Jula er tradisjonenes tid, og feiringen bør ikke avvike for mye fra det vi er vant med, før vi begynner å rynke på nesen. Spesielt matttradisjoner står sterkt, og hele resten året lengter vi etter både ribbe, surkål, pinnekjøtt, kalkun og torsk. Derfor er det lett å fnyse av bloggere og influencere som sverger til kjøttfri jul, og vegetarianere som hevder at vegisterkaker er like godt som medisterkaker.

Kjøttfri jul i 500 år

Men tar man en titt i historiebøkene ser man at nordmenn i hele 500 år feiret jul med med kjøttfrie middager. Fra kristningen av Norge i 1030 til reformasjonen i 1537 spiste man i førjulstiden nemlig kun fisk, grøt og kornmat. Dette var del av den katolske fastetradisjonen og ikke før 1. juledag tok man frem kjøttet.

– Men da spiste vi til gjengjeld mye kjøtt, har Eva Narten Høberg, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, tidligere sagt til NTB. Høberg har også forfattet saken om norsk julemat i Store Norske leksikon.

Kjøtt i massevis

Pinnekjøtt eller annet tørket, røkt eller saltet kjøtt, kom på bordet i rikelige monn når man brøt fasten første juledag. Ifølge Høberg er ribbe en mer moderne rett, som gjorde sitt inntog først tidlig på 1900-tallet. Svinekjøtt var vanskeligere å produsere, og man trengte støpejernskomfyr for å tilberede kjøttet, noe det tok lang tid før ble allemannseie i norske hjem. Også tilbehør som saus og surkål, var for avansert til å tilberedes over åpne ildsteder.