SEX ETTER SYKDOM: For Jeanette har veien tilbake til intimiteten vært lang, men helt vesentlig for selvbildet.  Foto: Sverre Chr. Jarild
SEX ETTER SYKDOM: For Jeanette har veien tilbake til intimiteten vært lang, men helt vesentlig for selvbildet. Foto: Sverre Chr. Jarild
Livmorhalskreft

Jeanette skulle ta tak i sexlivet etter kreften - det ble en skremmende opplevelse

- Det er fortsatt veldig hysj-hysj, selv i 2016, forteller hun. Hvem hadde trodd at hjelpemidler skulle bli redningen etter underlivskreften!

Hun våkner ør fra narkosen. Det er sjette gang strålingen har herjet med kroppen hennes, lagd brannsår i underlivet og brent bort kreftceller. Dette er den siste strålingen. 
En ung lege kommer inn med en rosa toalettmappe med turkis stripe på. Han er tydelig brydd. Oppi ligger en glasstav.

– Jeg ser den for meg ennå, sier Jeanette Hoel (32). – Den så ut som en sånn du lager hjemmelagde ispinner i. «Du må nesten bruke denne», sier han brydd. Det blir ikke sagt noe mer før han haster ut av rommet. Jeanette er så omtåket at hun knapt hører hva han sier. Moren sitter ved siden av henne og er bare lykkelig for at datteren overlevde narkosen denne gangen og. Jeanette legger toalettmappen med glasstaven til side.

Noen måneder tidligere, i slutten av august i 2009, får Jeanette store blødninger nedentil. Noe er veldig galt. 

- Jeg husker godt uttrykket til gynekologen, en litt eldre herremann. Han var så alvorlig. «Hmm … noe er ikke helt bra.» Den kvalmen som kom da han sa det … at noe ikke stemte. 

Etter fem lange dager ringer de fra sykehuset. Jeanette står inne på et lite toalett på jobben. «Det er livmorhalskreft», sier legen. «Når skal jeg dø?», er det første hun spør om. Legen mener det er en god prognose, men hun kan si med en gang at hun ikke kan få barn. De må fjerne den muligheten. Jeanette har spredning til lymfeknuter. De neste månedene handler om overlevelse. Hun får hard og intensiv behandling med stråling fem dager i uken i to måneder. 

KAN GRO SAMMEN: Jeanette opplevde å få brannsår i underlivet etter strålebehandlingen. Hvis du ikke behandler sårene/underlivet riktig i etterkant, kan du faktisk oppleve å "gro sammen" der nede, forteller hun.
KAN GRO SAMMEN: Jeanette opplevde å få brannsår i underlivet etter strålebehandlingen. Hvis du ikke behandler sårene/underlivet riktig i etterkant, kan du faktisk oppleve å "gro sammen" der nede, forteller hun. Vis mer

LES OGSÅ: Siw kom i overgangsalderen da hun var 35

– Jeg har ikke hatt kirurgi. De har fjernet kreften med en hestekur av stråling og cellegift, og de har fjernet mye av livmoren min med stråling, sier Jeanette. 

I slutten av november 2009 får hun beskjed om at behandlingen er vellykket og at de ikke kan se mer kreft. Jeanette har overlevd kreften, men strålingen har gitt kroppen store skader. Når hun og ektemannen skal ha samleie første gang etter operasjonen, går det ikke som forventet. Jeanette får store blødninger og smerte. Det gir vonde flashbacks.

– Det gikk ikke bra i det hele tatt. Det var akkurat som de kraftige blødningene jeg fikk da jeg først oppdaget kreften. Det var skremmende for oss begge, sier hun.

LES OGSÅ: Dette kan beskytte deg mot livmorhalskreft

Kan gro sammen i underlivet

På en rehabilitering senere lærte Jeanette tilfeldig hva glasstaven skulle brukes til og hvor viktig det var å bruke den.

– Det er en intim ting å snakke om. Jeg la den jo til siden og brukte den ikke. Når jeg etter en tid skulle prøve å få et samliv igjen og ha samleie, så var ikke det så vellykket. Det viste seg at jeg skulle brukt den staven for å unngå sammenvoksinger i skjeden. Du får store brannsår etter strålingen, og hvis du ikke jobber med å holde det åpent, gror du sammen i underlivet, sier hun.

Nå hadde det gått så lang tid at det var vanskelig å sette i gang. 

– Jeg og mannen min hadde vært sammen i 10 år før jeg ble syk. Selv om vi prøvde å være intime, så kom jeg inn i en dårlig sirkel. Kreften kom i underlivet og det var vanskelig å få et godt forhold til den delen av kroppen. Med massive strålinger, blodover­føring og helt fraværende matlyst, så er ikke forebygging av et fremtidig sexliv det du tenker mest på, sier Jeanette og påpeker hvor viktig det er at man får vite hva en sånn behandling innebærer, og hva som vil skje. 

- Du får store brannsår etter strålingen, og hvis du ikke jobber med å holde det åpent, gror du sammen i underlivet.

– Du får brannsår og tørre slimhinner. Ting fungerer ikke som før. Det er flere typer skader man får nedentil som det er viktig å få informasjon om. Man kan ikke forvente at ting blir som før. Det er viktig å få hjelp til å forstå det. Særlig etter behandlingen, når du skal begynne å ta tak i livet ditt igjen. Under selve behandlingen er du mest opptatt av å bare overleve, sier hun. 

Jeanette og mannen måtte den gangen finne hverandre på en annen måte. Finne en ny intimitet. 

– Dette er et område som fortsatt er veldig hysj-hysj, selv i 2016. Det er så viktig at det settes fokus på og at man kan snakke om det. 

LES OGSÅ: - Nå er livsgleden tilbake!

Man får et ensidig fokus i begynnelsen. Fokuset er på den syke, og hverdagen dreier seg naturlig rundt den som skal gjennom en krevende behandling. Men de pårørende trenger også hjelp, både for sin egen del og fordi det også gjør prosessen lettere for den syke, påpeker Jeanette.

– Når du går med dødsangst på vegne av din partner, så er det vanskelig å satse på det intime. Vår historie er ikke unik. Mange forhold ryker fordi man ikke finner tilbake til intimiteten. 

Jeanette og mannen gikk etter hvert til en sexolog for å få hjelp. 

ETTERLYSER MER ÅPENHET: Jeanette mener det er viktig for helsepersonell å snakke mer – og åpnere – rundt sykdom og sexliv. Foto: Sverre Chr. Jarild
ETTERLYSER MER ÅPENHET: Jeanette mener det er viktig for helsepersonell å snakke mer – og åpnere – rundt sykdom og sexliv. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

– Vi fikk råd om å gå ut sammen og flørte. Det kan skape litt mer interesse. Vi satte av tid til hverandre. Man må takle problemene og snakke om det som ikke fungerer, selv om det kan være ubehagelig. Det er om å gjøre å finne andre løsninger og alternativer. Da tenker jeg på hjelpemidler. Jeg var ikke klar over at det var så mye hjelpemidler som fantes, som ikke er av den vulgære typen, sier Jeanette. LES OGSÅ: Det er viktig at du tar regelmessige celleprøver

Vil ha mer åpenhet rundt hjelpemidler

I dag er Jeanette leder av Gynkreftforeningen. De har inngått et samarbeid med Kondomeriet i forhold til hjelpemidler. 

– Da er vi tilbake til glasstaven som gikk rett i søpla. Takket være at jeg har fått så mye innføring i hva hjelpemidler kan være, så har jeg begynt å bruke dem. Jeg ser at det faktisk er håp. Blødningene har begynt å avta, men det må følges opp jevnlig. Hvis man slutter med hjelpemidlene, jeg vil nesten kalle det trening, så er man tilbake. Da kommer det sammenvoksinger med en gang. Ting blir ikke som det var, men det er håp. Det er mange muligheter og jeg kan fungere mye bedre med den hjelpen. Og det er nok noe som uansett kan styrke et menneske, særlig i forhold til selvtillit. Hjelpemidler kan gi glede, men de kan også reparere, sier hun.

Jeanette slet selv med selvbildet, spesielt i forhold til egen kropp.

– Jeg hadde lett for å kle på meg mye om nettene. Det er jo ikke veldig spennende å ligge ved siden av en som har bobledressen på. Etter at jeg har begynt med hjelpemidlene og jeg har begynt å fungere bedre, så har det gjort mye med selvtilliten. Det er blitt slutt på nattantrekket. Og jeg har begynt å gå litt mer med skjørt. Kjole er neste fase. Jeg merker at det har gjort meg godt, sier hun. 

Før hun ble syk, trente Jeanette fire ganger i uken. Nå er hun så smått i gang igjen. Hun er klar over at trening gir bedre selvtillit. 

– Det blir ikke som før, men det skal jaggu bli nærmere enn det som var, ler hun. 

Redusert sexliv

En fjerdedel av dem som rammes av gynkreft (gynekologisk kreft) sier i en ny studie at de ikke lenger har noe sexliv.Lege, samfunnsmedisiner og sexolog Haakon Aars som har utført studien, mener det må settes av tid til å snakke om dette, og helsepersonell må uoppfordret snakke med pasientene sine om hva som skal til for å få tilbake et seksualliv.

– Å få tilbake et godt seksualliv er en del av rehabiliteringen etter kreft­behandlingen. Det er en viktig del av livet som må prioriteres høyere av helsevesenet, sier Jeanette Hoel.

Ifølge Aars er det ingen grunn til å legge bort seksualiteten, men man må kanskje legge bort samleie for en stund. Han mener at helsepersonell også må snakke med pasienten om onani og hvilke hjelpemidler man kan benytte og få støtte til.

Kilde: Afrodite nr. 1/2016 Vil du vite mer: Gå til gynkreftforeningen.no 

redaksjonen@kk.no. Jeanettes ektemann har lest og godkjent denne saken. Denne reportasjen står også i Kk nr 32, 2016

Til forsiden