– Penger har vært et problem så lenge jeg kan huske, sier Ingvild Elvestad på telefon fra Gausdal, der hun bor i leid leilighet sammen med sin sønn.
– Jeg hadde en trygg oppvekst med mamma, pappa, to storebrødre og en storesøster. Jeg tror ikke vi hadde spesielt dårlig økonomi, men i en familie på seks, kan man selvfølgelig ikke få alt man peker på.
Allerede på barneskolen begynte Ingvild å forsyne seg fra foreldrenes lommebøker. Hun vokste opp i et lite miljø på Dovre, og hadde problemer med å finne seg til rette.
Cecilie var bare to år da den brutale ulykken rammet familien
Mobbing og dårlig selvbilde
– Jeg var høyere enn de andre jentene, ja enn mange av guttene også. Dessuten hadde jeg sterke meninger, som jeg ikke var redd for å si høyt. Dette gjorde meg nok litt annerledes enn de andre jentene på skolen, og jeg ble hakkekyllingen som ble mobbet både på barne- og ungdomsskolen, sier Ingvild.
– Jeg prøvde derfor å kjøpe meg venner, noe som selvsagt ikke fungerte særlig bra. Jeg trodde imidlertid at når jeg kunne kjøpe godteri og annet å gi bort, ville jeg bli populær. Det varte bare til pengene tok slutt, og jeg ble etter hvert veldig sliten av å ikke bare kunne være meg selv.
Ingvild forteller at hun tidlig kjente på skam i forhold til penger. Hun løy om hva ting kostet, når hun hadde kjøpt noe. På shoppingturer til Trondheim, der den 12 år eldre storesøsteren bodde, ble Ingvild en mester i å late som om alt hun kjøpte var billigere enn det egentlig var. Hun tror mobbingen har mye av skylden for at hun følte seg verdiløs.
– Jeg visste at foreldrene mine betalte alle regninger, så til og med at det ble skrevet betalt på kvitteringer som ble satt inn i ringpermer, forteller Ingvild.
– Alt var ryddig og harmonisk i barndomshjemmet på Dovre, likevel tulla jeg det til. Det var som om jeg mista meg selv og integriteten min på veien. Som 16-åring flyttet jeg hjemmefra og bodde på hybel sammen med en venninne, med et inderlig ønske om å starte på nytt. Det løste ingenting, tvert imot.
Droppet utedo på fjellet - kjøpte hyttepalass på Sicilia
Fikk først kredittkort, så barn som 18 åring
Ingvild forteller at hun brukte opp pengene på sin egen sparekonto. Hun fikk borteboerstipend på kr. 3500,- hver måned, og betalte kr. 3000,- i husleie hver måned. Foreldrene hjalp henne økonomisk, men regnskapet gikk aldri i pluss.
– Jeg har alltid vært rastløs, og det ble bare verre denne perioden, da jeg ikke engang hadde penger til det mest nødvendige. Jeg følte det var noe feil med meg, inntil jeg fylte 18 år og fikk mitt første kredittkort, forteller Ingvild, som fremdeles husker den gledesitringen den dagen kredittkortet kom i posten. Kredittgrensen var på hele 10.000 kroner, noe som var mange penger for Ingvild. For første gang i sitt liv følte hun seg rik og fri.
– Det var minst som jul og bursdag på en gang, endelig kunne jeg kjøpe mat etter det jeg hadde lyst på, ikke kun det som var billigst. Hvordan hele kreditten plutselig var oppbrukt, forsto jeg faktisk ikke. Jeg hadde allerede da null oversikt.
Ingvild gikk to år på helsefag på videregående, før hun begynte på det siste året med påbygg. Da hun begynte å føle seg dårlig i oktober 2009, skjønte ikke Ingvild at hun var gravid, hun brukte jo p-piller. Hun følte seg elendig og sluttet på skolen. 19 år gammel fødte hun en sønn, som er hennes store stolthet og glede, og som hun har eneomsorg for.
Ingvild fikk ikke bedre økonomi av å bli mamma, og kredittkortgjelden økte, regninger ble ikke betalt og det ballet på seg. Men hun klarte også å fullføre videregående og senere å utdanne seg til trafikklærer.
– Det ble noen flyttinger og litt ustabilt liv, der hensynet til sønnen min alltid ble satt i første rekke, sier Ingvild.
– Da mamma og pappa kjøpte leilighet i Trondheim, som jeg fikk leie, trodde jeg alt skulle ordne seg.
Livet skjedde, økonomien rakna
Ingvild forteller om en terapeut i Trondheim, som reddet henne ut av mye gjennom flere år, ja nesten reddet livet hennes. Terapeuten og Ingvild jobbet i dybden, og røska tak i traumer og mønstre som kan ha forårsaket Ingvilds lave selvbilde.
– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer, men på grunn av noe jeg selv ikke kunne påvirke, fikk jeg en periode svært store, og helt nødvendige utgifter. Disse regningene betalte jeg, og resten av økonomien min raste fullstendig sammen, sier Ingvild.
– Jeg hadde flere ganger i årene før dette tenkt at jeg ikke fortjente å leve, når jeg ikke engang klarte å styre min egen økonomi. Siste gang jeg vurderte å droppe ut av livet var i 2019.
Hun turte ikke å åpne posten, og rentene økte voldsomt i tillegg til gjelden. Ikke våget hun å ta telefonen eller åpne døra heller, hun visste jo aldri hvem hun ville møte. Når Ingvild en sjelden gang åpnet, var det med hjertet i halsen.
– Jeg var rett og slett livredd, og alt jeg tenkte på var at sønnen min skulle ha et normalt og bra liv. Energi til noe annet hadde jeg ikke, forklarer Ingvild.
Hun forteller om fornektelse, hvordan hun makset ut kredittkortene, og totalt mistet oversikten over hva hun skyldte hvor. At en mann fra banken kom på døra i 2019 og forlangte å få bilen, var det mest nedverdigende Ingvild hadde vært med på. Hun var tross alt kjørelærer og måtte ha bil.
– Jeg var så skamfull at selvforakten nesten tok overhånd. Heldigvis bestemte jeg meg for å innvie storebrødrene mine i situasjonen. Jeg fortalte bare litt og litt av gangen, usikker på hvor mye de ville tåle å høre. Jeg var redd de ville slå hånden av meg, sier Ingvild ærlig.
– Til slutt kom hele sannheten frem, og resten av familien har etter hvert også fått greie på elendigheten. Jeg ble møtt med en raushet og varme jeg ikke hadde drømt om, både av søsken og foreldre. Dette er jeg uendelig takknemlig for. Det betød selvfølgelig ikke at problemene mine forsvant, men børen ble lettere å bære da jeg hadde delt den med de nærmeste.
Får ikke tegne abonnement i eget navn
Ingvild har søkt om gjeldsordning to ganger, og fått avslag. Hun brukte lang tid på å våge å krype til korset og be om hjelp, følte seg liten og sårbar, men satte sin lit til å kunne få en offentlig ordning og hjelp til å nedbetale gjelden. For Ingvild vil gjerne gjøre opp for seg.
– Det tok 14 år før jeg turte å fortelle om det økonomiske uføret jeg hadde havnet i. Avslagene på søknadene om gjeldsordning gjorde forferdelig vondt, ikke en gang dette var jeg verdt. Da kunne jeg jo like godt fortsette som før.
Men etter en stund innså Ingvild likevel at hun ikke kunne fortsette å la humla suse. Hun har nå kontaktet et privat firma, som hjelper henne med å få på plass gjeldsordning. Ingvild har full tiltro til at hun nå skal oppnå en ordning som lar henne betale hele gjelden på fem år.
Hele kr. 400 000,- av gjelden er bare er renter.
– Jeg er innstilt på å jobbe hardt, for dette vil jeg klare. Jeg har uansett aldri levd et luksusliv, og nå ser jeg bare frem til å bli kvitt gjelden og ta kontroll over økonomien selv, sier Ingvild.
– Slik det er nå, er jeg svartelistet overalt, det er for eksempel en av brødrene mine som står ansvarlig for strømmen der jeg leier. Det er jeg som betaler, men jeg får ikke tegne abonnement i mitt navn. Slik vil jeg ikke ha det.
«Hva skal du i helga?» spurte han før han forduftet
Skaff deg oversikt
– Først og fremst bør du få en fullstendig oversikt over din økonomiske situasjon, slik at du skaffer deg et totalbilde og raskt kan se hvilke grep du bør ta først. Forbrukslån og kredittkortgjeld bør nedbetales umiddelbart dersom man har anledning, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom ved Danske Bank Norge.
– Få oversikt over alle utgiftene dine. Lag et budsjett. Dette trenger ikke være komplisert. Men det bør fremkomme hvilke utgifter du har, altså alt du betaler i løpet av en måned, og trekke dette fra inntekten din.
Forbrukerøkonomen forklarer at hvis du har pådratt deg høye forbrukslån, eller kredittkortgjeld, kan du ved hjelp av Gjeldsregisteret.no finne ut hvor mye du har i usikret gjeld, i tillegg til eventuelt boliglån. Eksempel på usikret gjeld er forbrukslån og kredittkortgjeld. På denne måten får du oversikt over hvor mye du har i utgifter i måneden, samt hva du sitter igjen med etter å ha betalt alle regninger. Det som står igjen til overs går til nedbetaling til kreditorene.
– Prioriter å nedbetale de dyreste lånene først. De med høyest rente. Det kan også være lurt å selge unna det du ikke har behov for. På den måten kan du raskt få penger inn på konto som enkelt kan nedbetales til eventuelle kreditorer, råder Thea Olsen.
Forbrukerøkonomen presiserer imidlertid at det å få oversikt over egen økonomisk situasjon, ikke er like enkelt for hver og en. Hun anbefaler derfor å kontakte banken for å få hjelp. Banken vil kunne hjelpe deg med å sette opp en nedbetalingsplan, som da er neste skritt på veien med å bli kvitt gjeld tilhørende forbruk og kredittkort.
– Det er en vond følelse å stå alene i situasjoner som dette. Dessverre er det mange som ber om hjelp for sent. Jo tidligere du får hjelp til å håndtere de økonomiske problemene, desto enklere er det å komme ut av dem, sier forbrukerøkonom Thea Olsen.
Vil hjelpe andre
Ingvild regner seg selv som et sterkt menneske som fremdeles har sine meningers mot, og hun tenker med gru på de som opplever noe tilsvarende, og ikke er like sterke. Hun påpeker at man ofte knytter penger opp mot verdi og mener det er på tide at vi snakker høyt om pengenes makt.
– Kanskje er det min misjon å våge å være åpen om dette tabubelagte emnet, sier Ingvild.
– Det er knyttet utrolig mye skam til gjeldsproblematikk, det virker som om mange tror at høy gjeld kommer av overforbruk. Jeg er et bevis på det motsatte; jeg har levd store deler av livet i fattigdom, uten verken dyre sydenferier og middager på fine restauranter.
Etter at Ingvild fortalte sin historie i God Morgen Norge på TV2, har hun fått svært mange henvendelser fra andre som har opplevd noe lignende, og kanskje står midt i krisa nå. Ingvild forstår at det er lett å gi opp, føle seg alene og ha angst for å se sannheten i øynene. Hun bar selv på hemmeligheten alene så lenge at hun vurderte å velge bort livet. Slik tror hun en del andre også tenker. Bortsett fra de to avslagene på søknadene om offentlig gjeldsordning, der det finnes utallige krav som må oppfylles, har Ingvild bare fått positive reaksjoner på sin åpenhet.
– Det kan være ulike og komplekse årsaker til at folk ender opp i dette uføret. Jeg vil anbefale alle å være ærlige, først da er det mulig å få hjelp, sier Ingvild.
– På sikt håper jeg å holde foredrag på for eksempel Nav-kontorer, og jeg mener også at økonomi må inn i skolen. Det finnes ingen quick-fix, og jeg kan fremdeles få vondt i magen når det ringer på døra. Jeg levde nærmest i skjul i mange år, og kroppen husker.
Ingvild ønsker å dele ting folk kan kjenne seg igjen i, det gjør hun blant annet på podcasten Gjeldspodden på Spotify og på Pengecoachen.no på Instagram. Hun vil gjerne dele tips med andre, og oppfordrer de som ønsker det til å ta kontakt.
Disse stedene kan du kontakte
- NAV: Har en gratis telefontjeneste. · Kommunene: Alle kommuner skal ha tilbud om økonomisk rådgivning til sine innbyggere.
- Søknad om gjeldsordning: Er du ute av stand til å betale for deg, og du er rammet av gjeldsproblemer av alvorlig grad, kan du søke om gjeldsordning fra det offentlige.
- Kontakt banken din: Banken din vil alltid kunne veilede deg og komme med gode råd på veien. Det vil også kunne være mulig å forhandle deg frem til en bedre rente på lånet.
– Det er aldri for sent å snu. Alle kan komme seg ut av gjeldskrisen. Men du må bestemme deg, være forberedt på at det kan ta tid, og du må starte opprydningen, avslutter forbrukerøkonom Thea Olsen.
