor fortalte for eksempel at det på skolen deres er en trend å ikke spise i lunsjen, fordi det er et så ekstremt fokus på å gå ned i vekt.

– På en annen skole ble det sendt ut lister hvor det ble rangert hvor «pulbare» alle i tiendeklasse var, basert på hvordan kroppene deres så ut.

– Selv om det er positivt at norsk ungdom i dag drikker mindre og gjør det bedre på skolen, er det mange forvridde idéer om å være perfekt. Behovet for bekreftelse utad blir bare større og større. Noen ungdommer tenker at «hvis jeg er pulbar så er jeg bra nok». Bekreftelsesbehovet kan for eksempel føre til at man sender et nakenbilde av seg selv når man får forespørsel om det, uten å tenke på konsekvensen og at det kan bli videresendt og spredt til andre.

Ønsker at livsmestring ble et eget skolefag

Ida Johanna er opptatt av å fortelle foreldre at ungdom trenger foreldrene sine selv etter at de har gått inn i skolegården på ungdomsskolen.

Det å gi barna en trygghet om at de kan snakke med foreldrene sine om alt, mener hun er noe av det viktigste man kan gjøre på hjemmebane. Men aller helst skulle hun sett at livsmestring ble et eget fag på skolen.

I disse dager jobbes det med å få livsmestring inn som et tverrfaglig tema i skolen. Det betyr at livsmestring skal inn i alle fag hvor dette er et naturlig tema å snakke om, for eksempel kroppsøving eller mat og helse.

Ifølge Utdanningsdirektoratet vil den nye læreplanen tre i kraft i 2020 og den vil gjelde for alle klassetrinn.

Selv om Ida Johanna synes dette er en positiv utvikling, skulle hun ønske at fokuset var enda større.

– Når det jeg sier på bare en time får så stor betydning for mange ungdommer – tenk hva resultatet ville bli om det var et eget fag med flere timer i uka! Det ville være et svært viktig steg mot å snu «generasjon prestasjon» til «generasjon bra nok». Det hadde vært gull, sier hun.

– Tenk hvordan verden hadde sett ut hvis alle gikk rundt og følte seg bra nok. Da hadde vi ikke hatt behov for å gjøre masse rart for å få bekreftelse, snakke dritt om eller dømme andre. Vi hadde turt å være oss selv, være autentiske og vi hadde fulgt drømmene våre. Jeg tror flere hadde kjempet for ting de var engasjerte i og vært der for venner, samt at vi hadde vært trygge nok til å kunne stole på oss selv.

Stadig flere ungdom rapporterer om psykiske plager

Ifølge forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet har forekomsten av selvrapporterte psykiske plager blant norske tenåringer økt hvert eneste år siden NOVA startet kartleggingen Ungdata i 2010.

– Vi ser den sterkeste sammenhengen hos de som opplever at skolearbeidet er stressende, uten at det nødvendigvis er skolearbeidet som er årsaken. Man kan jo også tenke seg at psykiske helseplager fører til at skolearbeidet blir mer overveldende. Ungdom vi har snakket med, mener imidlertid at skolestress og bekymringer knyttet til utdanning og karriere er den viktigste årsaken til stressrelaterte psykiske helseplager.

– Tradisjonelt sett har psykiske helseplager skyldtes mobbing, dårlig økonomi hjemme eller mistrivsel på skolen, men disse faktorene har ikke økt. Man kan derfor tenke seg at det er andre ting som har endret seg og som gjør at de psykiske helseplagene har økt tilsvarende.

– Sannsynlige årsaker kan være økt skole- og kroppspress, samt sosiale medier. Vi ser også at dette ikke er noe som bare skjer i Norge, de samme samfunnstrendene finnes internasjonalt. Denne tilspissingen peker mot at dette kan være knyttet til prestasjon.

IKKE BARE EN UNGDOMSTREND: Forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet mener det er all grunn til å ta ungdom på alvor når de snakker om press og stress. FOTO: OsloMet
IKKE BARE EN UNGDOMSTREND: Forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet mener det er all grunn til å ta ungdom på alvor når de snakker om press og stress. FOTO: OsloMet Vis mer

Ikke trendy å ha psykiske helseproblemer

De aller fleste som deltok i Ungdata 2017 oppgir at de føler press knyttet til skole og utdanning, deretter kommer press forbundet med utseende og idrett, mens få opplever press om å få nok følgere eller likes.

– Men jentene opplever mest press på alle områder. Psykiske helseplager øker også veldig for jenter fra åttende klasse på ungdomsskolen til første klasse på videregående. Mens gjennomsnittlig 13 prosent av jentene i åttende klasse opplever psykiske helseplager, er tilsvarende tall 32 prosent i tiende klasse.

Ifølge Eriksen er det grunnlag for å ta ungdom på alvor når de snakker om press og stress. I kvalitative undersøkelser hvor forskerne snakker med ungdom, gir de uttrykk for at det ikke er spesielt trendy å ha psykiske helseproblemer.

– Tvert imot så er det ofte noe de ikke snakker med så mange om, men som de opplever som veldig sterkt når noen spør. For meg er det et tegn på at vi ikke skal ta så lett på dette.

– Når de snakker om stress beskriver de det som noe som opptrer i følelsene og i kroppen. De føler seg sliten, lei seg, demotiverte eller på gråten hele tiden. De kan ha mange tanker som kverner rundt i hodet og som fører til at de ikke får sove. Kroppslig beskrives det som smerter; de kan ha vondt i mellomgulvet eller i skuldrene og føler en uro og en klo i magen. Dette er tydelige beskrivelser av stress, sier hun.

Men selv om stress og press blant de unge har økt de siste årene, er det ifølge Eriksen ikke slik at vi har en hel ungdomsgenerasjon som sliter med et massivt press.

– Mange opplever at de ikke er utsatt for press i det hele tatt og mange opplever det bare litt. Mens flertallet ikke har problemer med å takle presset de står ovenfor.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: