ISABELLA ROSSELLINI: Isabella Rossellini synes «antiage» er et stygt ord. – Vi blir jo alle sammen gamle, sier skuespilleren og modellen. FOTO: Peter Lindbergh
ISABELLA ROSSELLINI: Isabella Rossellini synes «antiage» er et stygt ord. – Vi blir jo alle sammen gamle, sier skuespilleren og modellen. FOTO: Peter Lindbergh
Isabella Rossellini:

Isabella var Lancômes ansikt utad, helt til hun var 42 år og «for gammel». Nå er hun 65 år og har fått jobben tilbake

Isabella Rossellini synes «antiage» er et stygt ord. – Vi blir jo alle sammen gamle, sier skuespilleren og modellen.

Historien rommer sin egen bittersøte ironi: I 1995 fikk Isabella Rossellini til sin egen store skuffelse ikke fornyet kontrakten som ansikt for kosmetikkfirmaet Lancôme. Hun var blitt 42 år og «for gammel». Nå er Isabella 65 og har fått jobben tilbake.

Jeg sitter en halv meter fra henne i dagligstuen på et lite luksushotell i Stockholm, og så vidt jeg kan vurdere, har hun verken vært i nærheten av Botox eller skalpell. Isabella er velpleid og udiskutabelt fortsatt vakker, men det vil være en løgn å si at hun ser ung ut. Hun ville heller ikke bry seg om at man sa det.

Hvis dette beviser noe, er det at det er i ferd med å bli gammeldags å se rynkefascistisk på kvinner og alder, man risikerer å bli overkjørt av – tiden. Bildet av kvinner og alder er i endring. I takt med at Isabella har nådd en moden alder, er tiden interessant nok blitt moden for henne. «Gammel» er ikke hva det har vært.

Isabella sier selv:

– For meg er dette en fantastisk historie. Det er det faktisk for alle kvinner, og det var derfor jeg gjerne ville tilbake.

Isabella hadde pensjonert seg. Hun hadde kastet seg over arbeidet på sin økologiske gård utenfor New York, lagde noen avantgardistiske videoer på si og kunne se tilbake på et rikt arbeidsliv som anerkjent skuespiller og godt betalt modell. Hun hadde ikke regnet med at hun skulle tilbake på arbeidsmarkedet, og i hvert fall ikke at hun skulle jobbe for Lancôme. «Skilsmissen» den gang var ikke lykkelig.

- Den daværende sjefen sa til meg at kvinner drømmer om å være unge, og at reklamen representerte denne drømmen – ikke virkeligheten. Så de måtte finne en yngre kvinne. Jeg var veldig skuffet.

Det var protester og debatt. Men slik ble det. Isabella Rossellini ble avløst av Juliette Binoche. Så ble hun mildt sagt overrasket da telefonen ringte for to år siden.

«Har du lyst til å komme tilbake?»

LES OGSÅ: Skuespiller Sofie Gråbøl overlevde kreften

– Ting har virkelig forandret seg

– Jeg sa: «Kan dere ikke fly meg til Paris, så kan vi sette oss ned overfor hverandre?» For kanskje forestilte de seg at jeg fortsatt så ut som da jeg var 42, men jeg var altså 63 da de ringte igjen. Så jeg fikk en avtale på en restaurant i Paris. Og der satt jeg og ventet da en motorsykkel med en kvinne kledd i svart kom kjørende. Da hun tok av hjelmen, veltet en manke av langt, blondt hår ut. Det viste seg å være Lancômes nye administrerende direktør Françoise Lehman. Jeg hadde forventet en faderlig mann i 60-årene, og sa impulsivt: «Ting har virkelig forandret seg.»

På møtet fortalte Isabella hvordan hun var blitt byttet ut med begrunnelsen om at kvinner drømmer om å være unge. Til det svarte Françoise: «Det er ikke sant. Noen kvinner gjør det, men det er ikke noe imperativ for alle kvinner.»

– Så sa jeg: «Hvis du ansetter meg, graver du opp en kontroversiell historie. Hvorfor vil du ha den fram i pressen igjen?» De fleste bedrifter er jo svært forsiktige når det kommer til slikt. Hun svarte: «Vi gjorde en feil den gang, og det er vi nødt til å rette opp.» Jeg var så rørt at jeg begynte å gråte. Faktisk var det så enkelt. Og modig. Det som framsto som helt usannsynlig 20 år tidligere, var nå mulig.

– Er måten vi oppfatter kvinner og alder på, i endring?

– Ja, det tror jeg. Men kosmetikk- og motefirmaene beveger seg veldig sakte framover. Kvinner er mye mer åpne og parate enn industrien som representerer dem. Men med den kvinnelige sjefen er det virkelig en revolusjon. Ikke bare fordi hun er kvinne, men på grunn av hennes filosofi. Men hun kan ikke forandre for mye for fort, så jeg føler at jeg holder henne i hånden og sier: «Ok, la oss komme oss av gårde.»

LES OGSÅ: – Det er hardt arbeid å bli gammel

TENKER PÅ MOR HVER DAG: – Jeg nærmer meg min mors alder, og nå som jeg er så tett på, føler jeg at hun døde svært ung. Jeg tenker på henne hver dag, sier Isabella Rossellini om sin mor Ingrid Bergman, som døde bare 67 år gammel. Foto: Peter Lindbergh
TENKER PÅ MOR HVER DAG: – Jeg nærmer meg min mors alder, og nå som jeg er så tett på, føler jeg at hun døde svært ung. Jeg tenker på henne hver dag, sier Isabella Rossellini om sin mor Ingrid Bergman, som døde bare 67 år gammel. Foto: Peter Lindbergh Vis mer

Fotografert av 73 år gammel fotograf

Isabella sa også sin mening da det kom til det fotomessige ved henne som ansikt. En 20-år gammel fotograf som vanligvis fotograferer 20 år gamle kvinner, ville bli for «hardt arbeid», sier Isabella. Noe som resulterte at hun ble fotografert av Peter Lindbergh, som er 73 år og en internasjonalt anerkjent motefotograf.

– Som Diana Vreeland, som var moteredaktør i Harper’s Bazaar en gang, sa: «Det er ingen skjønnhet uten følelse.» Så jeg foreslo Peter Lindbergh, for han fotograferer folks følelser. Det finnes fotografer som fotograferer 65 år gamle kvinner som ligner på 55-åringer – og så retusjerer dem så de ligner på 45-åringer. Det var ikke det jeg ville. Det mener jeg er helt feil. Françoise var enig med meg. Det var derfor vi tok bildene med Peter.

LES OGSÅ: Derfor valgte det norske merket FWSS å bruke eldre modeller

Isabella mener at bedrifter som produserer skjønnhetsprodukter til kvinner, mangler noe helt vesentlig i sin kommunikasjon.

– At makeup er gøy. Makeup er leketøy for voksne. Jeg har en badstu på gården min. En gang i uken kommer venninnene mine på besøk, og så går vi i badstuen og legger ansiktsmasker og så videre. Tror vi at det kommer til å forandre verden? Nei, men det er morsomt, og det er rart, og det er nesten som å spise en fantastisk middag tilberedt av en god kokk. Det er den samme følelsen av tilfredsstillelse.

Isabella har ingen skjønnhetstips til andre kvinner. Hun snur spørsmålet, og sier:

– For det første må du spørre: Hva er skjønnhet? Hver og en av oss må definere skjønnhet. Jeg finner en glede i å være elegant og sofistikert. I den alderen jeg er i nå, betyr skjønnhet å være elegant og sofistikert. Det gjelder også mine omgivelser – mitt hjem. Og når det kommer til klærne mine. Det betyr mye mer for meg enn å prøve å se ung ut.

- Jeg prøver faktisk aldri å se ung ut. Jeg har gitt det opp, for vi blir alle sammen gamle. Jeg har den stilen jeg har, og andre har kanskje en annen. Det som er interessant for meg, er når du kan se tanken bak hvordan en person er kledd eller hvordan et hus er innredet. Hvis det ikke er en tanke bak, er det mindre interessant. Jeg må også si at mote- og kosmetikkindustrien har en tendens til å diktere, og du kan tydelig se de menneskene som blir usikre og prøver å adlyde. For meg er ikke det definisjon på stil. Stil er at du best mulig bruker den palett av instrumenter du har. Og så gjør du det som fungerer for deg selv.

LES OGSÅ: Blir sex bedre etter 40?

– Jobben var å være pen og holde kjeft

Da Isabella jobbet for Lancôme tidligere, levde hun etter det franske uttrykket: «Sois belle et tais-toi – vær vakker og hold kjeft.»

– Det var det som var jobben. Å være pen og holde kjeft. Den gang ble jeg aldri bedt om å gjøre intervjuer. Jeg var anonym. Navnet mitt sto ikke der når jeg gjorde en reklamekampanje. På det tidspunktet var jeg gift, og hver gang jeg skulle fotograferes, måtte jeg ta ringen av. Det var virkelig drømmen reklamen forsøkte å fange. En vakker kvinne. Anonym. Man forklarte at pene, anonyme kvinner var det som stimulerte fantasien til andre kvinner.

– Men med tiden er noe skjedd, forklarer Isabella. Flere og flere kvinner kom inn i mediebransjen, og de ville ikke bare snakke om bunnlinjen, de ville også snakke om modellene. Og Isabella begynte å insistere på å få vite noe om produktene hun skulle reklamere for. Være med på møtene. Besøke laboratoriene. Det var hun som fikk det siste ordet da parfymen Tresor skulle velges. Det var to alternativer, og den Isabella foretrakk, vant.

– Jeg fikk noe å si. Så det forandret seg fra «å være pen og holde kjeft» til at jeg ble en talsperson. Så var det over 20 år med ingenting, og nå er jeg tilbake. Sammen med sterke kvinner som Kate Winslet, Penélope Cruz, Julia Roberts og Lupita Nyong’o som også er «ansikter».

Det er plutselig det stikk motsatte av å «være pen og hold kjeft». Det er: «Snakk høyt! Definer deg selv!» Og det er den sanne utviklingen av hva kvinner faktisk drømmer om. De drømmer ikke om å være anonyme og vakre. De vil være sterke beslutningstakere.

Isabella kaller en spade for en spade, og det er befriende. Hvis ærligheten hennes av og til skulle få det til å rykke i noen i kosmetikkselskapet, så viser de det i hvert fall ikke. Ærligheten gjør henne troverdig. Hun har for eksempel et anstrengt forhold til antiage, og derfor er hun glad for at den nye kremen som er skapt for kvinner over 60 år, har mer fokus på glød. Det er glamorøst og elegant og stiller ingen krav.

– «Antiage» er virkelig et stygt ord, diskriminerende, for det snakker om kvinner som om det skal være en fast standard for hvordan en kvinne skal se ut, i stedet for bare å gi oss redskaper til å være elegante, uttrykke vår stil og leke.

Jeg er ikke motstander av bruken av antiage-produkter. Jeg vet at mange kvinner gjerne vil se yngre ut, og det er ok. Men jeg er imot selskaper som skaper komplekser hos kvinner og deretter tjener penger på det. Som sier til kvinner: «Dette er feil, og dette er i stedet slik du burde være …» Det liker jeg ikke. Jeg foretrekker positive signaler: Dette er for gøy, for å få deg til å føle deg bedre, for at du kan kose deg. Den stemmen. For kvinner har i sterk grand en indre, selvkritisk stemme. Djevelens stemme. Det er ikke fordi jeg ikke har den stemmen selv. Jeg ser ikke meg selv i speilet og sier: «Å, jeg har alt. Alt fungerer.» Som enhver annen kvinne ser jeg på meg selv og tenker: «Poser, grå, rynker, hals … ååååh!» Men jeg prøver å ignorere den stemmen, for det er en ond stemme.

LES OGSÅ: Lise Fjeldstad (77): – Jeg føler jeg står på startstreken til livet

Det var viktig å være tynn og intelligent

– Datteren min er 18 år, og det er tydelig at den generasjonen av vakre, unge kvinner stadig kjemper med utseendet.

– Jeg er enig. Jeg så det samme med min nå voksne datter. Og jeg trodde ellers at den generasjonen ville skli lett igjennom det og overvinne det. Da min datter var 18–19, var det utrolig overraskende for meg at hun var sånn: Ok, først og fremst er jeg tynn, resten tar jeg meg av etter hvert. Det var viktig å være tynn og intelligent, tynn og kultivert. Tynn var et kriterium som var absolutt viktig. Det er utrolig for meg, og det eksisterer fortsatt svært sterkt. Kvinner er veldig mottakelige overfor de greinene av vår kultur som stadig dømmer kvinner ut fra måten de ser ut på.

– Hvem definerer skjønnhet?

– Nettopp. Det er derfor jeg sier: «Slutt å gi meg regler. Gi meg verktøy, så jeg selv kan definere!» Men den selvkritiske stemmen hos kvinner finnes, og den er svært sterk. Sterkere enn hos menn. Når man er tenåring, er det selvfølgelig uunngåelig: Hvordan passer jeg inn, hvordan blir jeg uavhengig? Men den selvkritiske stemmen fra tenårene fortsetter hos kvinner. Heldigvis blir den mindre sterk med tiden.

Isabella husker en samtale hun hadde med den nå avdøde italienske journalisten og forfatteren Oriana Fallaci, som var en av hennes gode venninner.

Oriana sa til meg: «Bare vent til du oppdager hvor herlig det er å bli gammel. Da gjør du mer og mer det du selv vil!» Kvinner får alltid høre at de skal «please» og at de eksisterer gjennom andres blikk. At man eksisterer og har verdi som kvinne fordi noen synes at man er pen. Når du blir eldre, oppdager du at det er ting du ikke har fått gjort ennå. Og tenk hvis du dør uten å ha fått gjort det. Og så begynner du å gjøre det du selv vil.

Isabella møter stadig nye mennesker som husker Ingrid Bergman og synes at mor og datter ligner hverandre. Det kunne de ikke se selv når de sto side om side og kikket i speilet. Til gjengjeld har Isabella arvet noe av det mentale fra moren.

– En slags uavhengighet. Et uavhengig sinn. Vi kvinner får alltid høre at kvinner skal være vennlige og søte, og det var hun helt klart, men hun gjorde også det hun ville – uten å være hensynsløs overfor andre. Hun var forut for sin tid. Kanskje fordi hun var svensk og dermed sterk og uavhengig samtidig som hun levde på en internasjonal arena. Hun framsto svært avansert.

Ingrid Bergman døde 67 år gammel i 1982.

– Jeg nærmer meg min mors alder, og nå som jeg er så tett på, føler jeg at hun døde svært ung. Jeg tenker på henne hver dag. Datteren min har nettopp fått en datter, og min mor ville elsket å være oldemor. Hun ville også elsket min historie med Lancôme. Og det ville gledet henne å vite at jeg fikk en karriere og ble økonomisk uavhengig. Slike ting savner jeg å kunne fortelle henne. Eller, jeg forteller henne det faktisk, men jeg vet ikke om hun lytter. Et eller annet sted.

LES OGSÅ: Bloggere over 50 år med den kuleste stilen

LES OGSÅ: Derfor dropper eksmodellen å ta hormoner mot overgangsalderen

Til forsiden