Mye har skjedd i livet til skribent June Holm (30) siden hun for 12 år siden opplevde å bli voldtatt og grovt utnyttet av to menn. Les hele historien til June her.

Hun har vært med å grunnlegge Vi tror deg-stiftelsen sammen med Andrea Voll Voldum (26), hun har begynt på en master i journalistikk, hun har vunnet priser for sin åpenhet og sitt pågangsmot - og er blitt en inspirasjon og et forbilde for mange jenter og kvinner som har vært i samme situasjon som henne selv.

Og så har hun møtt den store kjærligheten, som hun nå venter sitt første barn med.

I juni gikk June ned på kne - bokstavelig talt - og fridde til samboeren Thomas Førde (30). De har vært kjærester siden 2019.

Andrea Voll Voldum til KK: - Mellom linjene leser jeg: «du er voldtatt, men ikke voldtatt nok»

Flere kvinner burde fri

Til KK forteller June at det var etter at temaet «kvinner som frir» ble tatt opp i den feministiske bokklubben hun er en del av, at et frø ble sådd i henne.

- Vi snakket om at flere kvinner burde fri. Vi hører jo sjelden om det, og i tilfelle vi hører om det, er det gjerne knyttet opp mot skuddårsdagen: «dagen hvor verden blir snudd på hodet, og kvinner kan fri til sine menn». Etter den kvelden begynte det å bygge seg opp en tanke om at kanskje jeg skulle fri. Tanken vokste seg sterkere og sterkere, og litt over et halvår senere ble idé til virkelighet. Jeg fridde!

Og da nyheten om frieriet ble delt på sosiale medier en uke etter at den fant sted, var det flere som spurte June om hvordan han - kjæresten Thomas - hadde fridd.

- Det var ingen som hadde forventet at det var jeg som skulle fri. Å bidra til å snu forestillingen om at det er mannen som skal fri, synes jeg er kult. Jeg er stolt av at jeg kom ham i forkjøpet med frieriet, og håper det kan inspirere flere kvinner til å gjøre det samme, sier hun stolt, og legger til:

- Thomas hadde heller aldri tenkt tanken om at jeg kunne komme til å fri, så da var det jo ekstra overraskende og morsomt at jeg gjorde nettopp det!

Emosjonell og nervøs

Etter at June hadde bestemt seg for at hun skulle fri gikk hun til anskaffelse av en ring. Denne ringen bar hun med seg i to måneder, før «den perfekte» anledning dukket opp.

- Jeg ventet på at formen min skulle være fin, og at tidspunktet skulle passe. Jeg ville at det skulle være en fin ramme rundt frieriet. På grunn av graviditeten har jeg vært mye trøtt og hatt mindre overskudd, og jeg hadde lyst å føle meg «som meg selv» under frieriet, sier hun ærlig.

Men den aller første helgen i juni dro samboerparet på telttur i Oslomarka.

- Vi slo opp telt, hengte opp hengekøyer og hadde et fint område nede ved vannet helt for oss selv. Det var så idyllisk og fint, og jeg tenkte utallige ganger at «nå må jeg fri»!

Og til slutt var det akkurat det hun gjorde.

- Jeg stilte meg ned på kne foran hengekøyen han lå i, med ringen rettet mot ham. Jeg overrasket meg selv med å bli svært nervøs i forkant, og ikke minst emosjonell. Det ble utvilsomt et stort og tårevått øyeblikk for oss begge. Heldigvis fikk jeg presset frem det store spørsmålet om han ville gifte seg med meg, og han ga heldigvis et tydelig ja med det samme, sier hun og ler.

– Jeg kan selvfølgelig ikke si at depresjonene alene skyldes p-piller

Den perfekte klisjé

Kjærlighetshistorien mellom June og Thomas begynner - som hun selv sier - som den perfekte klisjé.

Et dunkelt lokale med popmusikk rungende ut av høyttalerne. Livsglade mennesker som svinger seg til de fengende tonene. To blikk som møtes på dansegulvet. Klarer ikke å gi slipp. Usynlige gnister som svirrer i luften.

June måtte bare forlate venninnegjengen et øyeblikk, for å si hei til mannen hun følte var The one.

- Jeg ville ikke la han gå fra meg, forklarer June i dag.

- Enda hvor rart det høres ut, var det som at en følelse inni meg sa der er han. Der og da spurte jeg meg selv om det var dette som kalles kjærlighet ved første blikk. Jeg hadde aldri opplevd noe som kunne sammenligne seg med dette øyeblikket, og følelsene som strømmet gjennom kroppen.

Hun finner ham ved bardisken, og legger en hånd forsiktig på skulderen hans.

- Jeg handlet på rent instinkt.

June spør om han er singel, og det bekreftes raskt.

- Jeg husker at han sa «flaks for meg at du spør, for jeg skulle bare kjøpe dette glasset og gå for å se etter deg».

Og dermed var det gjort. June og Thomas skal fra dette øyeblikket av være en duo for livet. Dagen etter ringer hun foreldrene sine og deler den store nyheten.

- Jeg sa at jeg hadde møtt noen, og at jeg trodde at det var han jeg kom til å gifte meg med. To uker etter første møtet dro vi på en femdagers ferie sammen. Etter ferien flyttet vi nærmest inn hos hverandre, før vi fikk felles adresse fire måneder senere.

Paret har allerede begynt å planlegge bryllupet, som de ser for seg at skal finne sted sommeren 2023. Men først er det baby som står på agendaen.

- Var forberedt på at traumer fra voldtektene kunne påvirke graviditeten

Graviditeten går opp og ned

Om 12 uker blir paret foreldre til en liten gutt.

- Hvordan går graviditeten?

- Jeg har funnet ut at en graviditet går veldig opp og ned. Man skal ikke sammenligne seg med andre som har vært, eller er gravide, og man skal heller ikke ha så store forventninger til seg selv.

June har lært seg å lytte til kroppen, og følge signalene den gir henne.

- Jeg prøver å gjøre det beste ut av siste trimester. Jeg er absolutt ikke i toppform, og går til ukentlig oppfølging på grunn av bekkenplager, i tillegg til at jeg har vært en del trett og sliten. Det har vært viktig for meg å gjøre det beste ut av de gode timene og dagene!