NORGES MEST SEXY I 2012: Jacob Oftebro har fått velkjent fjes for tv-seere og kinogjengere i hele Norden. I 2012 ble han kåret til Norges mest sexy av magasinet Elle. Foto: Geir Dokken
NORGES MEST SEXY I 2012: Jacob Oftebro har fått velkjent fjes for tv-seere og kinogjengere i hele Norden. I 2012 ble han kåret til Norges mest sexy av magasinet Elle. Foto: Geir DokkenVis mer

Jacob Oftebro

Jakob Oftebro (30): - Jeg vil gjerne kalle meg en «flink pike»

Jakob Oftebro mener det er de flinke pikene som styrer verden om ti år. Og at han er en av dem.

Da den sjenerte tenåringen Jakob Oftebro (30) fortalte hjemme at han ville bli skuespiller, syntes pappa Nils Ole, selv med klippekort på norske scener og filmlerreter, at det var en dårlig ide. Sjelden har en pappa tatt så feil: Med base i København er Jacob blitt vår stigende stjerne i hele Norden. Han tilskriver det sin egen metode – der han har lært av de flinke pikene.

Jakob Oftebro haster smilende inn døra på Lorry i Oslo, og hilser vennlig mens han puster ut den siste frostrøyken. Han plasserer ryggsekken på en stol og synker ned i skinn­sofaen i en av de trange båsene. Jakob er i vinden om dagen, han er aktuell med tre norgespremierer: Norske «Birkebeineren», danske «Gullkysten» og svenske «Himmelen på jorden», oppfølgeren til «Så som i himmelen». 

– Jeg blir aldri tilfreds med det jeg gjør, fordi jeg alltid ønsker å utvikle meg. Jeg har lyst til å utfolde meg enda mer – og utfordrer meg selv til å spille i ulike sjangre. Spennet er ganske stort mellom humorserien «Hæsjtægg» og «Gullkysten», som er basert på en sann historie om slaveriet, for eksempel. 

Er du for streng mot deg selv?

– Ja. Jeg føler sjelden at det jeg gjør er bra nok, og presser meg vel litt for hardt. Jeg drømmer om å kunne legge meg om kvelden og kjenne at jeg er fornøyd med det jeg har gjort. Dét er det sjelden jeg gjør. 

Jakob kom inn på Statens teaterhøgskole som tidenes nest yngste elev, bare 18 år gammel.

Og da han hadde fullført studiene, søkte han seg inn ved Statens teaterkole i København og tok et ekstra år der. 

Det blir kanskje feil å kalle deg en flink pike, men er du en flink gutt? 

– Jeg vil gjerne kalle meg en flink pike. Jeg skjemmes ikke over å si at jeg gjør leksene mine. Da jeg flyttet til København, satt jeg og leste dansk fire timer om dagen – og takket være den innsatsen, kan jeg jobbe i Danmark i dag. Siden det danske og det norske språket har så mange likheter, er det lett å falle tilbake. Derfor fortsetter jeg å øve kontinuerlig. Det er jo litt ironisk å si dette siden vi sitter her nå, men jeg er ikke av den oppfatningen at man må gå på Lorry og drikke seg full for å finne fram til kunstneren i seg. Jeg er stolt av å være flink pike, sier Jakob, og legger til at det neppe er de tøffe gutta, snarere de flinke pikene, som styrer verden om ti år. 

I forkant av møtet vårt spurte vi om du synes det var ok at vi tok en prat med faren din (skuespilleren Nils Ole Oftebro), men du så helst at vi ikke gjorde det. Hvorfor det?

– Ville ikke du synes at det var litt rart hvis noen ønsket å ringe moren eller faren din før du skulle på blind date eller et jobbintervju, for eksempel? svarer Jakob. 

Du er ikke redd for å bli linket opp til pappaen din?

– Nei, jeg føler meg privilegert som har en familie som skjønner hva jeg driver med. De viser stor forståelse når jeg jobber mye, og de kan skjønne meg om jeg er frustrert eller lei meg. Det er ingenting som er gresk for dem når jeg snakker om arbeidet mitt. 

Men da Jakob fortalte at han ville bli skuespiller, svarte faren at han synes det var en dårlig idé. 

– Pappa har aldri rådet meg til å gå den veien. Da jeg likevel bestemte meg for dette, var han opptatt av at jeg måtte ville det, 110 prosent, fordi arbeidsmarkedet er så tøft for skuespillere. 

 – Jeg hører ikke til dem som mener at man må gå på kafe  og drikke seg full for å finne kunstneren i seg, sier Jakob – her på kafeen Lorry i Oslo. Foto: Geir Dokken
– Jeg hører ikke til dem som mener at man må gå på kafe og drikke seg full for å finne kunstneren i seg, sier Jakob – her på kafeen Lorry i Oslo. Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg var forbanna på mitt eget utseende

Sjarmøren

Da Jakob spilte inn «Gullkysten» i Ghana, hans første hovedrolle i en dansk film, ringte han hjem til både faren og bestekameraten. 

– Noen ganger, når man er usikker, trenger man å stikke fingeren i jorda. Da er det godt å ha mange å spille på. Jeg har også en kjæreste, en mor, en søster og veldig mange venner jeg kan ringe når jeg trenger det. 

Bestekameraten er skuespilleren Per Kjerstad, blant annet kjent som den kaldblodige morderen i NRK-serien «Øyevitne». Han forteller om en venn og et menneske som aldri slutter å imponere ham. 

– Det er noe helt spesielt med Jakob. Da han ble med meg til den lille bygda mi, Kjerstad i Nordland der jeg er oppvokst, flokket de seg rundt ham alle sammen. Jakob sjarmerte bestemoren min og resten av bygda i senk. Han er til stede, nysgjerrig og engasjert, i møter med mennesker. Dette er over åtte år siden, men i bygda snakker de fortsatt varmt om Jakob.  

Per forteller om et gulnet brev med mange fremmede frimerker som lå i postkassen hans for et års tid siden. Inni lå fire brevark, avrevet i kantene og skrevet på med gammeldags blekk. 

– Brevet var fra Jakob, sendt fra Afrika, mens han spilte inn «Gullkysten». Det var som å åpne et gammelt skattekart, og jeg ble så rørt. Tenk å ta seg tid til å handle inn det han trengte og å skrive et langt og personlig brev til meg, midt i en krevende hovderolleinnspilling. 

Jakob beskriver Per som den storebroen han alltid ønsket seg.

– Jeg er utrolig glad i ham, og nå som jeg jobber så mye og vi sees så sjelden, synes jeg det blir litt overfladisk å bare sende en sms eller en melding på Facebook. Midt i travelheten vil jeg at de som betyr noe for meg, skal vite det.  

Jakob minnes de første dagene ved Statens teaterhøgskole. Han var bare 18 år gammel, og følte seg som en drittunge. Klassekameraten Per var ni år eldre.

– Jeg fikk rollen som Alfred i «Lille Eyolf» av Henrik Ibsen. Jeg skulle spille at ungen min var død, jeg som bare var 18 år! – og fortsatt hadde vennene mine på russebuss. Da var Per der og «lånte bort» skuespiller- og livserfaring. 

Det er noe helt spesielt med Jakob, ifølge vennene hans. Han er til stede, nysgjerrig og engasjert, i møter med mennesker.  Foto: Geir Dokken
Det er noe helt spesielt med Jakob, ifølge vennene hans. Han er til stede, nysgjerrig og engasjert, i møter med mennesker. Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: Marie Blokhus er kåret til Årets gjennombrudd

Føler seg priviligert

Jakob har bodd i København siden han var ferdig ved teaterhøgskolen, og var i tre år ansatt ved teateret Mungo Park i Allerød nord for byen. Jakob var en av fem ansatte, og han beskriver det som en unik erfaring, der han fikk gjøre «alt». Nå for tiden holder han på med innspillingen av «Monster», et thrillerdrama av regissør Anne Sewitsky, som kommer på NRK i 2017. 

– Jeg har vært utrolig heldig, og jeg setter pris på å kunne jobbe i både Norge, Danmark og Sverige. Jeg brenner for et tettere samarbeid, og for at vi skal se og engasjere oss mer i det som lages i de andre nordiske landene. 

I fjor fikk Jakob Foreningen Nordens språkpris for sitt engasjement for nordisk språkforståelse. Jakob er språkentusiast, og er glad i å skrive også. 

Jakob og hans norske skuespillerkjæreste, Iben Akerlie, pendler ofte til Norge.

– Jeg har bodd mesteparten av mitt voksne liv i Danmark, men føler meg like hjemme her som der. Jeg har mange gode venner og kolleger i Norge også, som han luringen der, sier Jakob og blunker mot skuespillerkollega Aksel Hennie, som sitter og spiser burger sammen med et par kompiser ved nabobordet på Lorry. 

Når Jakob er i København, lengter han til Oslo, og når han er her lengter han dit. Det er litt som livet han er vant til fra barndommen, med foreldre som bodde hvert sitt sted. Da som nå syntes han at han var privilegert som hadde to steder der han følte seg hjemme, to hjem der det var godt å være.  

– Familien min, og de vennene jeg har rundt meg, er det beste jeg har i livet. De er det «prosjektet» jeg er mest stolt av.

Hva er det viktigste livet har lært deg om kjærlighet?

– Det er det jo helt umulig å svare på. 

Aktuell i en av hovedrollene i Nils Gaups storsatsing «Birkebeinerne». Han spiller også hovedrollen i den danske filmen «Gullkysten» og har en sentral rolle i svenske «Himmelen på jorden», oppfølgeren til «Så som i himmelen». Foto: Geir Dokken
Aktuell i en av hovedrollene i Nils Gaups storsatsing «Birkebeinerne». Han spiller også hovedrollen i den danske filmen «Gullkysten» og har en sentral rolle i svenske «Himmelen på jorden», oppfølgeren til «Så som i himmelen». Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg var så jævlig stolt!

De tøffe tenårene

Jakob ser ut av vinduet, ned i bordet, bort mot Aksel på nabobordet og videre bortover mot bardisken. Han vet ikke, men kommer på at det er klokt å nyte kjærligheten når man er så heldig å oppleve den. Og at man bør gi mer enn man tar. Og at en ikke skal forvente seg for mye av den. Da risikerer man å bli skuffet.

Og så er det viktig å nyte de lykkelige stundene

– Plutselig skjønner man at noe veldig bra er forbi. Det er ofte man ikke forstår hvor spesiell en periode egentlig var, før man ser den i retrospekt, sier han og smiler varmt før han tømmer kaffekoppen.   

Jakob prøver å minne seg selv om at den tiden han opplever akkurat nå, er en fin tid, kanskje til og med enda finere enn det han tror. 

KK nr 2/2016 er i salg fra fredag 15. januar.
KK nr 2/2016 er i salg fra fredag 15. januar. Vis mer

 Den tøffeste fasen i Jakobs liv så langt, var tenårene, som for så mange av oss.

– Tenårene er jo på mange måter smertefulle. Den ene dagen er den ene armen lengre enn den andre, og så begynner adamseplet å vokse. Jeg var sjenert, og hadde lyst til å bli voksen, fort. 

Det var tilfeldigheter som gjorde at Jakob ble med i et barne- og ungdomsteater. 

– På teateret var det flere som sa at jeg var god, og for første gang opplevde jeg å mestre noe. Skikkelig. Jeg trivdes ikke med å være tenåring, men teateret ga mening. Det var det eneste jeg synes var ordentlig gøy på den tiden.

Jakob skjønte at skuespillertalentet var noe han kunne utvikle videre, og han så en knaus han hadde lyst til å bestige. Han satset – og ble brått voksen. 

Akkurat som han hadde drømt om. 

Tekst: Kjersti Salvesen
redaksjonen@kk.no 

Dette portrettet står også i KK 2/2016.

 

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg: