Barnet hennes ble tatt fra henne, foreldrene visste ikke sin arme råd, og hun hadde utallige syke­meldinger. Alkoholavhengigheten var ødeleggende. Men å snakke om alkoholisme er ikke bare bare. Av hensyn til familien har derfor «Ingrid», som hun kaller seg i dette intervjuet, valgt å være anonym.

Året er 1998. «Ingrid» er 26 år og har en datter på to. Hun har drukket tett i seks år, men holdt seg nykter under svangerskapet. Nå drikker hun i smug og er full nesten hver dag. Hun har også en tung fødselsdepresjon.

«Ingrids» foreldre blir fosterforeldre for datteren hennes.

- Jeg var så syk at jeg valgte å drikke framfor å være mamma. Det var bedre for barnet mitt å være hos foreldrene mine enn i et annet fosterhjem, sier Ingrid, som kommer fra en liten by på Vestlandet.

Som 19-åring traff hun en mye eldre og velstående mann, og droppet ut av skolen for å bli med ham på forretningsreiser.

- Det var vin og konjakk hver dag, vi levde i sus og dus. Han hadde problemer med alkohol og piller, og selv ble jeg fort ­hektet på alkohol.

«Ingrid» klarte omsider å komme seg ut av det intense forholdet. Foreldrene hennes visste om alkoholproblemet, og fikk henne inn på Blåkors i Oslo for avrusning.