FLYTTET TIL MONGOLIA: Jeanett er hjemme på Rognan i Nordland så ofte hun har mulighet, gjerne noen måneder i vinterhalvåret, men det er sitt nye hjemland som nå er hjemme.
FLYTTET TIL MONGOLIA: Jeanett er hjemme på Rognan i Nordland så ofte hun har mulighet, gjerne noen måneder i vinterhalvåret, men det er sitt nye hjemland som nå er hjemme.
å Følge Drømmen

Jeanett (28) solgte alt hun eide og flyttet til Mongolia

- Den friheten vi har i Mongolia, er helt fantastisk, sier Jeanett Helen Melbøe.

ALLERS.NO: Vi møter Jeanett Helen Melbøe (28), i Saltdal i Nordland. Sammen med sin mongolske ektemann Puujee (27) og sønnen Altan Storm (2) har hun vært på norgesbesøk i noen måneder.

Jeanett har jobbet i barnehage og Puujee har gått på norskkurs. Altan (som betyr «gyllen» på mongolsk) kalles Storm til daglig. Han har gått i barnehage og blitt godt kjent med den norske delen av familien.

Nå skal den lille familien snart tilbake til Mongolia, og Jeanett gleder seg til en annerledes hverdag langt fra det kavet hverdagen bringer når klokka styrer dagen.

Den lille familien: Norske Jeanett Melbøe lever et tradisjonelt mongolsk familieliv store deler av året, sammen med sin mann Purev-Ochir Sodnompil og deres lille sønn Storm.
Den lille familien: Norske Jeanett Melbøe lever et tradisjonelt mongolsk familieliv store deler av året, sammen med sin mann Purev-Ochir Sodnompil og deres lille sønn Storm. Vis mer

LES OGSÅ: - Det kom til et punkt der jeg tenkte: Var dette alt?

Det frie liv

- Den friheten vi har i Mongolia, er helt fantastisk, sier Jeanett.

Hun skjønner godt at ektemannen har lengtet hjem til hestene og sin egen gård. Selv om livet er enkelt, uten vann og strøm, bare med solcelle som leverer nødvendig strøm til lys og fryser, er det så mange andre fascinerende elementer i livet som fullstendig fri.

- Jeg er ikke så glad i struktur. Jeg liker å være min egen sjef, utvikle og skape noe, sier Jeanett.

Hun har alltid vært en rastløs sjel. Allerede som 19-åring vant globetrotteren i henne, og hun reiste tre måneder i Sør-Amerika. Senere ble det hele to år i Australia og Asia.

- Før jeg reiste, var jeg innom en bokhandel som hadde salg på The Lonely Planet-bøker. En av bøkene jeg kjøpte handlet om Mongolia. Dermed var drømmen født, og da det nærmet seg hjemreise i 2011 bestemte jeg meg for at dette landet skulle bli siste stopp på veien hjem.

Det ble et opphold som skulle forandre hele livet.

Hos nomadefamilien

I Mongolia jobbet Jeanett den første måneden som frivillig hos en nomadefamilie som drev med turistridning. Her hjalp hun til med rydding og stell av utstyr.

Med en hesteinteressert mamma har ridning alltid vært en del av Jeanetts liv, og nå kjøpte hun faktisk sin egen mongolske hest.

- Den kostet rundt 1400 kroner, forteller hun, og legger til at prisene har fordoblet seg på fem år.

Nasjonalparken – der vakre åssider, elver og skog omkranset stier, var som skapt for rideturer. Og ga mersmak. Hun ble også svært fascinert av gjestfriheten blant nomadene. De ønsket alltid velkommen inn i teltene.

- I Mongolia fant jeg en ro jeg ikke hadde kjent på andre steder jeg hadde vært, sier Jeanett.

- Folk er åpne. De ser ikke på deg som «hvit», og jeg følte meg straks som en del av dette folket.

EGNE HESTER: Den lille familien lever av hesteturisme, og har investert i sin egen flokk. Foto: Inger Ellen Eftevand Orvin
EGNE HESTER: Den lille familien lever av hesteturisme, og har investert i sin egen flokk. Foto: Inger Ellen Eftevand Orvin Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg visste ikke hva forelskelse var før jeg møtte Sonny

Hesteturisme

En av de andre frivillige var nettopp Purev-Ochir Sodnompil, til daglig kalt Puujee. Han ble en god venn. Tre måneder etter at Jeanett hadde reist hjem til Norge, ville hun tilbake til Mongolia. Og i hovedstaden Ulaanbaatar, sto Puujee klar til å hjelpe med alt det praktiske.

- Det var en stor frihetsfølelse å selge det jeg eide og flytte, sier Jeanett som fikk jobb som engelsklærer ved en privatskole. Elevene var i aldersgruppen 6–60 år, og kom gjerne med bestillingen «Lær meg å prate engelsk.»

- Her er det vanlig at folk kan enkeltgloser og grammatikk, men de kan ikke snakke, forteller Jeanett som heller ikke kunne kommunisere muntlig med andre engelsklærere på skolen.

Samtidig fortsatte hun å jobbe som frivillig med hesteturisme i helgene.

Få måneder etter tilbakekomsten til Mongolia ble Jeanett og Puujee et par. Nå begynte letingen etter et sted som kunne være deres. De ville ha et sted hvor de kunne drive med hesteturisme.

Til landsbygda

- I hovedstaden fikk jeg kronisk hoste på grunn av forurensningen. Jeg visste at jeg ville trives på landsbygda, så vi satte oss ned med et kart og fant et område som tilfredsstilte krav om skog, dal, elv og rimelig nærhet til flyplass. Så kjørte vi dit!

Det var som å komme hjem, syntes Jeanett. Og heldigvis for det unge paret var området ledig for forpaktning.

Gården ligger i Gachuurt, like ved Terelj National Park. Et bedre utgangspunkt for sin nye bedrift kunne de ikke ha funnet.

Jeanett og Puujee tok fatt på den store oppgaven det var å investere i nok hester til å drive forsvarlig. De måtte også få satt opp det det var behov for av overnattingsplass.

Tradisjonelt telt

Selvsagt falt valget på det tradisjonelle, mongolske nomadeteltet. I dag har de mulighet til å ta imot åtte overnattende gjester samtidig. Det er også satt opp utedusj og utedo, som er langt mer luksuriøst enn de tradisjonelle hullene i bakken. Alle bor i telt, eller ger, som det kalles lokalt. Til og med en ger-sauna har de satt opp, noe som slett ikke er vanlig i Mongolia.

Nomadeteltene bygges ved at gulvet legges først. Deretter møbleres teltet med senger og større møbler, hvorpå et rammeverk monteres over.

Flere lag med ull og vindtett materiale holder den verste kulden ute vinterstid, vedovnen i midten sluker mye ved og kull når kulden kryper langt under 30 minus i perioder.

Både Jeanett og Puujee bærer på en drøm om å kunne bidra slik at flere får nyte godt av deres skapertrang. En dag håper de at turistfirmaet, Dream Adventure Mongolia, skal gi nok avkastning til å hjelpe flere. Allerede nå ser de at interessen har vokst, og de får gode tilbakemeldinger.

NOMADELIV: Tradisjonelle mongolske nomadetelt. Jeanett og familien har også bygget et utedo etter norsk modell, noe som er ren luksus i Mongolia.
NOMADELIV: Tradisjonelle mongolske nomadetelt. Jeanett og familien har også bygget et utedo etter norsk modell, noe som er ren luksus i Mongolia. Vis mer

LES OGSÅ: Ferieforelskelse var den store kjærligheten

Hjelper barn

For en tid tilbake etablerte paret en veldedig organisasjon, «A chance to dream again». Målet er å få samlet inn nok penger til å bygge en «ger» i byen der svigerfamilien bor, og ansette folk til å ta seg av barn som trenger tilsyn og mat på dagtid.

Dette er et gruveområde, og slik Puujee nylig opplevde at hans bror gikk bort, er det mange pappaer som dør i gruveulykker. Jeanett forteller at mødrene ofte ikke har andre valg enn å låse barna inne i teltet for å jobbe til livets opphold. I den sterke kulden er barna hjemme alene med fyr på ovnen, og brann er ikke uvanlig.

- Det er disse barna, i alle aldersgrupper, vi gjerne vil gi et dagtilbud, forklare Jeanett.

For selv om skole i utgangspunktet er gratis, koster både utstyr og klær penger, så mange avstår fra å sende barna på skolen av den grunn.

Langpendling

Om familien i framtiden kommer til å pendle mellom Norge og Mongolia, er uvisst. Det er ikke bare å forlate så mange dyr i flere måneder.

- Kanskje blir det jeg som pendler, mens Puujee blir hjemme og tar vare på alt, sier Jeanett.

- Følg drømmen, ikke strømmen. Gjør det du har lyst til, ikke det alle andre forventer av deg. Våg å satse, det er ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden, men du vet jo ikke før du har tatt en titt. Vær sta, du vil alltid møte hindringer på veien. Stol på deg selv og det valget du har gjort, så blir motgangen lettere å bære, er rådene fra Jeanett.

Til forsiden