KARAKTERPRESS: «Vit at vi heier på dere som aldri gir opp, tross motgang og mange faglige motbakker» skriver Irene Richardsen-Angen i foreningen ADHD Norge i Innlandet. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB scanpix
KARAKTERPRESS: «Vit at vi heier på dere som aldri gir opp, tross motgang og mange faglige motbakker» skriver Irene Richardsen-Angen i foreningen ADHD Norge i Innlandet. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB scanpix Vis mer

Karakterpress

- Ikke alle hardtarbeidende ungdommer får yatzy på vitnemålet

Tar et oppgjør med karakterpresset.

Publisert

Hvert sommer, når skoleåret går mot slutten, og avgangselevene skal motta vitnemålene sine, dukker det opp saker i media av typen «hun fikk seks i alle fag!» eller «han fullførte videregående med toppkarakterer på vitnemålet!».

Dette har fått Irene Richardsen-Angen i foreningen ADHD Norge i Innlandet til å reagere. I et innlegg publisert på foreningens Facebook-side i slutten av juni, tar hun et oppgjør med karakterpresset hun mener preger samfunnet. Les hele innlegget her.

«I disse dager overstrømmes avisene av hyggelige artikler om elever og studenter som avslutter ungdomsskolen og videregående med 6'ere i samtlige fag. Og ære være de elevene for det. Vi i ADHD Norge i Innlandet har lyst å hedre alle elevene, som legger ned minst like mye innsats, hver eneste dag - og som ikke får yatzy med terningene, når vitnemålene skal deles ut.».

«Vi har lyst å løfte frem alle de elevene som jobber minst like hardt og iherdig med pensum, med store utfordringer mht til konsentrasjon og andre læremessige utfordringer. Disse elevene får sjelden eller aldri honnør i avisene på denne tiden av året. De elevene som som strever og står på, mot alle odds. DERE er de virkelige hverdagsheltene.».

«Vit at vi heier på dere som aldri gir opp, tross motgang og mange faglige motbakker. Nettopp DERE er de store heltene og fortjener å bli hyllet for deres innsats. VIT at dere er gode nok, sterke nok, dyktige nok, og vi gleder oss til dere inntar verden med all deres visdom. Gratulerer med vel gjennomført skolegang».

Innlegget har skapt engasjement, og det er flere som takker Irene for å ha satt fokus på dette. Til KK forklarer Irene Richardsen-Angen bakgrunnen for at hun skrev innlegget.

- For ADHD Norge i Innlandet har vi gjennom mange år sett at samfunnet og media fokuserer på det å være best, tjene mest, se flottest ut, og hvert eneste år overstrømmes media av artikler som favoriserer eliteelevene. Det vi ønsket å oppnå med vårt innlegg, var å løfte opp en annen gruppe, som ikke får så mye mediefokus, og presentere de som de store hverdagsheltene.

- De som jobber minst like hardt, men som aldri blir berømmet for sin hederlige innsats. Vi tenker at det ikke er noe galt i å være et gjennomsnittsmenneske, eller å streve, og at vi som en samfunnsaktør burde gjøre et forsøk på løfte frem, og inkludere, denne gruppen, forklarer Irene til KK.

Hun ønsker også å legge til at ADHD Norge i Innlandet består av mange av de faglig sterke elevene, samt mange som er helt alminnelige gjennomsnittselever/studenter.

- Og vi har sliterne, som har læremessige utfordringer. Men det er viktig å poengtere at v i ADHD Norge i Innlandet ikke har hatt noe ønske om å sette elevgrupper opp mot hverandre. Vi ønsker kun å løfte frem en gruppe som ikke alltid får så mye plass i media for sin innsats, forklarer hun.

- Har dere fått noen tilbakemeldinger fra barn og ungdom som lar seg påvirke av skriveriene i media om toppkarakter-elever?

- De unge synes det er bra at vi har rettet søkelys på dette temaet. Mange unge opplever skoletiden som sår, og mange er preget av dette. På denne tiden av året står ungdommer overfor en viktig overgang til en annen arena i livet, og for noen oppleves det som overveldende.

- Livet burde handle om å være god nok, ikke best

Irene forklarer at flere har gitt uttrykk for at det blir et voldsomt jag og fokus på karakterer, som mange unge føler kan være vanskelig å håndtere.

VIKTIG BUDSKAP: Innlegget til Irene, som hun publiserte på Facebook-siden til ADHD Norge i Innlandet har skapt engasjement. FOTO: Kai H. R. Richardsen-Angen
VIKTIG BUDSKAP: Innlegget til Irene, som hun publiserte på Facebook-siden til ADHD Norge i Innlandet har skapt engasjement. FOTO: Kai H. R. Richardsen-Angen Vis mer

- Vi må huske på at dette er unge mennesker i starten av livet. De har begrenset med livserfaring og de tar alt på «blodig alvor». I tillegg til hormoner som utfordrer emosjonelt og forsterker en del følelser, kan noen også ha utfordringer rundt dette med å regulere følelser.

Hun mener at når de unge får presentert et ensidig bilde i media, hvor perfeksjon kan fremstå som målet, vet de at mange unge føler seg alene, og at de i egne øyne ikke har lykkes.

- Dette ønsker vi å være en motvekt til med vårt innlegg. Livet burde handle om å være god nok, ikke best.

- Hva tenker dere at vi som foreldre kan gjøre for at alle barn og ungdommer skal bli sett, og ikke bare de med toppkarakterer?

- Vi i ADHD Norge i Innlandet tenker at vi som foreldre må gjøre alt vi kan for å «booste» selvfølelsen og selvtilliten til våre håpefulle. I en verden der myehandler om å være best, blir det viktig at vi som foresatte formidler verdier som ikke bare handler om dét, men at det å være et godt menneske, med et godt forankret verdigrunnlag, er like viktig.

Hun fortsetter:

- Foresatte har en viktig rolle når de skal lose sine håpefulle gjennom et landskap, der kart og terreng ikke nødvendigvis harmonerer. Vi som foreldre har en svært viktig oppgave, når vi forbereder våre barn til å bli fremtidige samfunnsborgere. Det blir viktig å gi de god ballast på veien, med gode verdier.

- Hva tenker dere at skolen og samfunnet for øvrig kan gjøre for at alle barn og ungdommer skal bli sett?

- Vi tenker at det blir viktig å rette fokus på at det finnes ulike former for kunnskap, og at ikke all kunnskap kan måles i karakterer. Det er viktig at man snakker med elevene om andre positive egenskaper, at alle har en betydning, og at alle kan bidra.

Hun mener at fokus på barnas sterke sider og kunnskap, ikke utelukkende handler om å være faglig sterk.

- I dag har mange skoler et sterkt teoretisk fokus, og som igjen gir en stor fordel for de som lærer best på denne måten. Likevel vet vi at mange elever trenger en mer praktisk tilnærming for å lære. Vi mener at den norske skolen på mange måter er bra, men at skolen fremdeles har et stort potensiale for å bruke andre læringsmetoder, slik at flere elever vil oppleve mestring og inkludering i skolen, sier Irene på vegne av ADHD Norge i Innlandet til KK.

- Alle kan ikke være best

Psykolog Line Marie Warholm sier til KK at det er ikke noe nytt at de som er spesielt flinke til noe får oppmerksomhet.

- Vi hyller for eksempel idrettsutøvere, toppledere og kunstnere. Det som er annerledes i dag er at noen ungdommer synes det er vanskelig å bli minnet på at de er middelmådige, eller kanskje til og med er litt under gjennomsnittet. Man kan ha en følelse av at man er «dårlig» så fort man ikke er helt på topp. Altså at det å prestere sånn helt middels ikke er godt nok.

PSYKOLOG: Line Marie Warholm sier til KK at det ikke er noe nytt at de som er spesielt flinke til noe får oppmerksomhet. FOTO: Astrid Waller
PSYKOLOG: Line Marie Warholm sier til KK at det ikke er noe nytt at de som er spesielt flinke til noe får oppmerksomhet. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Line Marie påpeker at det faktisk er slik at halvparten av oss er nødt til å befinne seg på gjennomsnittet, eller under.

- Alle kan ikke være best. Derfor skal vi ikke slutte å gi de flinke oppmerksomhet, men vi kan være bevisst på hvordan vi snakker med barna om prestasjoner.

Hun mener at man må tåle at andre får oppmerksomhet.

- Det handler også om å takle misunnelse. Dessuten er det kanskje slik at han som gikk ut av ungdomsskolen med bare seksere endelig får anledning til å hevde seg, etter å ha vært den dårligste på fotballaget i alle år? Vi må unne hverandre å lykkes, og vi må lære barna våre å unne andre oppmerksomhet og plass, mener psykolog Warholm.

Hun har bred erfaring fra offentlig psykisk helsevern, fra familievernet, fra privat praksis og fra rettsvesenet. Hun har skrevet boken Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket, og er fast spaltist i Aftenposten.

- Hva kan skolen og samfunnet for øvrig gjøre for at alle barn og ungdommer skal bli sett?

- Det er ikke samfunnets oppgave å se alle barn. Det er det barnas nærmeste som må gjøre. De som får plass i media eller samfunnsdebatten får den plassen fordi de utmerker seg på en eller annen måte. Barna og ungdommene våre må tåle å ikke bli sett hele tiden.

Mener barna og ungdommene presser seg selv og hverandre

Psykolog Warholm mener at de må opparbeide erfaring med å gjøre aktiviteter fordi de har en indre glede av det, ikke fordi de skal bli vurdert på prestasjon.

- For mange hadde det kanskje hjulpet å få lov til å holde på litt mer i fred for foreldrenes blikk. Å bli sett, er også å bli vurdert.

- Har du fått noen tilbakemeldinger fra barn og ungdom som lar seg påvirke av skriveriene i media om toppkarakter-elever?

- Jeg har ikke hørt noen reaksjoner på avisskriveriene. Men jeg vet at mange ungdommer føler et sterkt press på å prestere på skolen. Som en jente sa til meg: «Det er så deilig på skolen nå, for alle vurderingene er over og karakterene er satt. Nå er vi på skolen bare for å lære stoffet vi holder på med. Det er så deilig, og det er så gøy å lære på den måten!».

Warholm forklarer at det ikke nødvendigvis er foreldre eller lærere som skaper det presset ungdommene føler på.

- De fleste foreldre i dag er opptatt av at barna skal ha det bra. Barna og ungdommene presser seg selv og hverandre. De har fantasier om at det finnes skyhøye forventninger til dem. Kanskje er vi så opptatt av å beskytte barna mot ubehag at de ikke får nok erfaringer med å mislykkes, prøve hardere, og så kanskje få det til? Eller ikke få det til. Det er jo en helt naturlig del av livet.

Hvis man skal bli skikkelig god til noe, sier Warholm, så må man jobbe skikkelig hardt.

- Og selv om man jobber hardt blir man ikke nødvendigvis best. Sånn er det bare. Så når barna våre sier: «Se der, han gikk ut med bare seksere!», kan vi si: «Ja, det var imponerende». «Jeg fikk bare 3,9», sier kanskje barnet ditt. Og da tenker jeg at vi kan trekke på skuldrene og si: «Ja. Og hva så?».

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer