KJÆRLIGHETSSORG: Ingvild Lothe ble sjokkert over hvor tungt hun tok bruddet - og inviterte til sorggruppe. FOTO: Astrid Waller
KJÆRLIGHETSSORG: Ingvild Lothe ble sjokkert over hvor tungt hun tok bruddet - og inviterte til sorggruppe. FOTO: Astrid Waller
Kjærlighetssorg:

Ingvild ble slått i bakken av kjærlighetssorgen

Hvor deppa er det lov å bli av et brudd? 28-åringen ble så sjokkert over sin egen reaksjon at hun inviterte til sorggruppe.

Poet og forfatter Ingvild Lothe (28) var en av dem som tenkte at kjærlighetssorg, det er vel noe alle går gjennom noen ganger i løpet av livet. Noe som kan ristes bort ved hjelp av gode venner og en flaske prosecco, noe som kan takles ved å komme seg tilbake på Tinder. Ingen er død, livet går videre, liksom. Helt til sorgen slo ned i henne også.

Det var ikke bruddet som var et sjokk, det var hennes egen reaksjon som rystet henne. Følelsen av tap, tankene på det som kunne ha blitt, det uendelige mørket.

– Jeg følte meg helt «lost». Det var som om jeg måtte restarte livet mitt, forteller hun.

– Jeg gikk inn i en depresjon som varte ganske lenge, lå innendørs i to–tre måneder, spiste ikke, dusjet ikke, sov dårlig, fikk problemer med å puste. Jeg skalv og fikk angstanfall, sorgen kjentes som en gangsperre i hele kroppen.

LES OGSÅ: Slik takler du bruddet best.

Broken heart syndrome

Du har kanskje hørt om eldre ektepar som dør med få dagers eller ukers mellomrom? Som har vært sammen hele livet og nå møter døden sammen også, som om den siste døde av sorg og fulgte sin kjære i graven.

Faktisk kan det være mer enn en romantisk beretning: I 1990 omtalte et japansk tidsskrift det japanske leger kalte «takotsubo», eller «broken heart syndrome». Symptomene minner om hjerteinfarkt, men det finnes ingen tette arterier. I stedet har venstre hjertekammer svulmet opp og ligner en japansk takotsubo – en krukke som brukes til å fange blekksprut. Årsaken er brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress, og det rammer nesten bare kvinner, ifølge Forskning.no.

Samme publikasjon omtaler en amerikansk studie som viser at kvinner rammes hardere enn menn av kjærlighetssorg, men at de også kommer seg fortere over det.

Total eksistensiell krise, kaller Ingvild Lothe det i dag, ni måneder etter bruddet. Hun som er så uredd sine egne følelser, som gjerne bruker dem i poesien hun skriver. I høst tillot hun seg å kjenne på sorgen, stengte venner ute. Ikke for å bekrefte stereotypien plaget forfatter, men fordi hun ville arbeide seg gjennom det alene. Ja, og fordi hun syntes det var flaut å skulle fortelle vennene hvordan hun hadde det.

– Jeg tror ikke at jeg plaget dem med detaljer om hvor synd det var i meg, men de ble nok ganske lei av hele situasjonen uansett, lei av å se at jeg ikke tok vare på meg selv. Da blir det litt sånn: «Skjerp deg, du klarer å spise litt!»

LES OGSÅ: Hvordan kan noen elske meg, tenkte Mina.

DEPRESJON: Ingvild Lothe gikk inn i en depresjon etter bruddet. FOTO: Astrid Waller.
DEPRESJON: Ingvild Lothe gikk inn i en depresjon etter bruddet. FOTO: Astrid Waller. Vis mer

Ble slått i bakken

Ingvild sammenligner sorgen hun følte over det brutte forholdet, med den hun har kjent ved dødsfall i familien. Likevel opplever hun at kjærlighetssorg er litt tabu.

– Ved tidligere brudd har jeg kanskje vært lei meg i en uke, denne gangen ble jeg slått i bakken av hvor reell sorgfølelsen var. For jeg mistet ham jo. Selv om han levde sitt liv videre, mistet jeg ham. Det var nesten verre enn sorg ved dødsfall. Vi så hverandre hver dag i flere år, vi var en enhet som planla en felles framtid, og plutselig skulle han gjøre alt dette som vi hadde gjort sammen, uten meg. Hun smiler.

– I det store bildet er ikke kjærlighetssorg en katastrofe på linje med livstruende sykdom eller død, men følelsene og symptomene kan være voldsomme der og da. Jeg mener ikke at vi skal behandle kjærlighetssorg som en sykdom, men jeg tror at det er sunt å få lov til å være lei deg når du er det.

Psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU nøler ikke med å anerkjenne kjærlighetssorg som – nettopp – sorg.

– Selvfølgelig er det det. Sorg er tap av noe som du har vært glad i. Døden er endelig, kjærlighetssorg er litt skummel på den måten at man fremdeles kan tro at man kan få tilbake den man har mistet, sier han.

LES OGSÅ: - Jeg var utro og det var feil.

Sørge som barn

Graden av tilknytning man har hatt til den man mister, er avgjørende for hvordan tapet oppleves. Derfor kan ingen sette seg til doms over hvor mye andre sørger over tapet av en katt, en gammel bestefar eller et forhold.

– Det store problemet i vårt moderne samfunn er at vi ikke skal ha vondt. Første ledd i sorgen er å akseptere at den er en helt naturlig, ikke-syk reaksjon som gjør vondt. Deretter går mange gjennom en fornektelse, før vi på et eller annet tidspunkt aksepterer at det er slutt. Triste følelser er også funksjonelle, men de bør vare i en avgrenset periode. Jeg vil på det sterkeste fraråde å la seg marinere i sorgen og opprettholde tristheten, sier psykologiprofessoren.

– Vi skal ha sorg, og vi skal ha følelser, fortsetter han.

- Men vi skal ikke la de tunge følelsene definere oss eller opprettholde dem over lang tid.

– Jeg mener at en fin sorgmodell er den som barn ofte har. De kan leke litt, gå tilbake til sitt vanlige liv, de går fritt inn og ut av sorgen. Å skulle demonstrere at man er i konstant sorg og føle skam om man ikke gjør det, tror jeg er uheldig, sier han.

– Sorgprosessen handler i stor grad om å komme til den konklusjon at det er over. Grubler du, opprettholder du de negative følelsene. Sorgens funksjon er å gradvis avknytte seg den man har vært knyttet til, og som nå er borte, oppsummererer Ottesen Kennair.

LES OGSÅ: Slik takler du kjærlighetssorg.

NY VÅR: Med våren kom håpet og lyset igjen, Ingvild Lothe har det bra i dag. FOTO: Astrid Waller
NY VÅR: Med våren kom håpet og lyset igjen, Ingvild Lothe har det bra i dag. FOTO: Astrid Waller Vis mer

25 møtte til sorggruppe

Høsten var tung for Ingvild. Men da mørket lettet, kjente hun på effekten av å ha tillatt seg selv å la sorgen gå sin gang: Hun var faktisk på vei videre. Og med det kom tanken om hva hun kunne hatt bruk for da det sto på.

For gjennom venner i Danmark hadde hun hørt om egne sorggrupper for mennesker i kjærlighetssorg. Sånt fantes ikke her, så da startet hun like godt sin egen. I april inviterte Ingvild Lothe via sosiale medier til sorggruppe sammen med Sunniva Gylver, sogneprest i Fagerborg kirke i Oslo. Kanskje blir det flere sånne samlinger. Håpet er at flere kan ta samme initiativ andre steder i landet.

– Jeg opplevde at mange hadde mye på hjertet, og syntes det var deilig å snakke ut. Det forteller meg at folk ikke er så flinke til å snakke om følelsene sine. Og det tror jeg er veldig usunt, sier Ingvild.

– 25 personer møtte opp til samtalegruppen vi inviterte til, flest jenter, flere ganske unge. Noen trenger sånne grupper for å forstå at de ikke er alene.

- Jeg opplever det samme når jeg deler dikt på Instagram, da får jeg ofte meldinger om at folk synes det er godt å lese at også andre har kjent på de samme følelsene. Jeg tror at mange går rundt og er veldig anspent og redd. Og når de plutselig får en anledning til å åpne seg, kommer alt, sier Lothe.

Det tok mer enn gode venner og en flaske prosecco å komme videre denne gangen. Det var ikke bare å reinstallere Tinder for å bli klar for noe nytt. Men med våren kom lyset og håpet igjen. Og en mann Ingvild Lothe ikke kan snakke om uten å smile.

– Han har lyse krøller. Det er ikke så mange menn som har det, avslutter hun.

LES OGSÅ: Her er rådene som hjelper deg gjennom bruddet

Til forsiden