Å VÆRE ALKOHOLIKER: Alkoholavhengighet kan fort gjøre livet invalidiserende. Mange føler også skam ved å være avhengig. Foto: NTB-scanpix
Å VÆRE ALKOHOLIKER: Alkoholavhengighet kan fort gjøre livet invalidiserende. Mange føler også skam ved å være avhengig. Foto: NTB-scanpix
Alkoholisme

«Ingrid» (48) fikk alkoholproblemer som 20-åring: - Jeg kunne drikke en kartong vin om dagen

Alkoholen gikk på bekostning av alt - til og med datteren. Slik ble hun nykter.

Barnet hennes ble tatt fra henne, foreldrene visste ikke sin arme råd, og hun hadde utallige syke­meldinger. Alkoholavhengigheten var ødeleggende. Men å snakke om alkoholisme er ikke bare bare. Av hensyn til familien har derfor «Ingrid», som hun kaller seg i dette intervjuet, valgt å være anonym.

Året er 1998. «Ingrid» er 26 år og har en datter på to. Hun har drukket tett i seks år, men holdt seg nykter under svangerskapet. Nå drikker hun i smug og er full nesten hver dag. Hun har også en tung fødselsdepresjon.

«Ingrids» foreldre blir fosterforeldre for datteren hennes.

- Jeg var så syk at jeg valgte å drikke framfor å være mamma. Det var bedre for barnet mitt å være hos foreldrene mine enn i et annet fosterhjem, sier Ingrid, som kommer fra en liten by på Vestlandet.

Som 19-åring traff hun en mye eldre og velstående mann, og droppet ut av skolen for å bli med ham på forretningsreiser.

- Det var vin og konjakk hver dag, vi levde i sus og dus. Han hadde problemer med alkohol og piller, og selv ble jeg fort ­hektet på alkohol.

«Ingrid» klarte omsider å komme seg ut av det intense forholdet. Foreldrene hennes visste om alkoholproblemet, og fikk henne inn på Blåkors i Oslo for avrusning.

- Snart datt jeg utpå igjen. Jeg drakk i smug hjemme eller gikk ut på en brun pub og drakk alene. Fødselsdepresjonen gjorde alt mye verre. Til slutt grep barnevernet inn.

LES OGSÅ: Mormor reddet Hanne da mamma ruset seg

KRONISK SYKDOM: – Alkoholisme er en alvorlig sykdom. Jeg ble rammet av den, men ser ikke lenger på meg selv som et offer. Nå holder jeg foredrag om historien min og gir råd til pårørende, sier «Ingrid». Foto: NTB-scanpix
KRONISK SYKDOM: – Alkoholisme er en alvorlig sykdom. Jeg ble rammet av den, men ser ikke lenger på meg selv som et offer. Nå holder jeg foredrag om historien min og gir råd til pårørende, sier «Ingrid». Foto: NTB-scanpix Vis mer

Fant ingen ro

Alkoholkonsumet var voldsomt. «Ingrid» kunne drikke en tre­liter rødvinskartong om dagen, pluss 12–18 halvlitere øl.

En skvett vin sto alltid tilgjengelig om hun skulle våkne om natten. Det bar inn og ut av flere av­rusningsklinikker, både korttids- og langtidsopphold. Hun sprakk hver gang.

Samarbeidet med barnevernet fungerte heller ikke, med nye saksbehandlere og forskyvning av tidsplaner hele tiden.

- «Du kommer ikke til å flytte til mammaen din, for hun drikker for mye» sa en av saksbehandlerne til mitt lille barn. En lang historie, som endte med en rettssak som jeg vant, sier hun.

Hun fikk ikke ro til å jobbe med alkoholproblemet sitt og hadde utallige sykmeldinger fra jobben sin i helsevesenet.

- Alkoholen ble min «beste venn», jeg fikk mye sympati av den. Du gjør hva den sier, «nå bør du drikke». Det får så store konsekvenser. Barnet mitt ble tatt fra meg og jeg påførte foreldrene mine så mange bekymringer.

Klinikkene fungerte ikke for «Ingrid». De la for stor vekt på kristendom eller mente at ­alkoholproblemet måtte ha rot i barndommen hennes.

- Vi er en ressurssterk familie som tar vare på hverandre. Det ble helt feil å fokusere på barndommen, for den var veldig god.

LES OGSÅ: Rikkes mamma drakk seg i hjel

Oppvåkningen

«Ingrid» var 30 år da hun traff en ny, snill mann, og de flyttet til hennes hjemby. Han var ikke rusmisbruker og visste ingen ting om hennes alkoholisme. Men det kom snart for en dag.

- På det verste kunne jeg drikke hele døgnet, to-tre uker i ett strekk, uten å spise. Mannen min måtte bade meg, jeg hadde tissebøtte i stua. Jeg tålte ikke nærhet. Jeg slo og bet ham. Jeg ville bare dø og var forbannet på alt og alle, også alkoholen.

Til slutt forlangte faren hennes at NÅ hun måtte kutte ut alkoholen. Ingrid hadde hørt positive ord om Vestfoldklinikken, en institusjon ved Sykehuset i Vestfold, og fikk plass der. Her fant hun endelig en slags ro.

- Jeg møtte veiledere som så hele meg–personligheten min, de positive egenskapene. Jeg møtte respekt. Det som ble utslagsgivende var at jeg lærte å akseptere og respektere meg selv – på godt og vondt.

«Ingrid» ønsket å få tilgivelse for den smerten hun hadde påført sine nærmeste og ba om en samtale med presten i den lokale kirken. Hun hadde gode samtaler med presten, og hun tente lys for dem hun hadde påført smerte.

TILGIVELSE: Å tenne lys hjalp «Ingrid» å tilgi seg selv for den smerten hun hadde påført andre med sin alkoholisme. Foto: NTB-scanpix
TILGIVELSE: Å tenne lys hjalp «Ingrid» å tilgi seg selv for den smerten hun hadde påført andre med sin alkoholisme. Foto: NTB-scanpix Vis mer

- Det første lyset tente jeg for meg selv. Hvis jeg ikke tilga meg selv, ville ingen andre rundt meg få det bra.

- Etterpå var jeg utmattet av følelser, men kjente meg sterk.

LES OGSÅ: Så mange kcal inneholder alkoholen du drikker

Helt ferdig

«Ingrid» ble på Vestfoldklinikken i over fire måneder, hun valgte forlenget opphold uten hjemreiser. Etterpå gikk hun tilbake i jobb igjen og var åpen med både kolleger og naboer.

– Etter oppholdet har jeg ikke hatt sug etter alkohol. Jeg er helt ferdig med den.

«Ingrid» har klart å snu sin egen tankegang.

– For å leve og være frisk, må jeg holde meg unna alkohol. Nå drikker jeg fruktsaft til gode middager.

Hun har fått tilbake troen på seg selv og driver eget firma, med stor suksess. I familien er ikke lenger alkoholismen noe tema. «Ingrid» lever fremdeles sammen med sin siste samboer. Omsorgen for datteren fikk hun tilbake for sju år siden.

– Jeg har lært meg ikke å opptre som verdensmester når det gjelder å komme seg ut av alkoholisme. Det viktigste er at jeg har tilgitt meg selv.

LES OGSÅ: Tilgi – og kroppen takker deg

- Du må selv ønske endring

JOBBER MED RUSAVHENGIGE: Bente Sommer er spesialsykepleier ved avdeling for rusavhengighet ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Linselyst AS
JOBBER MED RUSAVHENGIGE: Bente Sommer er spesialsykepleier ved avdeling for rusavhengighet ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Linselyst AS Vis mer

Å komme seg ut av rusavhengighet, kan være tungt og vanskelig.  Spesialsykepleier Bente Sommer jobber med rusavhengige ved Sykehuset i Vestfold - og har sett på nært hold hvor tøft det er.

– For å bli rusfri må du ha evne til å resonnere rundt din egen situasjon. Det hjelper lite hva andre mener, sier hun. – Alkoholisme en følelsessykdom.

Rusmidler virker slik at de forhindrer brukeren i å tolke signaler. Rusen bedøver dem i stedet.

- Når verden oppfattes som kaotisk, blir rusen en slags «medisin». Er du avhengig av alkohol, er ikke forbruket lenger viljestyrt, men av biologiske prosesser i kroppen. Hadde det ikke vært en så skambelagt sykdom, kunne flere ha fått hjelp tidligere, både avhengige og pårørende, sier Sommer.

«Ingrid» var innom flere avrusningsklinikker før hun endelig klarte å bli nykter. I følge Sommer er det svært vanlig at pasientene «sprekker».

– Ja. Vi jobber etter «Endringshjulet», hvor en av fasene er stabilisering – en varig endring. Neste fase heter tilbakefall, et viktig aspekt i endringsprosessen. Et tilbakefall er ikke et nederlag, men en læringsmulighet. Pasienten har lært en del på veien og kan fortsette endringsprosessen der det glapp.

LES OGSÅ: – Å innrømme at jeg var alkoholiker var skambelagt

Sårbare kvinner

Sommer forteller at det er flest menn som kommer som pasienter til dem, men også stadig flere kvinner.

Og i følge en studie av Sonja Mellingen, psykologspesialist ved KoRUS-Bergen, viser undersøkelser at kvinner i de fleste industrialiserte land drikker mer alkohol i dag enn tidligere.

Bakgrunnen kan være et økt konsum i befolkningen som helhet, at færre voksne praktiserer totalavhold, og at kvinner har nærmet seg menn også på andre områder – som yrkesaktivitet og økonomisk selvstendighet.

LES OGSÅ: Ida Maria drakk seg nesten i hjel: Tre år av livet mitt er borte

«Ingrids» råd til alkoholikere

Etter å ha kjempet i mange år før hun lyktes, har «Ingrid» virkelig kjent på kroppen hva som fungerer og hva som ikke hjelper. Her er noen råd fra henne hvis du sliter med alkoholen:

  • Erkjenn og aksepter sykdommen din. Aksepter at andre kan nyte alkohol, selv om du ikke kan drikke selv.
  • Vær forberedt på tøffe tak. Husk at du ikke vil ha det gamle livet ditt.
  • Kontakt fastlegen for hjelp hvis dere har god kjemi. Hold kontakten gjennom prosessen.
  • Kontakt Anonyme Alkoholikere hvor man hjelper hverandre. Sjekk det ut, det passer ikke for alle.
  • Få hjelp til å finne behandlingsopplegget som kan fungere for deg.
  • Vær åpen om dine svak­heter, men ha fokus på det positive. Få hjelp av veilederen din til å lage en plan for hvordan du kan ta tak i ressursene dine og bygge veien videre.
  • Ikke snakk for mye med familien under behand­lingen. La dem få slappe av, de har vært igjennom et helvete.
  • Sett deg delmål som å forbli nykter, få orden på økonomien, bygge opp ­tillit til arbeidsgiver.
  • Før du reiser fra institusjonen, ta kontakt med det kommunale hjelpe­apparatet, som NAV. ­Fortell om dine mål og ­ønsker. Du kan få god hjelp til bolig og opprydding hos kreditorer.
  • Hold deg unna gamle venner som sliter med rus.
  • Reflekter over suksessene du har hatt i livet. Jeg tenker at jeg skal aldri tilbake til det gamle, ­negative livet.
  • Vær forberedt på at dine nære relasjoner ­trenger tid for å få tillit til deg igjen.
SKAFF DEG HJELP: Alkoholikere og også deres pårørende opplever ofte ensomhet. Sykdommen er skambelagt, og ikke lett å snakke om. Men det er lurt å prate med noen. Foto: NTB-scanpix
SKAFF DEG HJELP: Alkoholikere og også deres pårørende opplever ofte ensomhet. Sykdommen er skambelagt, og ikke lett å snakke om. Men det er lurt å prate med noen. Foto: NTB-scanpix Vis mer

«Ingrids» råd til pårørende:

Står du nær en person som er alkoholavhengig? Da kan du fort få helseproblemer selv - å være pårørende til en som er rammet av alkoholisme er mer enn slitsomt.

  • Lukk døra! Alkoholikeren ønsker medlidenhet, er den største egoisten og legger skylden på andre. De fleste får en oppvåkning når familien stenger dem ute.
  • Vis streng kjærlighet. Sett grenser for deg selv. Ikke ha kontakt på telefon eller sosiale medier.
  • Kontakt pårørendegrupper. Du kan bli syk selv, alko­holisme er forbundet med skam, tabu og sorg. Det kan være godt å dele problemene dine med andre.

LES OGSÅ: Du får nok i deg mer enn du tror

Vil du snakke med noen?

Anonyme Alkoholikere: Opplysningstelefon: 911 77 770.

Hjelp til pårørende (medavhengige): al-Anon er et nettverk for pårørende som utelukkende skal hjelpe alkoholikerens familie. Tlf.: 483 05 999.

Selvhjelp Norge har også grupper hvor du får informasjon om rusmidler og råd for å kunne ta vare på deg selv. Tlf.: 23 33 19 00.

«Ingrid» holder foredrag for institusjoner og organisasjoner. Ta kontakt med journalist
siw.teigland@gmail.com for videre­formidling.

Denne reportasjen står også på trykk i Allers nr. 8.

Til forsiden