Jula er tradisjonenes tid, og feiringen bør ikke avvike for mye fra det vi er vant med, før vi begynner å rynke på nesen. Spesielt matttradisjoner står sterkt, og hele resten året lengter vi etter både ribbe, surkål, pinnekjøtt, kalkun og torsk. Derfor er det lett å fnyse av bloggere og influencere som sverger til kjøttfri jul, og vegetarianere som hevder at vegisterkaker er like godt som medisterkaker.
Kjøttfri jul i 500 år
Men tar man en titt i historiebøkene ser man at nordmenn i hele 500 år feiret jul med med kjøttfrie middager. Fra kristningen av Norge i 1030 til reformasjonen i 1537 spiste man i førjulstiden nemlig kun fisk, grøt og kornmat. Dette var del av den katolske fastetradisjonen og ikke før 1. juledag tok man frem kjøttet.
– Men da spiste vi til gjengjeld mye kjøtt, har Eva Narten Høberg, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, tidligere sagt til NTB. Høberg har også forfattet saken om norsk julemat i Store Norske leksikon.
Kjøtt i massevis
Pinnekjøtt eller annet tørket, røkt eller saltet kjøtt, kom på bordet i rikelige monn når man brøt fasten første juledag. Ifølge Høberg er ribbe en mer moderne rett, som gjorde sitt inntog først tidlig på 1900-tallet. Svinekjøtt var vanskeligere å produsere, og man trengte støpejernskomfyr for å tilberede kjøttet, noe det tok lang tid før ble allemannseie i norske hjem. Også tilbehør som saus og surkål, var for avansert til å tilberedes over åpne ildsteder.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger