Nabokrangel

– Ikke vær for bardus i møte med den umulige naboen

Bjeffing, bråk og rot er noe av det vi krangler med naboene våre om. Hvordan kan man si fra uten at det blir full krig?

DE J#### NABOENE: Hunder som bjeffer sent og tidlig, tramping og festing er noen av grunnene til at vi krangler med naboene våre. Foto: NTB
DE J#### NABOENE: Hunder som bjeffer sent og tidlig, tramping og festing er noen av grunnene til at vi krangler med naboene våre. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Hvem har vel ikke irritert seg over naboen sin? Enten du bor i blokk i byen, rekkehus eller enebolig på landet, er terskelen for konflikt oss naboer i mellom relativt lav.

Og nordmenn er gode på å krangle med naboene sine. Faktisk så gode at konfliktrådet i 2020 opprettet nabokonflikter som en egen kategori. Tidligere gikk nabokrangling under kategorien nærmiljøkonflikter, i selskap med familiekonflikter og husdyrhold.

Hva krangler vi om?

Ifølge Lofavør har én av ti av oss opplevd å være i konflikt med en nabo.

Det vi krangler mest om er hunder som bjeffer sent og tidlig, festbråk, tramping i gulvet og støy fra trampoliner. Andre kilder til dårlig stemning er krangling om bruk av fellesareal, trær som skygger for solen og bruk og vedlikehold av private veier.

– Det kan bli høy temperatur når naboer krangler, og vi ser ofte at det kan føre til trusler og meget dårlig stemning. Ofte kan det være langvarige konflikter som bare blir verre og verre, og noen velger å flytte når de merker at dette går ut over trivselen der man bor.

Det sier advokat i HELP Kathrine Finrud til Lofavør.no.

Kan ikke bare blokkere

– Ofte når vi syns det er vanskelig å gå til naboen og si fra om noe ubehagelig, så handler det også om hvordan vi selv blir sett av den andre personen. Vi tenker ikke nødvendigvis at det bare blir ubehagelig for naboen, men også for oss selv.

Det sier Hanne Rustad, som er universitetslektor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU . Hun er god på kommunikasjon og har utført en studie hvor hun har sett på hvordan bruk av latter i samtaler virker inn på samhandlingen mellom mennesker.

Noen av mønstrene hun har sett i sin studie, mener hun kan overføres til hvordan man kommer bedre overens med naboen. Som forsker bruker hun begrepet samfunnsforskeren Erving Goffmans begrep ansikt som en metafor for en persons integritet og verdier.

– En nabokrangel er en interessekonflikt og et godt eksempel på en situasjon hvor man ønsker å bevare sitt eget ansikt, men kanskje truer noen andres.

Rustad mener naboskap er en spesiell sosial relasjon, hvor man er tett på hverandre, uten å nødvendigvis kjenne hverandre så godt. Om man bor for eksempel i blokk eller leilighetskompleks, kan det derfor være vanskelig å si fra om noe plager en.

Man kan jo ikke bare blokkere en nabo dersom man ikke går overens lenger. Dette dreier seg om sosiale relasjoner, og hvor godt vi kjenner hverandre og dermed kan tillate oss å kritisere uten at den sosiale relasjonen trues for mye.

– Det man litt implisitt sier, for eksempel hvis man kritiserer naboen for å ikke klippe gresset eller rot i fellesarealene, er at man, på en måte, syns at den personen ikke har de samme gode verdiene som en selv, forteller Rustad. Dette kan videre true den sosiale relasjonen og lage nye problemer i naboskapet.

VÆR ÅPEN: Det blir lettere å samarbeide dersom man blir møtt med åpenhet og et smil, forteller Hanne Rustad ved NTNU. Foto: Privat.
VÆR ÅPEN: Det blir lettere å samarbeide dersom man blir møtt med åpenhet og et smil, forteller Hanne Rustad ved NTNU. Foto: Privat. Vis mer

Si det med et smil

Men å ta opp ubehagelige temaer med et glimt i øyet, kan noen ganger være en god strategi. I sin studie så Rustad at mennesker ler mer i samtaler enn hva hun først hadde trodd. Uten at det nødvendigvis snakkes om noe som er virkelig opplagt morsomt.

Dermed kan det virke som vi bruker latter, bevisst eller ubevisst, for å gjøre en potensielt ubehagelig situasjon mer behagelig, både for oss selv og den andre.

Humor virker avvæpnende på oss og gjør oss mer velvillig når vi står overfor et utfordrende budskap. I tillegg gir hun råd om å ikke være så bardus i møte med den umulige naboen.

– Å ha en spørrende holdning, fremfor anklagende, vil som regel hjelpe. Oftest er vi interessert i å samarbeide for å få det til å gli i sosiale relasjoner. Det frister mer å samarbeide med noen som utviser velvilje. Ved å være åpen om hvorfor man ønsker å ha det sånn eller slik, vil man som regel oppnå mer forståelse for hverandre, råder Rustad.

To typer naboer

Advokat i Huseierne, Annita Magnussen mener det er viktig å tenke på at man sannsynligvis skal bo ved siden av naboen i en lang periode fremover. Da kan det være lurt å telle til ti før man banker på.

– Vi er veldig opptatt av at man prøver å holde konfliktnivået mellom så lavt som mulig. Og at man derfor tar kontakt med naboen på en hyggelig måte, sier hun.

Advokaten forteller at det er to typer naboer: De som bor ved siden av hverandre på egne gårds- og bruksnummer, og som reguleres av naboloven, og de som bor i sameier og borettslag, over, under og ved siden av hverandre. De sistnevnte forholdene reguleres av eierseksjonsloven (sameier) og borettslagsloven, men gjerne etter prinsippene i naboloven.

– Forskjellen i boform, avgjør også hvordan man kan ta klagen videre. Bor du i et sameie eller borettslag, kan du i neste runde, hvis forholdene ikke bedrer seg, også klage til styret.

Det må man tåle

Men før det går så langt er det grep man kan gjøre for å bevare freden. Magnussen er i likhet med Rustad opptatt av å møte naboen med vennlighet.

Hun foreslår at det kan være nyttig å invitere naboen inn til seg på kaffe. Det kan være en fin måte å få frem hvor lytt det er mellom to leiligheter, og hvordan støyen oppleves. Man kan også be om at fester varsles i god tid, slik at man kan reise bort hvis man ønsker det.

– Barn må man tåle mye av. De leker, beveger seg mer og høres mer enn voksne. Det må man tåle. Man trenger ikke tåle at et barn banker i gulvet med en hammer dag etter dag. Da må man kunne si ifra.

At man må tåle mer fra barn enn voksne, sier seg kanskje selv. Rustad, i likhet med advokaten, mener også det. Men hun sier også at om man bor tett på hverandre og har barn, kan det være lurt å investere i saker som gjør at støyen fra barna oppleves mildere. For eksempel matter på gulvene.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer