Økonomi

- Ikke sett barnet ditt på en hest om du ikke har råd

Mange foreldre tar opp forbrukslån for at barna deres skal få drive med de samme aktivitetene som «alle andre».

<strong>PENGEPRESS:</strong> Å ha mindre penger enn andre kan føles som et stort press, både for voksne og barne. Det viktigste er å gjøre det beste ut av situasjonen og godta at man er annerledes, mener ekspert. FOTO: NTB Scanpix
PENGEPRESS: Å ha mindre penger enn andre kan føles som et stort press, både for voksne og barne. Det viktigste er å gjøre det beste ut av situasjonen og godta at man er annerledes, mener ekspert. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Det er ingen tvil om at det i Norge er store forskjeller på folks inntekt. Noen har veldig mye å rutte med, mens mange lever under landets fattigdomsgrense.

Disse forskjellene har blant annet ført til at nordmenn ligger helt i verdenstoppen når det gjelder størrelsen på personlig gjeld, og ifølge statistikken har stadig flere av oss betalingsproblemer.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl har tidligere sagt i et intervju til KK at hun tror vi i Norge lever i en illusjon om at vi alle er like, og mange strekker seg langt for å dekke over dårlig råd.

- Det er vanskelig å ha mindre enn andre. Vi etterstreber det normale, og det normale er blitt i det vi ser i sosiale medier. Fine hjem, fine ferier, dyre klær. Presset kan oppleves som stort, både for voksne og barn, sier Sandmæl.

Verdien av penger

Men hvordan snakker man egentlig med barna om at man har dårlig råd? Og hvor mye innsikt skal de egentlig få i familiens økonomi?

Sandmæl sier det aller viktigste er at barn lærer seg verdien av penger, samt at man i stedet for å fokusere på alt man ikke har råd til - heller snakker om alt man faktisk kan gjøre.

- Vi hadde veldig dårlig råd da jeg var liten, men mamma sa aldri «vi har ikke råd til å dra til syden». Hun sa heller «vi skal på eventyr i skogen» - og hun sa det med begeistring. Det gjorde at selv om jeg visste vi hadde lite penger, så la jeg aldri merke til det i hverdagen. Jeg hadde lite, men jeg hadde alt jeg trengte.

Alt som er kos, spennende og gøy trenger med andre ord ikke å koste penger, og ifølge forbrukerøkonomen er det foreldrene selv som legger lista og bestemmer hvor mye fokus det skal være på penger eller mangel på det.

- Men man skal lære at penger ikke vokser på trær og at man faktisk er nødt til å spare om det er noe man ønsker seg.

Viktig å lære tidlig

Dette er et tema Silje brenner for. I 17 år har hun jobbet for å få mer undervisning om personlig økonomi inn i grunnskolen. Hun mener at man må starte tidlig, og tror det hadde vært en stor fordel om man har lært seg de gode vanene før man får en inntekt.

- Det er så mange feil man kan gjøre i privatøkonomien som kan gi så store konsekvenser, men fordi man ikke lærer om det noen steder, så vet man det ikke før man allerede har feilet.

Som barn fikk Silje god innføring i hvor mye man får for en viss sum når man er ute på butikken og handler. Hun prøver å lære egne barn det samme.

En uvane mange nordmenn har, er å bruke «belønning til seg selv» som en unnskyldning til forbruk. Silje trekker frem eksemplene: «Nå har jeg jobbet hardt den siste måneden, da kan jeg unne meg en ny kåpe» eller «sønnen min fikk sekser på matteprøven, da feirer vi med kino og middag ute».

- Dette er en verden som er helt ukjent for meg. Det er verken noe jeg er oppvokst med eller har blitt vant med selv - men mange gjør det.

- Høres ut som en kjip mamma

- Er du streng med dine barn når det kommer til penger?

Hun ler.

- Datteren min sier alltid «jeg vet jeg ikke får det av deg, mamma», så går hun til tanten eller bestemoren sin. Jeg er nok litt streng, ja, mest fordi jeg er veldig imot å kjøpe masse tull man ikke trenger.

- Hva er tull?

- Man trenger ikke fire like olabukser. Heller ikke to par joggesko, faktisk. Her i huset brukes ting til det er slitt - folk har ofte mye mer enn det man bruker. Sånn har jeg alltid vært med leker til barna også. Jeg høres kanskje ut som en kjip mamma, men jo flere valg man har, jo vanskeligere er det å velge. Noen ganger må man bare ta de valgene for barna.

Mye av det Silje snakker om, handler om vaner og tradisjoner. Forskning viser at økonomisk fornuft og ufornuft arves fra foreldrene.

- Her i huset er det popcorn som er fredagskosen, hos andre er det kanskje smågodt. Det er greit det også, men det handler om å gjøre seg refleksjoner rundt dette på forhånd - man kan ikke trekke tilbake kos senere.

Etter jul og bursdag er vanene i Siljes familie å legge alt av leker, lego og kosedyr de vet de ikke trenger ned i «gavekassa», så kan de gi det videre når anledninger byr seg.

- De får også selge tingene sine på Finn og ta pengene selv. De selger jo nesten alt, fleiper hun.

- Noen vil kanskje se på dette med å selge og gi bort gaver som «utakknemlig» - hvilke tanker har du om det?

- Hvis man får noe som man ikke trenger, eller kanskje får to like legobokser, er alternativet å bytte det til noe annet - eller så kan man gi det videre. Det betyr ikke at man ikke er takknemlig for det man får, men at man heller kan glede noen andre med det.

Hver jul pakker de inn ting som ikke har vært brukt og gir det til Frelsesarmeen.

- Noen ganger føles det bedre å glede noen andre, enn å få en kortvarig glede ved å leke med noe som man egentlig ikke trenger.

Ta opp forbrukslån

Forbrukerøkonomen trekker også frem fritidsaktiviteter som en stor utgiftspost - og en post som gjerne koster mer enn hva mange har råd til. Hun har jobbet med opptil flere caser som har måttet ta opp forbrukslån slik at barna kan gå på slalåm eller ridning.

- Mitt råd: Ikke sett barnet ditt på en hesterygg om du ikke har mulighet til å betale tusenvis av kroner i året på ridning.

Sandmæl opplyser om at Regjeringen i 2016 lanserte «Fritidserklæringen». Der står det at alle barn skal ha mulighet til å delta på minst én organisert fritidsaktivitet. Alle kommuner har mulighet til å søke om tilskudd slik at barn skal få mulighet til å delta på noe.

- I år ble dette forenklet ved at man kan søke om et såkalt fritidskort - støtte på 1000 kroner hvert halvår. Disse ordningene må kommuniseres bedre og gjøres mindre tabu å søke om. Dessverre er det for mange ikke nok, for noen steder koster det langt mer å spille for eksempel fotball eller håndball.

Prislappen i dag er ikke bare for utstyr og trening, men også andre aktiviteter i regi av idrettene - mange drar på cuper og turneringer til utlandet.

- For at alle skal kunne delta, må prisene for fritidsaktiviteter reguleres mer, akkurat som SFO eller barnehage. Lavinntektsfamilier burde selvsagt få en redusert pris, samt at man er nødt til å ta frem dugnadsånden når det skal arrangeres cuper.

Her mener Silje at barna selv må bidra. Hun ser altfor ofte eksempler på at det er foreldrene som tar jobben med å selge dopapir eller julekort. Dette kan barna fint kan gjøre selv - det er god læring å måtte jobbe for å skaffe penger til ting man ønsker å være med på.

Barna selv bør sette opp et budsjett og være med på å finne ut av hvordan de kan skaffe penger.

Videre bør det settes mer krav til klubbene, blant annet å opprette en utstyrsbod, hvor man kan levere utstyr som andre folk enten kan låne eller få.

- Folk står stort sett klare for å hjelpe bare de vet om at noen sliter med økonomien, det er derfor det er så viktig å være åpen om det om man har dårlig råd.

Snakk om det på foreldremøter

Banksjef ved DNB Storo i Oslo, Astrid Beate Opdahl, er enig med Silje i at det burde være mer fokus på personlig økonomi i skolen.

Det å prate om sosiale forskjeller på skolen, både i foreldremøter og i klasserommet, kan lære barna å være mer åpne for ulikheter.

- Å lære barn om hva ting koster og forklare økonomiske forskjeller vil skape større forståelse og føre til mindre mobbing og ekskludering, har Opdahl tidligere sagt til KK.

På foreldremøter kan man snakke sammen og skape en felles forståelse, slik at alle kan jobbe sammen så barna får det fint på skolen.

- Snakk om bursdagene, er det mulig å sette et maksbeløp? Eller hva med klasseturen? Kan dere tjene inn pengene dere trenger i fellesskap gjennom for eksempel dugnad? Målet med samtalen er at ingen barn føler seg utestengt eller mobbet.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer