BEVISST VALG: Kunstner Camilla Prytz har hele tiden vært bevisst på sitt valg om ikke å få barn. Så langt har hun ikke angret. Foto: Sol Nodeland
BEVISST VALG: Kunstner Camilla Prytz har hele tiden vært bevisst på sitt valg om ikke å få barn. Så langt har hun ikke angret. Foto: Sol Nodeland
Barnløshet

Inga (40) og Camilla (44) har valgt å ikke få barn - det har vekket reaksjoner

Før antok man at de som ikke hadde barn, var ufrivillig barnløse. Nå er situasjonen ofte en helt annen, ifølge professor i kultur­vitenskap,Tove Ingebjørg Fjell.

KK.NO: - Jeg elsker nyfødte babyer!

Camilla Prytz (44), glasskunstner og smykkekunstner, høres glad ut. Hun forklarer på en nesten barnslig måte hvor fantastisk hun synes det er at det kan komme et splitter nytt menneske ut av et annet menneske. Duften av det lille barnet, lydene. Også så mykt og bløtt som det er. 

Likevel henger setningen litt i luften.

– Men jeg er veldig glad for at jeg kan levere babyen fra meg når jeg har holdt på den en stund.

Hun har hørt alle argumenter og alle reaksjoner: Det er naturstridig ikke å ville bli mor og en handling mot bedre vitende. Hun aner ikke hva hun går glipp av.   

– Det siste er jeg usikker på om stemmer. Jeg har ikke problemer med å forstå at det å få et barn må være en fantastisk opplevelse og en berikelse. Men mitt liv er beriket på andre måter, forteller hun.

(les Ingas historie lenger nede i saken!)

LES OGSÅ: Drømmer fortsatt om barn

Folk blir provosert

Det finnes ingen tall på hvor mange kvinner som frivillig velger å være barnløse hele livet. Det er vanskelig å vite hvem som ønsker å være barnefri og hvem som ufrivillig forblir barnefri. Det er også vanskelig å si om det er flere som velger bort barn nå enn det var tidligere.

– Før antok man at de som ikke hadde barn, var ufrivillig barnløse. Derfor stilte man ingen spørsmål i redsel for å såre noen. I dag er diskusjonen rundt det å få barn flyttet ut i det offentlige rom, sier professor i kultur­vitenskap, Tove Ingebjørg Fjell. Hun har forsket på både frivillig og ufrivillig barnløse kvinner. 

Samtlige av de frivillig barnløse Fjell har intervjuet opplever at folk blir provoserte av valget deres.

– Mange som er usikre på om de vil ha barn, utsetter avgjørelsen så lenge at det til slutt er for sent. Da er de lettet, forteller Fjell.

– Innerst inne hadde de aldri lyst.

Camilla Prytz har tilsynelatende alt. En vellykket kunstnerkarriere med både kronprinsesse Mette-Marit, Olsen-­tvillingene og popstjernen Rihanna på kundelisten. En suksessrik, intelligent og flott kjæreste. Et liv der hun reiser mellom atelieret i Kristiansand, fødebyen Oslo og verdensmetropolen New York. 

Fotogen er hun også. Velartikulert og hyggelig. Likevel mangler én egenskap de fleste anser som essensiell for en voksen kvinne. Hun er ikke mor. Og kommer ikke til å bli det. I teorien kan hun en dag havne på gamlehjem uten at noen føler seg forpliktet til å besøke henne.

– Haha, selvfølgelig har jeg tenkt på det. Men jeg konkluderte raskt med at siden jeg kjenner så mange andres barn og har et nært forhold til dem, så håper og tror jeg at noen av de kommer og besøker meg. 

Les også: Mia og Marius var selv barn da de fikk barn

MENINGSFULLT: Camilla Prytz vil gjerne vise norske kvinner at et liv som frivillig barnløs også har mening. Foto: Sol Nodeland
MENINGSFULLT: Camilla Prytz vil gjerne vise norske kvinner at et liv som frivillig barnløs også har mening. Foto: Sol Nodeland Vis mer

Dyrker karrieren

Helt fra hun var liten tenkte Camilla at hun skulle bli mamma. Moren hennes er førskolelærer, og barn har alltid vært en viktig del av den store familien hun er vokst opp i. Da hun ble sammen med den 30 år eldre legen og kunstneren Jan Vincents Johannessen for snart 20 år siden, ble hun både bonusmor og etter hvert bonusbestemor. Han lot det være opp til henne. Han kunne godt ta en runde til med nattevåk og tannfelling.

– Jeg fikk aldri lyst, selv om jeg lenge faktisk gikk og ventet på at jeg skulle få det. 

I stedet har hun dyrket karrierelivet.

– Jeg reiser veldig mye og har i grunnen bygget livet mitt rundt et ønske om å være fri. Det er klart man kan ha en karriere og likevel få barn. Så vidt jeg vet, hadde Sigrid Undset flere. Men for meg føltes det usikkert å skulle sette barn til verden når jeg ønsket å jobbe så mye og være så fleksibel som jeg er. Jeg kjenner flere andre med kreative yrker som har fått barn og ikke kan jobbe 12–15 timer i strekk når det er det eneste man egentlig vil. Hvis jeg hadde fått barn, hadde jeg også ønsket å være til stede for dem. 

En periode tenkte hun på å få barn nesten hele tiden.

– Da jeg nærmet meg 40 tvang jeg meg selv til å tenke seriøst gjennom det. Jeg visste jo at hvis jeg skulle få barn, begynte tiden å renne ut. Jeg snakket med familie og med gode venner og veide for og imot. Til slutt konkluderte jeg med at jeg fortsatt ikke hadde nok lyst. 

Nå regner hun det som for sent.

– Det er klart at det er fullt mulig å bli mor som 48-åring, så hvis jeg skulle endre mening så får jeg se på det, da. Men egentlig tenker jeg at det er best å få barn litt tidlig i voksenlivet. 

Les også: Fikk 4 barn på 11 måneder

AKTIVT LIV: Med et aktivt liv, mye reising, drømmemannen og en jobb hun elsker, synes ikke Camilla Prytz at hun mangler noe i livet. Foto: Sol Nodeland
AKTIVT LIV: Med et aktivt liv, mye reising, drømmemannen og en jobb hun elsker, synes ikke Camilla Prytz at hun mangler noe i livet. Foto: Sol Nodeland Vis mer

- Forstyrrer lykkebildet

Sosialantropolog Gunn Helen Øye mener at A4-livet med mann, barn, karriere og medfølgende tidsklemme står så sterkt som norm og ideal i Norge at alt annet blir oppfattet som feil – og dermed provoserende.

– Kvinner som velger noe annet enn flertallet, forstyrrer lykkebildet. De viser at det finnes en annen livsform som også fungerer, sier Øye.

Camilla er enig.

– Moren min sier ofte at hun merker en stor forskjell på dem som var foreldre til barnehagebarna før og nå. Folk har så liten tid. Stress og bekymring er blitt regelen, ikke unntaket. Sånn ville jeg ikke like å ha det.

Før hun fylte 40 var det flere som konfronterte henne med det utradisjonelle valget. Sånn sett synes hun det er deilig å bli eldre.

Camilla opplever ofte at folk ikke er blyge for å sette spørsmålstegn ved livsvalget hennes.

– Det er akkurat som om folk tror at når noen tar et utradisjonelt valg, så kan man spørre dem om nesten hva som helst. 

Det er få som sier det rett ut, men hun kan godt merke at folk tenker sitt hvis hun står med en baby i armene og åpenlyst gleder seg over det.

– Med hånden på hjertet, jeg har aldri kjent det minste stikk av anger. Og jeg har aldri møtt noen jeg kunne ønske å bytte liv med.

Fordi Camilla selv har opplevd en slags mistenkeliggjøring, har hun valgt å bidra med en tekst i antologi som kommer i bokhandelen denne høsten. «Evig barnefri» er en samling tekster der mennesker som har valgt foreldreskapet vekk, skriver om hvorfor de har gjort akkurat det. Noen har valgt det bort fordi de selv har hatt en vanskelig barndom.

– Jeg synes det er viktig å få fortalt at helt vanlige kvinner, med en normal og god oppvekst, også kan velge barn vekk. Særlig her i Norge opplever jeg at vi er en litt stigmatisert gruppe, sier Camilla.

Den opplevelsen deler hun med mange frivillig barnløse ifølge professor Tove Ingebjørg Fjell.

– I Norge har vi så gode sosiale og økonomiske ordninger for småbarnsforeldre at det å prioritere karriere ikke lenger er en gyldig grunn, forteller hun.

– Dessuten er mulighetene for å bli gravid, selv for dem som før ville hatt vanskeligheter med det, mye større. Derfor blir undringen ekstra stor når noen velger å la være.

Les også: Mine, dine og våre barn

BLIR UTÅLMODIG: Inga Dalsegg kan bli utålmodig om hun må se på masse babybilder. Og hun sparer sine venner for bilder av sin elskede katt! Foto: Sol Nodeland
BLIR UTÅLMODIG: Inga Dalsegg kan bli utålmodig om hun må se på masse babybilder. Og hun sparer sine venner for bilder av sin elskede katt! Foto: Sol Nodeland Vis mer

- Ville tvangsbefrukte meg

Fjell har selv barn og ble interessert i temaet frivillig barnløs da hun forsket på ufrivillig barnløse.

– Enkelte av dem jeg snakket med, ønsket seg et barn over alt annet og mente selv at livet deres ble meningsløst hvis de ikke fikk barn. Dette syntes jeg rett og slett var underlig, og det ga meg lyst til å finne ut hvem de frivillig barnløse var og hva de tenker om valget sitt. Studien, som førte til boken «Å si nei til meningen med livet?» viser at de fleste som velger bort barn, er høyt utdannede kvinner som i teorien er godt rustet intellektuelt og materielt for å ta vare på et barn.

Fjell intervjuet frivillig barnløse kvinner i to generasjoner. De eldste opplevde det som mindre utfordrende enn de yngre, fordi det sjelden ble stilt spørsmål ved deres situasjon.

De yngre kvinnene opplevde alle negative reaksjoner på at de hadde valgt barn bort.

Inga Dalsegg (40) er en av de få som tidlig bestemte seg for ikke å få barn. 

Hun bare visste det.

– Jeg vet ikke hvorfor, men det blir jo litt som å spørre noen hvorfor de ikke vil ha hund. Jeg har bare aldri ønsket meg barn, sier hun.

Inga er bildekunstner og spaltist. For litt siden skrev hun en kronikk i lokalavisen hjemme om valget sitt. «Det rykker ikke i eggstokkene mine» kalte hun den.

– Jeg har opplevd mange litt underlige og negative reaksjoner på at jeg ikke vil ha barn, men jeg tror det verste var da en mann kom bort til meg på byen og sa på en høyst uelegant måte at han hadde lyst til å tvangsbefrukte meg, så jeg skulle forstå hva jeg gikk glipp av. Han mente selv at han først ble skikkelig lykkelig den dagen han ble far.

– Hva tenkte du da?

– Jeg lurte på hva han ellers har fylt livet sitt med. Jeg har det jo veldig bra med mitt. Jeg har en givende jobb og et stort nettverk av venner og bekjente i inn- og utland. Jeg reiser mye og mange av vennene mine har barn. Når jeg er hjemme, har jeg ofte besøk av barn på atelieret. Så jeg rekker aldri å savne barn i livet mitt.

Les også: Hvordan takker du kvinnen som har født deg to barn

- Aldri vært vanskelig

Inga har vært gift. Hun har også vært samboer med en mann som hadde fem barn. Overfor nye kjærester har hun alltid vært klar på at hun ikke ønsker egne barn. Det har de akseptert. 

Familien hennes har vært forståelsesfull selv om hun antar foreldrene kunne ønsket seg flere barnebarn. 

– De kjenner meg og respekterer meg, så det har aldri vært et vanskelig tema. 

Og når venninner blir gravide?

– Da ser jeg litt usikkert på dem og spør: Er det en god eller dårlig nyhet?

Inga ler. Og bedyrer at hun aldri har mistet gode venninner ut i ammetåka.

– Blir det for mye bleier og amming, så skrur jeg bare ned på kontakten et par år. 

– De blir ikke fornærmet?

– Nei, jeg har jo humor på det. Selv er jeg jo skikkelig crazy cat lady med en 15 år gammel katt som er med meg overalt. Men jeg orker ikke å se 100 bilder av kattunger for det, altså.

En gang gikk hun på date med en ellers hyggelig fyr som viste seg å lide av ekstrem katteallergi.

– Det ble med den ene daten, for som jeg sa til han: Hvis du hadde hatt en 15 år gammel sønn og jeg ikke tålte ham, så ville du vel ikke omplassert ham av den grunn?

Denne reportasjen er hentet fra KK nr. 33.

Til forsiden