UTSATT FOR NETTHAT: Da Isabelle Davodi fortalte om hva hun hadde opplevd under flyktningkrisen i Hellas, ble hun utsatt for et massivt netthat som holdt på å knekke henne psykisk. FOTO: Privat
UTSATT FOR NETTHAT: Da Isabelle Davodi fortalte om hva hun hadde opplevd under flyktningkrisen i Hellas, ble hun utsatt for et massivt netthat som holdt på å knekke henne psykisk. FOTO: PrivatVis mer

Netthat

Isabelle ble hetset på nett: - Jeg stengte meg inne i to måneder

En av ti nordmenn har blitt utsatt for trakassering på nett. Nå lanseres tre verktøy som skal bidra i kampen mot netthatet.

– Kampen mot netthat er viktig fordi hatet skaper et samfunn de færreste av oss ønsker, sier Isabelle Davodi (30).

Den tidligere Frøken Norge- og Top Model-deltageren har flere ganger fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli hetset på nett.

Med familie fra Iran handler hatet ofte om at hun ikke er etnisk norsk, men de verste kommentarene fikk hun i 2017 da hun kom hjem etter å ha jobbet ett år som kulturtolk for Leger uten grenser under flyktningkrisen i Hellas.

Isabelle takket ja til å delta i nyhetssendinger og lot seg intervjue i flere artikler, fordi hun ønsket å formidle inntrykk om menneskene hun hadde truffet og det hun hadde vært vitne til.

Men til tross for at historiene hun fortalte handlet om å redde liv, opplevde hun å bli møtt med hatmeldinger, trusler og kommentarer.

– Jeg hadde ingen politisk agenda, men forsøkte bare å gjengi den inhumane måten flyktningene ble behandlet på i Hellas. Den store kontroversen var at mange av flyktningene ikke ønsket å søke asyl i Hellas fordi de da i praksis takket ja til å bo på gaten. På grunn av landets økonomiske situasjon var Hellas ikke i stand til å ta vare på dem på samme måte som vi kan her i Norge, sier hun.

– Reaksjonene jeg fikk på nett handlet blant annet om at jeg var en terrorist som forsøkte å rekruttere flere terrorister inn til landet vårt. De blandet meg inn i sitt eget politiske syn om at det ikke burde komme flere flyktninger til Norge. Jeg fikk også høre at jeg ikke hørte hjemme her og at jeg burde dra tilbake dit jeg kommer fra, noe som i mitt tilfelle er Kjelsås, smiler hun.

Fikk en psykisk knekk etter hjemkomsten

Selv om hun i dag klarer å se på netthatet med distanse og ikke tar personene som utfører det seriøst, var situasjonen en helt annen da det stod på som verst.

Alt det triste hun hadde vært vitne til i Hellas, hvor hun blant annet hadde bistått i jobben med å identifisere lik i strandkanten, kombinert med det massive netthatet ble svært tøft.

– Alt dette skjedde i en periode hvor jeg allerede var ganske psykisk utmattet. Jeg hadde det ikke bra på grunn av den store forskjellen mellom hva jeg hadde opplevd i Hellas og den verdenen vi lever i her i Norge. Jeg stengte meg inne i nesten to måneder og ble sint og opprørt bare jeg så noen ha det bra, fordi det føltes så urettferdig.

– Å få disse kommentarene gjorde at jeg sank enda lengre ned og det er nettopp det som er så farlig med netthat. Du vet ikke hvordan kommentarene dine treffer personen på den andre siden. Hvis det er en veldig sårbar person kan det i aller verste konsekvens føre til at vedkommende tar sitt eget liv, sier hun.

Ville finne ut hvem netthaterne var

Med støtte fra venner og familie jobbet Isabelle seg gradvis tilbake til hverdagen igjen og i denne prosessen ble hun nysgjerrig på hvem alle disse menneskene som hatet henne var.

Da hun så nærmere på kommentarfeltene, viste det seg at de aller fleste var menn i alderen 40+.

Men selv om det ofte var menn som skrev de styggeste kommentarene, observerte hun at det var veldig mange kvinner som trykte «like» på kommentarene for å støtte opp om budskapet.

– Jeg tror mange bruker nettet for å få ut sin egen frustrasjon fordi de ikke har det så bra på innsiden. Nettet gjør det mulig for alle å ha en stemme og bli hørt, samt få et par likes. Dersom en person er ensom og har det vondt og ser at 20 andre liker og er enig i det han skriver, skaper det en slags tilhørighet fordi man deler den samme ekstreme meningen, sier hun.

For å stoppe mennesker som bevisst hetser andre på nett, mener hun det rett og slett må settes inn strengere tiltak for å stenge dem ute fra nettsidene og at vi alle må bidra gjennom å varsle.

Men til de som kanskje legger igjen denne typen kommentarer uten å tenke så mye over det, er budskapet hennes krystallklart:

– Les deg opp på emnet før du ytrer din mening! Jeg mener ikke at alle behøver å ha lik mening om alt, men jeg synes folk bør gjøre research før de uttaler seg om noe. Hvis ikke er det lett å videreføre uriktigheter som igjen kan føre til mer netthat.

– Som enkeltpersoner tror jeg vi kan bekjempe netthat ved å varsle de som kan slette slike kommentarer. Jeg tror ikke det hjelper å gå inn i diskusjonen, da det tydeliggjør splittelsen så mye mer og det begynner å handle om hvem som kan skrike høyest, sier hun.

Går sammen om å rydde opp i nett-søpla

Tirsdag 28. mai går tidenes første «Rusken på nett-aksjon» av stabelen, hvor mer enn 30 organisasjoner har gått sammen for å rydde opp i all søpla som oversvømmer kommentarfeltene på nettet.

Bak initiativet står No Hate som er den første norske organisasjonen som jobber mot netthat på fulltid. Leder og gründer, Preben Carlsen, forteller at netthat er noe som både rammer enkeltpersoner og samfunnet vårt på en gang.

– For enkeltmennesker som rammes utgjør netthat en trussel mot trygghetsfølelse og selvtillit, og vi vet at mange som utsettes for det sliter med angst og depresjoner. Dessuten blir de redde for å uttrykke sine meninger og dermed har vi også et samfunnsproblem som det er kjempeviktig å få bukt med, sier han.

– Etterhvert som mange ikke lengre tør å uttrykke seg, mister samfunnsdebatten mange viktige stemmer. Spesielt fordi minoriteter er de som rammes hardest. Resultatet blir at vi får en mindre mangfoldig samfunnsdebatt og dermed kan vi risikere å ta dårligere beslutninger for alle.

Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at 15 prosent av norske lokalpolitikere ikke vil ta gjenvalg til høsten fordi de ikke orker mer netthat. Carlsen mener dette er et dystert eksempel på hvor alvorlig netthat er for demokratiet vårt.

Andre undersøkelser viser at en av ti nordmenn har blitt utsatt for trakassering på nett og problemet er størst blant de unge. Hele en av fire i alderen 18-29 år har blitt utsatt for netthat, som for mange ender i dårlig selvtillit, søvnproblemer og angst.

Lanserer tre verktøy for å bekjempe netthat

No Hate er opptatt av å komme med konkrete verktøy for hvordan vi sammen kan bekjempe netthat og lanserer i forbindelse med Rusken på nett-aksjonen tre ulike løsninger.

Den første er et netthatfilter som de har utviklet i samarbeid med Telia og som kan installeres av alle som publiserer noe på nettet.

Med filteret installert får personen som uttrykker seg hatefullt en klar melding i det vedkommende skal dele meldingen, slik at personen får muligheten til å tenke seg om en ekstra gang før han eller hun deler. Filteret er allerede tatt i bruk hos bloggere som Martine Halvorsen.

– Vi må møte de som uttrykker seg hatefullt med en klar beskjed, med informasjon og saklighet. Hatefulle ytringer kan være ulovlig og straffbare, og dessuten rammer de mottakerne hardt. Det er mange som ikke forstår rekkevidden av det de skriver og de må ha veiledning, sier Carlsen.

Løsning nummer to er Netthatguiden som er en ressursside på nett som først og fremst ivaretar dem som rammes. Guiden viser blant annet vei i jungelen av hjelpetiltak, gir veiledning om hva man bør gjøre for å dokumentere tilfellet og gjør det enkelt å koble seg opp mot miljøer som kan hjelpe.

– Personer som rammes av netthat trenger hjelp til å finne den rette hjelpen. Netthatguiden har egne guider for barn, foreldre og voksne som er rammet av netthets. Den inneholder også informasjon som bør nå frem hos dem som driver med netthets, forklarer Carlsen.

Trenger voksne som vil være nettravner

Den siste ordningen heter Nettravnene og har som mål å hjelpe deg å ta del i den digitale oppveksten til barna.

Den skal organisere frivillige voksne i Nettravn-grupper som tar del i diskusjoner i sitt digitale nærmiljø for å gjøre Internett til et trygt sted å være for barn og unge.

Ambisjonen er å bidra til gode digitale møteplasser som forebygger at grupper blir utstøtt og mottar hatefulle ytringer. Nettravn-ordningen er utviklet i samarbeid med skoleverket og Kripos.

– Vi håper Nettravnene blir en naturlig del av den digitale oppveksten til barn og unge. Det bør være like naturlig at det er voksne tilstede i barnas digitale hverdag – som det er at de er tilstede i den fysiske hverdagen, sier Carlsen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: