Amputasjon

Iselin tråkket på glasskår - måtte amputere foten

En bytur med venninnene skulle forandre Iselins liv for alltid.

TILBAKE I JOBB: Iselin er i dag ufør, men har et stort ønske om å kunne jobbe 100 prosent igjen. FOTO: Privat
TILBAKE I JOBB: Iselin er i dag ufør, men har et stort ønske om å kunne jobbe 100 prosent igjen. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Det er sommeren 2018 og Iselin Danielsen (40) står sammen med venninnene sine på et utested. En person passerer dem bærende på flere øl, men er så uheldig at han søler drikke over venninnegjengen.

Iselins sko blir gjennomvåte, og det som skjer deretter skal forandre livet hennes for alltid.

En bitteliten glassbit fester seg nemlig i Iselins hæl idet hun tar av seg skoen for å tørke foten. Glasskåret er så lite at Iselin ikke oppdager det, men de neste dagene begynner foten hennes å verke. Hun oppsøker lege og blir satt på to antibiotikakurer etter hverandre, men blir ikke bedre.

– Den tredje gangen var moren min med meg og hun insisterte på at de skulle ta en røntgen for å se om det kunne være noe i foten, noe de skulle ha gjort med en gang med tanke på at jeg har diabetes. Først da oppdaget de den lille glassbiten, forteller hun.

Svevde mellom liv og død

Glassbiten ble fjernet, men det skulle vise seg at betennelsen allerede var så omfattende at den var vanskelig å behandle. Etter nok en virkningsløs antibiotikakur, blir Iselin innlagt på Haukeland sykehus.

Planen var at hun skulle reise på ferie med sønnen, foreldrene og søsteren sin. Iselin, som hele tiden var optimistisk på at dette kom til å ordne seg raskt, vinket derfor farvel til familien sin med lovnad om at hun skulle komme et par dager senere.

I stedet måtte hun gjennom fire operasjoner og i en periode svevde hun mellom liv og død. Foreldrene hennes fikk beskjed om at de måtte avslutte ferieturen, fordi legene var redde for at hun ikke ville overleve.

Selv husker hun lite fra oppholdet på sykehuset, men et minne glemmer hun ikke: dagen da sjefskirurgen rådet henne til å amputere foten.

Hvis hun ikke gjorde det, var risikoen stor for at hun aldri ville kunne gå igjen og leve med store smerter resten av livet.

– På det tidspunktet var jeg så utmattet at jeg bare ville bli kvitt smertene, så der og da gikk det nok mest inn på foreldrene mine. For meg var det mer en lettelse. Nå kunne jeg endelig bli kvitt smertene, få livet tilbake og begynne å bevege meg. Jeg hadde jo en sønn, så det eneste alternativet var å kjempe videre.

MÅTTE AMPUTERE: En liten glassbit var alt som skulle til for at Iselin mistet venstrefoten. FOTO: Privat
MÅTTE AMPUTERE: En liten glassbit var alt som skulle til for at Iselin mistet venstrefoten. FOTO: Privat Vis mer

Verre på grunn av diabetes

I en artikkel i Bergens Tidende har overlegen som var ansvarlig for behandlingen av Iselin på Haukeland sykehus, Håvard Dale ved seksjon for ortopediske infeksjoner, forklart at Iselins diabetes var en av flere årsaker til at det gikk så ille som det gikk.

Diabetes reduserer nemlig gjennomstrømmingen i kroppens små blodårer og svekker immunforsvaret, noe som fører til at infeksjoner hos diabetikere ofte får et alvorlig forløp.

En annen medvirkende årsak var at bakteriene som herjet i Iselins fot, var av den hissige sorten. I tillegg ble støtputen inne i hælen infisert. En hevelse i puten kan ifølge overlegen klemme av blodforsyningen og forverre infeksjonen.

Komplikasjoner i etterkant

Fem måneder etter den skjebnesvangre kvelden på byen, ventet en helt ny hverdag hvor Iselin skulle lære seg å leve med en fot. Men rehabiliteringen skulle vise seg å bli vanskelig og hun har i etterkant tatt flere operasjoner på grunn av komplikasjoner.

Hun hadde blant annet et stygt fall med krykker, som førte til at operasjonssåret på amputasjonsstumpen sprakk opp.

– Da jeg kom ut av rehabiliteringen så jeg veldig positivt på alt. Dette skulle jeg klare! Man leser alle solskinnshistoriene om folk som løper maraton eller når høye fjelltopper, og det er både motiverende og kjempeimponerende. Men det er viktig å huske at dette ikke gjelder alle. For noen går det fort, for andre tar det lengre tid.

– Jeg satte meg mange mål. Noen har jeg nådd, noen jobber jeg med ennå og noen har jeg måtte endre etter hvert som jeg har lært min situasjon å kjenne. For meg har nøkkelen vært å være tålmodig, høre på rådene fra leger og ta tiden til hjelp.

– Man kan ikke tillate seg selv å gi opp, samtidig er det lov å kjenne på irritasjon, sinne og sorg. Det å miste en del av kroppen din er en stor sorg, uansett om det er en arm eller fot. Man mister det livet man så for seg. Det handler om å lære seg å akseptere den nye situasjonen og finne sin nye normal.

KREVENDE REHABILITERING: Etter amputasjonen måtte Iselin finne en ny normal. FOTO: Privat
KREVENDE REHABILITERING: Etter amputasjonen måtte Iselin finne en ny normal. FOTO: Privat Vis mer

Dårlig samvittighet ovenfor sønnen

Å miste en fot har gitt mange praktiske utfordringer i hverdagen. Sønnen Kasper (16) spilte håndball og Iselin var vant til å være en aktiv håndballmamma som fulgte opp på treninger og kamper.

At hun ikke klarte å følge opp sønnen i like stor grad som før, var vanskelig å akseptere.

– Hell i uhell var at jeg amputerte venstrefoten, slik at jeg fortsatt kan kjøre bil. Men i perioder har jeg ikke kunnet kjøre ham og det var tøft å be andre om hjelp. Jeg har alltid klart meg selv, så det har jeg kjent mye på. Jeg møter stadig nye utfordringer som jeg ikke har tenkt på tidligere. Alt fra små ting som å skifte sengetøy, til å gå ut og inn av bilen.

Iselin har delt ansvar for sønnen og samarbeider godt med barnefar og bonusmor. Som mamma har hun allikevel kjent på mye dårlige samvittighet over at hun ikke lengre klarer å gjøre alt hun klarte før.

– I perioder klarte jeg ikke stå opp om morgenen og lage mat til ham, fordi helsen min var så dårlig. Det å vise ham hvor svak jeg var, selv om han forstod det, var veldig vondt. For meg personlig har det vært det tøffeste med dette. Å føle at han i så ung alder måtte være den som tok ansvar hjemme og at jeg hele tiden måtte be ham om hjelp til det ene og det andre. Selv om han aldri har klaget, har det vært tøft allikevel.

– Han har nok bekymret seg en del for meg og fordi han har sett at jeg har falt, har han i perioder vært redd for å gå på skolen eller la meg være alene når han skulle til faren sin. Men han er veldig sterk og motiverende.

Gikk til psykolog

Kasper var også den som oppfordret moren til å fortelle om utfordringene sine i sosiale medier.

– Jeg hadde et stort nettverk, men var redd for å gå på butikken fordi folk ikke turte hilse på meg. Han oppfordret meg til å stå frem om hva som hadde skjedd, fordi det da ville bli lettere og det ble det. Først da jeg fortalte alt, turte folk å komme frem til meg. Det var jo ikke vondt ment, de visste bare ikke hva de skulle si.

Etter at hun mistet foten har hun jobbet mye med det mentale og hun gikk i en periode til psykolog fordi selvfølelsen hadde fått seg en knekk. Fra å være en veldig sosial og utadvendt jente, følte hun seg ikke lenger verdig.

– Jeg trodde at det eneste folk som ble kjent med meg ville tenke på var protesen, og det skjer av og til. Jeg har merket at det blir en hemmer hos noen, enten de vil det eller ikke. Man kan ikke styre hva man føler, så det gjør dem ikke til et ondt menneske.

Påvirker datinglivet

Hvordan hun skal håndtere singellivet har blitt hyppig diskutert med venner. Mens Iselin mener hun bør informere om amputasjonen før hun går på en eventuell date, mener venner at hun bør la menn få sjansen til å bli kjent med henne først, og heller si det etter hvert.

– De vil at jeg skal gi dem muligheten til å se hvilken person jeg er, om det er noe de liker vil de se forbi protesen. Men jeg føler dårlig samvittighet hvis jeg ikke sier det, så den biten jobber jeg fortsatt med. Jeg synes det er vanskelig å måtte fortelle folk om det og sette fokus på det selv. Nå har jeg jo skrevet om dette i mine sosiale medier, så de fleste får det med seg når de tar kontakt. Heldigvis er det veldig mange som ser forbi dette og ikke har et problem med det.

– Jeg har datet personer hvor alt har virket greit, men hvor protesen har føltes som en utfordring når de kommer til det intime. Det kan jo hende at det ikke var den egentlige grunnen, men om jeg blir avvist er det lett for meg å tenke at det var derfor.

TAKKER SØNNEN: Kasper (16) har vært en viktig støtte for Iselin i disse vanskelige årene. FOTO: Privat
TAKKER SØNNEN: Kasper (16) har vært en viktig støtte for Iselin i disse vanskelige årene. FOTO: Privat Vis mer

Ønsker seg tilbake i full jobb

Iselin er ufør, men for ikke så lenge siden kom hun ut i arbeidslivet igjen og nå jobber hun femti prosent på et kontor. Å komme tilbake i jobb har vært viktig for henne.

– Jeg er jo bare førti år og frisk ellers. Å gå hjemme er utrolig kjedelig. Det er ikke sosialt, og du får ikke brukt hodet på samme måte som du gjør når du går på jobb. Det å føle seg nyttig i samfunnet tror jeg er kjempeviktig for alle. Målet mitt er å klare å jobbe hundre prosent etter hvert. Jobben har hatt mye å si for selvtilliten og selvfølelsen min.

Før alt dette skjedde var Iselin veldig aktiv. Hun elsket å gå skiturer og hadde akkurat kjøpt seg en hund som hun dessverre måtte gi bort. Hun jobber fortsatt med å akseptere begrensningene.

– Du skal på en måte gjennom alle årstider. Sommeren hvor du ikke lenger føler at du kan gå med kort kjole og bikini, høsten hvor du ikke kan gå i fjellet slik du gjorde tidligere og vinteren hvor du ikke kan gå på skiturer. I vinter stod jeg på langrennsski for første gang igjen, men jeg jobber med å våge og gå i klær hvor protesen gjerne kan sees litt. Jeg er fortsatt ikke så trygg i meg selv at jeg klarer å slappe helt av med det.

– Heldigvis har jeg utrolig gode venner og familie som hele tiden pusher meg i rett retning og som støtter meg. De drar meg med på ting jeg i lang tid var bekymret for å prøve eller være med på. Jeg kan fortsatt ha bekymringer på grunn av protesen og om jeg vil være en belastning, men de har hjulpet meg med å legge det litt til siden.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer