Adopsjon

- Ingen adopterer bort sitt nyfødte barn om de ikke må

Hele bygda visste. Den siste som fikk vite at Kristin Johanne Åmot (50) var adoptert, var hun selv. Hvordan takler man sånt?

STOR FAMILIE: Kristin, med datteren Elin, hadde plutselig fem søsken å feire 50-årsdag sammen med. En stor familie! Foto: Cathrine Dillner Hagen
STOR FAMILIE: Kristin, med datteren Elin, hadde plutselig fem søsken å feire 50-årsdag sammen med. En stor familie! Foto: Cathrine Dillner Hagen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er bare fire år siden faren slapp bomben: – Du må ikke bli sint på mæ. Men du e adoptert.

Alle de drøyt 500 innbyggerne i bygda Korsvegen i Melhus kommune i Sør-Trøndelag kjenner hverandre. Sånn er det nå, og sånn var det da Kristin Johanne Åmot kom til verden i 1966. Hun var et etterlengtet barn, alle visste at Jon og Karen skulle adoptere ei lita jente. Det var ingen hemmelighet, det var bare ingen som fortalte den lille jenta det etter hvert som hun vokste til. 

– Jeg tror mamma og pappa mente å gjøre det, og jeg vet at flere ba dem gjøre det snart. Men så ble det aldri sånn. Jeg tror de var redde for å miste meg, de hadde ventet så lenge på å få meg, sier hun.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer