Julen før og nå

Ikke kjøpt melk? Ups, da må du feire jul alene i fjøset

Vi fant juletradisjonene vi ikke ante eksisterte.

JULETRADISJONER: Det gikk dårlig for den som ikke hadde fersk melk i huset til jul. FOTO: NTB
JULETRADISJONER: Det gikk dårlig for den som ikke hadde fersk melk i huset til jul. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Jula er tradisjonenes tid, og feiringen bør ikke avvike for mye fra det vi er vant med, før vi begynner å rynke på nesen. Spesielt matttradisjoner står sterkt, og hele resten året lengter vi etter både ribbe, surkål, pinnekjøtt, kalkun og torsk. Derfor er det lett å fnyse av bloggere og influencere som sverger til kjøttfri jul, og vegetarianere som hevder at vegisterkaker er like godt som medisterkaker.

Kjøttfri jul i 500 år

Men tar man en titt i historiebøkene ser man at nordmenn i hele 500 år feiret jul med med kjøttfrie middager. Fra kristningen av Norge i 1030 til reformasjonen i 1537 spiste man i førjulstiden nemlig kun fisk, grøt og kornmat. Dette var del av den katolske fastetradisjonen og ikke før 1. juledag tok man frem kjøttet.

ENDELIG KJØTT: Første juledag kom endelig kjøttet på bordet. FOTO: NTB
ENDELIG KJØTT: Første juledag kom endelig kjøttet på bordet. FOTO: NTB Vis mer

– Men da spiste vi til gjengjeld mye kjøtt, har Eva Narten Høberg, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, tidligere sagt til NTB. Høberg har også forfattet saken om norsk julemat i Store Norske leksikon.

Kjøtt i massevis

Pinnekjøtt eller annet tørket, røkt eller saltet kjøtt, kom på bordet i rikelige monn når man brøt fasten første juledag. Ifølge Høberg er ribbe en mer moderne rett, som gjorde sitt inntog først tidlig på 1900-tallet. Svinekjøtt var vanskeligere å produsere, og man trengte støpejernskomfyr for å tilberede kjøttet, noe det tok lang tid før ble allemannseie i norske hjem. Også tilbehør som saus og surkål, var for avansert til å tilberedes over åpne ildsteder.

Ble satt på taket

Fersk melk hadde en viktig plass i julen i gamle dager, og inngikk i flere retter, slik som grøt. Men ikke alle hadde egen ku, og med kyr som kalvet om våren, i kombinasjon med knapphet på fôr, produserte kyrne ofte bare melk i sommerhalvåret. Den ulykksalige husmor som ikke greide å skaffe fersk melk til jul, ble derfor noe spøkefullt «bøtelagt» med å måtte tilbringe julaften alene i fjøset.

TIL SISTE DRÅPE: – Du og jeg Dagros. FOTO: NTB
TIL SISTE DRÅPE: – Du og jeg Dagros. FOTO: NTB Vis mer

Men truslene var heldigvis rettferdig fordelt. Fersk fisk i jula har tradisjoner helt tilbake til katolsk tid, og for den husfar som ikke greide å skaffe torsk eller kveite til jul, var straffen å tilbringe julaften alene oppe på nausttaket eller i fjæresteinene.

Leid julefeiring

Å være sammen med sine nære og kjære er viktig i julen, og slik var det også før i tiden. Riktignok gjør korona at vi i år står overfor nye utfordringer med tanke på hvordan julefeiringen blir, men også i eldre tider var ensomhet i jula et problem. Tradisjonen var at alle som hørte til i husstanden var samlet til feiring, men dersom man var enslig mann uten familie, og alt man hadde å se frem til var en skalk med sirup på i sin ensomhet, kunne man leie seg inn hos en familie i julen og feire sammen med dem. Betalingen for å få være med i høytidsfeiringen var at man lovet å gjøre tjenester på gården senere.

– De ble gjerne kalt julegriser, forteller Herleik Baklid til til forskning.no. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på folkekultur, skikker og trosforestillinger.

VELKOMMEN GJEST: De ekte julegrisene i gamle dager var single menn som leide seg inn på gårder for å feire jul med andre. FOTO: NTB
VELKOMMEN GJEST: De ekte julegrisene i gamle dager var single menn som leide seg inn på gårder for å feire jul med andre. FOTO: NTB Vis mer

«Skål for Kristus, da vel!»

KK har tidligere skrevet om at Jesus muligens ikke ble født på julaften, og at at flere andre datoer er i omløp, blant annet i juni. Enkelte forskere hevder at siden den norrøne offerfesten jólablótet allerede var i desember, valgte den katolske kirken å legge Jesu' fødsel på samme tid. Andre teologer har bestredet dette, men sikkert er det uansett at man nå tok med seg mange av de norrøne skikkene inn i den kristne julefeiringen, deriblant drikketradisjoner. Juleølet ble ansett som hellig, og der nordmenn før kristningen hadde skålt rikelig for Tor og Odin, svingte man nå seidelen for Kristi og Marias ære:

– Det var pålagt å drikke øl den hellige julenatt, sier Baklid til forskning.no

Brygg øl eller forsvinn

Mange har kjent den sure lukten av juleøl som putrer på varmekablene, og med krystet mine på julaften presset frem: «Åh, det var ... godt. Litt annerledes, bare». Men før du dømmer den glade ølbrygger for hardt, vit at vedkommende bare gjør sin samfunnsplikt, i henhold til bestemmelser fra middelalderen. På den tiden var det nemlig påbudt å brygge øl.

ØLMAS: Jada, jada, jeg har brygget øl. Men det må da vær lov å smake litt også?
ØLMAS: Jada, jada, jeg har brygget øl. Men det må da vær lov å smake litt også? Vis mer

Øl ble drukket til alle måltider, både til hverdag og fest, og dersom man sluntret unna påbudet om å brygge øl, kunne man bli idømt en klekkelig bot, tilsvarende en halv ku, som måtte betales til biskopen. Var man en skikkelig slabbedask, og brøt mot ølbryggings-påbudet år etter år, ble man ikke vist noen nåde, og straffen var landsforvisning eller tap av gård og grunn.

Spådom om giftemål

Forsker Herleik Baklid forteller videre at julen i gamledager var en tid for folketro, spådom og strenge regler.

– Julen var en orakeltid. Man ønsket gjerne å få kunnskap om framtiden og om forhold som mennesket ikke hadde kontroll på, som avlinger, fiske, kjærlighet og død, sier Baklid til forskning.no, og forklarer at de tolv første dagene i året ga en pekepinn for hvordan været ville bli i de kommende tolv månedene. Første juledag= januar og så videre.

Gift med tante Berit?

Noe som sannsynligvis var mer spennende enn været, var spådommene om hvem du kom til å gifte deg med. Ifølge Baklid kunne du få svaret ved å ta en kake i hånden, gå baklengs rundt huset tre ganger mens du leste «Fader vår» baklengs. Den første du møtte ved døra var den du skulle gifte deg med.

Man kan jo her bare håpe at huset var fullt av gjester fra nær og kanskje spesielt fjern, slik at en gifteferdig stakkars ikke møtte på onkel Kåre eller tante Berit i døren, og dermed ikke så annen råd enn å gjemme seg bak et hjørne og forbli ugift resten av sine dager.

Dobbel straff i jula

Men dersom man skulle være så heldig å finne seg en hjertens kjær, måtte man for all del ikke finne på å inngå ekteskap i den hellige juletiden. Det var ulovlig. Faktisk skulle man passe seg ekstra for å begå noen som helst lovbrudd i den hellige tiden. Helt fram til 1600-tallet fikk man nemlig dobbel straff for forbrytelser begått i julen.

Da gjenstår det bare å ønske god jul, og slå fast at, nei, alt var ikke bedre før.

PS! Håper du har husket å handle melk, så du slipper å sitte alene i fjøset på julaften.

Kilder: NRK, NTB, forskning.no, Store Norske Leksikon, Aftenposten

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer